Etter at katekismen fra 1958 har forklart hva messeofferet er, forteller den om kommunionen – i sitt hovedpunkt 78:
I den hellige kommunion mottar vi det evige livs brød
Dagen etter den første bespisning i ørkenen sa Jesus til jødene: «Det brød, jeg vil gi dere, er mitt kjød, til liv for verden.» Da kranglet jødene innbyrdes og sa: «Hvordan kan den mann gi os sitt kjød å spise?» Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: hvis dere ikke spiser menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, har det evige liv, og jeg vil oppvekke ham på den ytterste dag; for mitt kjød er i sannhet føde, og mitt blod er i sannhet en drikk» (jfr. Joh.6,51-58).
I den hellige kommunion mottager vi vår Herres Jesu Kristi legeme og blod, som spise til det evige liv. Himmelbrødet, som vi nyter her på jorden, er pantet på at vi engang skal oppstå og feire det evige livs måltid sammen med Kristus og alle hans helgener i vor Faders rike.
I den hellige kommunion forener Kristus, vor himmelske Herre, seg inderlig med oss, allerede her på jorden. Ved ham kommer vi også i den inderligste forbindelse med vor himmelske Fader. Fordi vi alle mottar det samme himmelske brød, det samme Kristi legeme, forenes vi også inderlig med hverandre. Den hellige eukaristi er Guds barns familiemåltid.
Gjennom den hellige kommunion forøker Kristus nådens liv i os og giver oss ny kraft til å leve som Guds barn og følge i hans, mesterens, fotspor. Han fyller os med sin kjærlighet til Faderen og til menneskene. Han renser oss for mindre synder, feil, forsømmelser og unnlatelsessynder. Våre onde tilbøyeligheter svekkes, og vi bevares for mange synder.
Ved mottagelsen av den hellige kommunion fullendes vår deltagelse i den eukaristiske gudstjeneste. Derfor er det Kirkens ønske, at menigheten ved hver messe også går til Herrens bord. Den som virkelig har vanskelig for å motta sakramentet, kan i hvert fall motta det på åndelig vis, idet han oppvekker en inderlig lengsel etter Kristus i sakramentet (åndelig kommunion).
Den som er i nådens stand, og som for øvrig er besjelet av en sann lengsel etter livets brød, kan daglig motta den hellige kommunion. Den som har mindre synder på samvittigheten skal først angre dem. Hvis han ikke angrer dem, er kommunionen ikke uverdig, men han mottager kun mindre nåde.
Den som har skilt seg fra Gud ved en dødssynd, må før kommunionen forsone seg med Gud i botens sakrament. Den som med vitende går til Herrens bord med en dødssynd på samvittigheten, kommuniserer uverdig og gjør seg skyldig i helligbrøde. Paulus sier: «Den som derfor spiser dette brød eller drikker Herrens kalk uverdig, forsynder seg imot Herrens legeme og blod – – – han spiser og drikker seg fordømmelse til, idet han ikke skjelner Herrens legeme» (1.Kor. 11,27-29).
Til ettertanke:
1. Hva er den hellige kommunion et pant på?
2. Med hvem forenes vi i den hellige kommunion?
3. Hvilke andre nådegaver får vi i den hellige kommunion?
4. Hva ønsker Kirken av de troende som deltar i messen?
5. Hva skal man gjøre når man vil gå til den hellige kommunion og har begått mindre synder?
6. Hva må man gjøre, når man på grunn av en dødssynd har skilt seg fra Gud og gjerne vil motta kommunionen?
HVA har Kristus lært oss om mottagelsen av hans kjød og blod?
Dagen etter bespisningen i ørkenen sa Jesus til jødene: «Det brød, jeg vil gi dere, er mitt kjød til liv for verden. Hvis dere ikke spiser menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Den, som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, har det evige liv, og jeg vil oppvekke ham på den ytterste dag; for mitt kjød er i sannhet føde, og mitt blod er i sannhet en drikk».
HVA mottar vi i den hellige kommunion?
I den hellige kommunion mottar vi vår Herres Jesu Kristi legeme og blod som føde til det evige liv.
HVA utvirker Kristus i oss i den hellige kommunion?
I den hellige kommunion forender Kristus seg inderlig med oss. Han forøker nådens liv i oss og gir oss ny kraft til å leve som Guds barn.
HVEM kan hver dag gå til den hellige kommunion?
Den som er i nådens stand, og som for øvrig er besjelet av en sann lengsel etter livets brød, kan hver dag motta den hellige kommunion.
HVA sier Paulus om den uverdige kommunion?
Paulus sier: «Den som. spiser dette brød eller drikker Herrens kalk uverdig, forsynder seg imot Herrens legeme og blod – – – han spiser og drikker seg til fordømmelse, idet han ikke skjelner Herrens legeme.»
Leveregel:
Aftenen før jeg går til messe, vil jeg spørre mig selv: «Skal jeg ikke også gå til kommunion i morgen?»
Helgenene lærer oss:
«Motta det ene brød, legemidlet til udødeligheten, motgiften, som gjør, at vi ikke dør, men har det evige liv i Jesus Kristus» (Ignatius av Antiochia). – «Ingen må gå likegyldig eller lunkent til kommunionen; alle skal være oppfylt av glødende iver og begeistring» (Johannes Krysostomus).
Forberedelse og takksigelse:
Til den hellige kommunion forbereder vi oss først og fremst ved oppmerksomt å ta del i messen. Vi hører med oppriktig tro Kristi ord, forener oss med Kirken i dens store lovprisnings- og takkebønn og frembærer vårt eget offer med Kristi offer til Faderen. Før kommunionen ber vi Kristus, Guds lam, om å forbarme seg over os.
Nå forbereder vi oss stille til kommunionen. Vi kan da spørre os selv:
1. Hvem kommer til mig? Jesus, min Herre og min Gud. Vi oppvekker tro og tilbedelse.
2. Til hvem kommer den store Gud? Til meg arme synder. Vi oppvekker ydmykhet og anger.
3. Hvorfor vil han komme? For å forene seg på det inderligste med meg og overvelde meg med himmelske gaver. Vi oppvekker håp, kjærlighet og lengsel.
Etter kommunionen skal vi forbli forenet med Kristus i inderlig kjærlighet, takke ham, lovprise ham og forelegge ham våre ønsker. Vi skal fordype oss i hans hjertes kjærlighet, sammen med ham helt overgi oss til Faderen og ta den beslutning i et og alt å oppfylle Guds vilje. – Jo bedre vi forbereder oss og takker Gud, dess rikere er nådens virkning i oss.
Samtale om troen:
Ofte spørres der: «Hvorfor rekkes kalken ikke til de troende?» – Og svaret er: «Det er ikke nødvendig. Selv om vi kun mottager Kristi legeme i brødets skikkelse, får vi dog del i det eukaristiske måltid og mottager Kristus helt og udelt, med kjød og blod, med legeme og sjel, med guddommelig som med menneskelig natur.» – Helt inn i middelalderen blev også kalken i reglen rakt til de troende. Senere er det, av vektige grunner blitt skikk i den latinske ritus, at altergjestene kun mottar Herren under brødets skikkelse.
Den eukaristiske faste:
Kirken foreskriver at vi av ærefrykt for alterets sakrament avholder oss fra spise og drikke før kommunionen etter følgende regler:
1. man skal avholde seg fra fast føde og fra alkoholiske drikke i de siste tre timer før kommunionen,
2. man må intet drikke den siste time, alminnelig vann unntatt,
3. syke har, enten de er sengeliggende eller oppegående, tillatelse til å innta medisin og ikke-alkoholiske drikke uten tidsbegrensning.
Det femte kirkebud:
Kristus har selv påbudt oss å motta den hellige kommunion. For å tilskynde de mindre ivrige til å oppfylle Kristi bud, byder Kirken, at alle troende som er nådd til fornuftens bruk i det minste ved påskefesten, og minst denne ene gang om året, skal motta det hellige sakrament. – Den hellige Pius X har inntrengende oppfordret til barns tidlige første kommunion og til hyppig kommunion.
Opgaver:
1. Finn i Salme- og bønnebogen noen bønner, som du kan be før og etter kommunionen.
2. Finn selv på en bønn du kan be før kommunionen.
3. Og på en takkebønn etter kommunionen.
4. Hvilke salmer kan man bruke ved kommunionen?
5. Tegn noen symbolske bilder som viser hen til eukaristien, f. eks. manna, pelikanen, aks og vindruer, fisken med brødkurven.