Fra Chile: Takk Gud!

Jeg fikk en kommentar fra en leser (Anna), som jeg heller legger her som et eget innlegg:

Hans Rustad på document.no har en post han kaller “Takk Gud” – om at den chilenske presidenten takket Gud for den fabelaktige redningsaksjonen – som nå er vellykket over: http://www.document.no/2010/10/takk_gud.html

I tillegg til å samstemme, takk Gud! er det flere interessante aspekter ved posten. Jeg har bitt meg merke i at document tilhører de stemmene som nå mer og mer ser ut til å beklage den omfattende sekulariseringen som foregår i vårt hjørne av verden. Document er kanskje mest opptatt av historieløsheten og det kulturelle tapet det innebærer, men også at befolkningen blir kunstig adskilt fra Gud og får en kunstig antagonisme mot Gud og samtaler om Gud. Gruveulykken i Chile har i så måte vært et nesten pedagogisk lærestykke. Ikke bare takket presidenten Gud, men også arbeiderne og deres familier, og alle andre gjorde det. TV-seerne fikk se arbeidere komme opp til overflaten med rosenkranser velsignet av paven om halsen. Mange av disse arbeiderne er kommunister og fagforeningsfolk – kommunismen og fagforeningen som politisk metode, men i det avgjørende er man praktiserende katolikk. En umulig konstellasjon i den hjemlige venstresides verdensbilde.

Posten minnet meg på noe jeg reagerte på under tsunamien for noen år tilbake. Kjell Magne Bondevik brukte uttrykket “denne meningsløse ulykken” om tsunamien. Jeg reagerte på det fordi “alle” i norsk offentlighet bruker begrepet “meningsløs” om store, farlige ulykker og naturkatastrofer. Bondevik, som den eneste blant det norske politkerkorpset som kanskje kunne ha sagt noe fornuftig om Gud, falt også ned på denne retorikken. Mener han, og andre, på denne klossete måten å trøste og si at offrene ikke har personlig skyld eller ansvar ved slike ulykker? Kan de i så fall ikke si det? Det meningsløse er jo å utvikle slik tom og hul retorikk når mennesker trenger trøst og oppmuntring. Eller er det livet, døden og farene i livet som rett og slett er blitt meningsløse for disse kommentatorene? Fordi nettopp fraværet av troen på Gud gjør ulykker meningsløse fordi folk er fratatt kunnskap og håp om det evige liv og å se sine avdøde igjen. Fraværet av Gud gjør det vanskelig å finne mening i fare og sorg, og gjør livet unødvendig vanskelig og tomt å gå videre på. Mens troen på Gud kan gi mennesker styrke til både å vokse på ulykker og å gå videre. Gudstroen gir selvsagt også gleden og feiringen et helt annet perspektiv.

Selvsagt får en slik post som den på document ymse kommentarer, men det er likevel interessant å merke seg en økende interesse for kristendommen, og hva troen på Gud egentlig innebærer. Siden vår egen, offentlige allmennutdanning ikke sørger for å gi borgerne allminnelig nøktern informasjon, virker det på meg som om folk er blitt flinke til å finne korrigerende litteratur via amazon oa. Og ikke minst blogger! :-)