Jeg ryddet opp i mine mange e-poster i dag tidlig, og kom over siste nyhetsbrev til «Også vi er kirken», der redaktør Anne Helene Utgaard skriver slik i lederen – og det er virkelig et helt annet persoektiv på Kirken enn det jeg har:
Kjære lesere,
Fra alle kanter av verden lyder nå ropet om reformer i kirken. Hva skal til for at kirkens hierarki vil lytte?Katolske kristne forsøker å leve sitt liv under Åndens veiledning. Vi er Guds folk. Vi har noe å fortelle hierarkiet om våre tanker og erfaringer. Omkring i hele verden opplever katolikker at kirken framstår som stadig mer irrelevant i deres demokratiske og sekulariserte verden. Dens moralske veiledning gir ikke mening. Magisteriet bruker ekskommunisering for å disiplinere oss, men årsaken til disse tiltakene er ofte uforståelig, og Guds folk protesterer.
Det går en sterk bølge av fornyet klerikalisering gjennom kirken. Kristus sa at han var kommet for å tjene, ikke for å la seg tjene. Dette er også prestenes kall. Men nå er mange på vei opp på pidestallen igjen. Avstanden mellom Guds folk og dets tjenere øker. Men legfolk som ønsker å delta aktivt i lokalkirkens liv, føler seg mistenkeliggjort og passivisert. …. ….
Anne Helene Utgaard skriver: «Men legfolk som ønsker å delta aktivt i lokalkirkens liv, føler seg mistenkeliggjort og passivisert.»
Da blir det interessante – og viktige – spørsmål: Hvordan kan og bør legfolk delta aktivt i lokalkirkens liv? Sikter AHU til noe spesielt – kommer det frem andre steder i nyhetsbrevet?
Lederen fortsetter med å anbefale seminaret som ble arrangert 2. oktober, der man først hørte et foredrag av teolog Kari Elisabeth Børresen om «Kirkens kulturkollisjon: Gudgitte kjønnsroller mot sekulære menneskerettigheter»
Etter lunch samme dag tok man opp: «De mange skandalene med misbruk av barn har avdekket at det er et skrikende behov for en rekke reformer på mange områder i kirken. Men hvilke reformer kan vi som legfolk og grasrot i kirken håpe å være med på å framskynde? ..»
OVEK har sitt eget nettsted: http://ogsavierkirken.no