I Catholic Herald leser jeg om en konferanse som nå pågår i Praha. Forum 2000 arrangerer en konferanse som skal ta opp «Den verden vi ønsker å leve i», og tidligere president Havel åpnet konferansen ganske kritisk til vår tid:
At the opening of the conference. Mr Havel, an acclaimed playwright and essayist, gave a speech in which he deplored the global society, describing it as the “first atheistic civilisation”. This society, he said, preferred short term profit over long term profit, but its most dangerous aspect was its pride.
He described the pride as: “The pride of someone who is driven by the very logic of his wealth to stop respecting the contribution of nature and our forebears, to stop respecting it on principle and respect it only as a further potential source of profit.” …
“I sense behind all of this not only a globally spreading short-sightedness, but also the swollen self-consciousness of this civilisation, whose basic attributes include the supercilious idea that we know everything and what we don’t yet know we’ll soon find out, because we know how to go about it. We are convinced that this supposed omniscience of ours which proclaims the staggering progress of science and technology and rational knowledge in general, permits us to serve anything that is demonstrably useful, or that is simply a source of measurable profit, anything that induces growth and more growth and still more growth, including the growth of agglomerations. …»
OPPDATERING
Vårt Land nevner også dette (17/10) og viser også til en interessant artikkel i the Guardian.
«Vår civilisation går mot en katastrof» – er den oppsiktsvekkende og advarende tittelen, som KATOLSK OBSERVATÖR bruker som en introduksjon til den tidligere President i Tsjekkia, Václav Havel sitt viktige og vektige hoved-anførende i forbindelse med konferansen «Forum 2000» i Praha nylig, som Pastor Moi så flott henviste til på denne post.
I denne svenske, vel tilrettelagte oversettelse, har foredraget fått den form det så positivt fortjener vedrørende hans bitende samfunnskritikk. Forfatteren, dramatikeren og politikeren Václav Havel angriper her den ateistiske, globale, Vestlige sivilisasjons Gudløshet, dens materialisme og miljøfiendtlighet under årets konferanse.
For å låne noen ord fra en annen skribent i dette ærende; «Han angriper det Vestlige hovmodet i troen på at man sitter med den hele og fulle sannhet, at samfunnet kan planlegges som om det skulle være rasjonelle tekniske aksiomer, i mekanistisk forstand. Han etterlyser mysteriet, den menneskelige undringen over det uendelige og evige, og rører ved fundamentale eksistensielle spørsmålsstillinger i samtiden.» —
Samfunnskritikeren Havel vet så inderlig godt, hva ensretting og ateisme er for noe. Han har selv sett og personlig opplevd ved forfølgelse, hva kalde systemer uten menneskelig varme og ånd, kan frembringe av en «håpløshetens totalitet» – hvor mennesket som et naturens individ med sjel, forsøkes fullstendig utradert – til fordel for det utopiske; Anti-livets marxistisk-kollektivistiske mennesketype. Denne gamle svøpe må nu ikke byttes ut med en ny-modernismens hedonistiske svøpe, hvor materialismens forflatede egoisme ødelegger både mennesket og Guds natur. – Så derfor formidler denne ekte menneske- og naturrettsforkjemper sine visjonære tanker vedrørende dagens kaotiske og destruktive virkelighet. Og det på en meget overbevisende måte i form; betagende, reflekterende, ettertenksomt og varmt hengivende – for de evige mysterier som bør foredle oss alle. Han ramsalte kritikk rammer i særdeleshet de ansvarliges uansvarlighet; Altså store deler av dagens maktelite her i Vesten.
Den megetsigende tittel, som Václav Havels har satt på sitt eget foredrag er da også; «Ingenting er selvklart»…
En Takk til Katolsk Observatör, for sin godt tilrettelagte gjengivelse av hele foredraget på svensk, som altså kan leses her;
http://katobs.se/art_vaclav_havel_.html
Tor
Havel er ikke alene om å være bekymret over utviklingen i samfunnet. Jeg har selv merket meg hvor knallhardt, mørkt og kynisk det er iferd med å bli. Materialismen og troløsheten er store utfordringer. Men de er ikke umulige. Mange av oss er nok alt så for meget Marta og litt for lite Maria.
Samfunnet i seg selv burde sette seg ned mer, lytte og erkjenne Herren og hans skapeverk. Håper ikke jeg overdriver nå, men de gode gamle kristne kjerneverdiene er viktige å bevare så de ikke går inn i historiebøkene for så å forbli der.