Dette er siste del av Esters bok som brukes i Matutinbønnene; dronning Ester legger sin sak fram for kong Xerxes, jødene blir berget, og Haman blir selv hengt i den galgen han har bygd for sin fiende Mordekai. Også her er noe av teksten (første del) tatt fra den greske ester-boken (møtet mellom dronning og konge, som Händel beskriver så levende i sitt oratorium Esther fins knapt i vanlige norske bibler), men det resterende er fra Bibelselskapets vanlige utgave:
Den tredje dagen, da Ester sluttet sin bønn, tok hun av seg sørgedrakten og iførte seg på ny sitt dronningskrud. Da hun nå var kledd i all sin prakt og hadde påkalt den Gud og frelser som ser alt, tok hun med seg to terner og gikk av sted. Hun støttet seg på den ene, som det sømmer seg fornemme kvinner, mens den andre fulgte etter og bar slepet hennes. Hun var blendende vakker og så lykkelig ut. Hennes ansikt strålte av skjønnhet, men hjertet var tynget av frykt. Hun gikk gjennom alle dørene og trådte, så fram for kongen. Han satt på tronen, iført sitt kongelige skrud, som var helt dekket av gull og edelstener. Han så fryktinngytende ut. Da så han opp med verdig mine, og ansiktet ble mørkt av vrede. Dronningen sank sammen, blek og avmektig, og hun falt mot skulderen til den piken som hun hadde støttet seg på. Da forvandlet Gud kongens sinn og gjorde ham mild. Engstelig sprang han ned fra tronen og tok henne inn til seg. Slik holdt han henne helt til hun kom til seg selv igjen. Han trøstet henne med disse vennlige ord: «Hva er det, Ester? Ikke vær redd, jeg er jo din bror. Du skal ikke dø, for bestemmelsen gjelder bare våre underståtter. Kom hit til meg!» Så løftet kongen sitt gullsepter og la det på esters nakke. Han kysset henne og sa: «Fortell meg hva du har på hjertet.» Da sa Ester: «Da jeg så deg, herre, lignet du en Guds engel, derfor ble jeg slått av frykt for din herlighet. For du er så storslått å se til, og ditt ansikt er fullt av mildhet.» Men idet hun talte, falt hun bevisstløs om. Kongen ble meget engstelig, og alle tjenerne hans prøvde å trøste henne. (Så langt fra den greske Ester-boken.)
Da sa kongen til henne: «Hva har du på hjertet, dronning Ester? Er det noe du ønsker? Om det så er halve riket, skal du få det.» Ester svarte: «Dersom kongen så synes, vil jeg gjerne at du, herre konge, og Haman i dag skal komme i det gjestebudet jeg har stelt til for deg.» Da sa kongen: «Skynd dere og hent Haman, så Ester kan få sitt ønske oppfylt.»
Så kom kongen og Haman i det gjestebudet som Ester hadde stelt til. Mens de satt og drakk vin, sa kongen til Ester: «Er det noe du vil be meg om, skal du få det. Om det så er halve riket du ønsker, skal din bønn bli oppfylt.» Ester svarte: «Det jeg ønsker og ber om, er dette: Dersom kongen har godvilje for meg, og dersom kongen vil oppfylle det jeg ber om, og gjøre det jeg ønsker, så må kongen og Haman komme i det gjestebudet jeg vil stelle til for dere. I morgen vil jeg da gjøre som kongen sier.»
Så kom da kongen og Haman igjen til gjestebudet hos dronning Ester. Mens de satt og drakk vin, sa kongen også denne gangen til Ester: «Er det noe du vil be meg om, skal du få det. Om det så er halve riket du ønsker, skal din bønn bli oppfylt.» Da svarte dronning Ester: «Dersom du har godvilje for meg, konge, og dersom du synes det er rett, så unn meg livet fordi jeg ber om det, og unn mitt folk livet fordi jeg ønsker det. For både jeg og mitt folk er solgt til å bli utryddet, drept og utslettet. Var det enda bare til å være treller og trellkvinner vi var solgt, skulle jeg ikke ha sagt noe. Da ville ikke vår ulykke ha vært noe å bry kongen med.»
Kong Xerxes tok til orde igjen og spurte dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han som har våget seg til å gjøre noe slikt?» Ester svarte: «Det er en voldsmann og fiende, denne onde Haman.» Da ble Haman livende redd for kongen og dronningen. Kongen reiste seg i harme og gikk fra drikkelaget ut i slottshagen. Men Haman ble stående for å be dronning Ester om å spare hans liv; for han skjønte at kongen hadde satt seg fore å føre ulykke over ham.
Da kongen kom tilbake fra slottshagen til huset der gjestebudet ble holdt, lå Haman bøyd over den benken som Ester satt på. Da ropte kongen: «Vil du til og med gjøre vold mot dronningen her i mitt eget hus!» Ikke før var ordene ute av kongens munn, så dekket tjenerne Hamans ansikt. Harbona, en av de hoffmennene som gjorde tjeneste hos kongen, sa: «Se, ved huset til Haman står det en galge som er femti alen høy. Den har Haman fått laget til Mordekai, han som gjorde kongen så stor en tjeneste.» Da sa kongen: «Heng ham i den!» Så hengte de Haman i den galgen som han hadde reist for Mordekai. Og kongens harme la seg.