Også forordet til pastor van der Burgs bok om den hellige messe fra 1944 er ganske godt og klart formulert:
Den hellige messe er de kristnes hovedgudstjeneste, endelig opphøyet over ethvert alminnelig bønne- eller sangmøte, fordi Jesus ved den hellige messe kommer til oss i egen person og ofrer seg for oss på alteret under skikkelsene av brød og vin.
Jesu offer på alteret forherliger Gud mer enn alle englers og menneskers lovprisning til sammen. Med hvilken hellig glede og ærefrykt skal vi da ikke overvære den hellige messe? Ved andaktsfull deltagelse i Jesu offer oppfyller vi på den mest verdige måte vår plikt til å tilbe Gud og å takke Ham for hans velgjerninger. Messeofret er det mest virksomme middel til avvende syndestraffer og å nedkalle Guds hjelp over oss selv og andre, over levende og døde. Allerede gjennom profeten Malakias forutsa Gud at det er særlig ved det eukaristiske offer vi skal forherlige hans navn (Mal. 1,11).
Den hellige messe er det samme som Jesus gjorde aftenen før sin lidelse. På en hemmelighetsfull måte utgjød Han allerede da sitt blod for å fremstille og å frembære sin død på korset. I en sann betydning kan vi si at messeofret gjør selve korsofferet nærværende blant oss.
Fra apostlenes tid av har «alteret» (Hebr. 13, 10) vært midtpunktet i den kristne kultus. Den katolske messeliturgi er den dag i dag vesentlig den samme som i oldkirken. Det er den samme messeliturgi som ble brukt her i Norge på den hellige Olavs tid, og som våre forfedre lyttet til i Nidaros- og Stavangerdomen, liksom i de mange andre kirker omkring i landet.
Å, måtte våre annerledestroende brødre få øynene opp for hvilken skatt de har mistet, da man tok fra dem det hellige messeoffer.
Til veiledning for de kirkebesøkende vil vi først gi en forklaring av messebønnene. Deretter følger en utredning av Kirkens lære om messeofret (og om Alterets Sakrament i alminnelighet). I denne vil følgende punkter bli bevist:
* Jesus er virkelig nærværende i Alterets Sakrament
* Brødet og vinen blir til Jesu legeme og blod, mens brødets og vinens skikkelser blir bevart
* Den sakramentale forvandling fullbyrdes ved konsekrasjonsordene. Bare en gyldig vigslet prest har makt til å forvalte Alterets Sakrament
* Jesus har innstiftet Alterets Sakrament ikke bare som et måltid, men også som et offer
* I messeofrets frukter får vi mest del ved å motta den hellige kommunion (dvs. gå til Herrens bord). For å bli forenet med den hele Kristus er det ikke nødvendig å motta den hellige kommunion under begge skikkelser
* I et tillegg vil vi forklare de viktigste seremonier som anvendes ved den hellige messe – og angi grunnene til at presten ber messebønnene på latin
* Avslutning: Kom i hu at du helligholder hviledagen
Med andre ord er det klart at Den hl. messe både er et offer og et måltid.
A.
Korrekt, og offeret blir da selve den eukaristiske bønn (som er den største delen), og også offertoriet, prefasjonen og sanctus, og måltidet blir kommunionen (den betraktelig kortere del mot slutten).
Jeg er så heldig å ha snublet over 17 ulike( til nå) utgivelser av p J. van der Burg og flere tar for seg messen. Han forklarer det flott.