Jeg har nå gått gjennom hele biskop Johannes Wembers skrift: Den katolske kirke og katolisismen, og det kan leses i sin helhet her (i pdf-format). Og i dette innlegget tar jeg med starten av hans 8. kapittel (de enkelte kapitler kan lettest leses her):
8. Bibelen. Overleveringen.
Det skal også sies noe om de to troskilder som kirkens læreembete er henvist til og øser av.
Bibelen eller den hellige skrift er Guds skrevne ord til menneskene i den forstand at bibelen er skrevet under den Hellige Ånds inspirasjon …. «Den hellige skrift er Guds og menneskenes verk, d.v.s. Gud som er hovedårsaken til den hellige skrift, benytter mennesker som «instrument» til å skrive. Herved tar Gud ikke bort menneskenes individuelle særpreg, som vi da også finner i bibelens forskjellige skrifter. Alle bibelens tanker og fakta er inspirert, men vi må være klar over hva bibelen vil lære oss og hva den ikke vil lære oss. Den vil lære religiøs sannhet og ikke f. eks. naturvitenskap.
Den annen troskilde er tradisjonen. Som troskilde er den eldre enn bibelen. Den eldste av det nye testaments hellige skrifter, den hellige Paulus’ brev til tessalonikerne, stammer omtrent fra året 51 e. Kristus. Til denne tid hadde Paulus og andre apostler allerede utført et stort misjonsarbeide og preket Jesu «glade budskap» = evangeliet. Det eldste evangelium – Matteus – er skrevet i tiden mellom året 61 og 63. Tradisjonen er ved siden av bibelen en selvstendig troskilde. Ved tradisjon (her menes den dogmatiske tradisjon som formidler Guds åpenbaring) forstår vi de åpenbarte sannheter som apostlene har mottatt av Jesus Kristus eller umiddelbart av den Hellige Ånd og forkynt, men ikke skrevet ned, selv om de senere skulle være blitt opptegnet. Tradisjonen er altså avsluttet med apostlenes død. Kirken kan derfor på ingen måte gjøre Guds åpenbaring rikere eller utvide den; kirken som er veiledet av den Hellige Ånd, kan bare sørge for en mere fullstendig forståelse av den guddommelige åpenbaring.
Selve bibelen vitner om tradisjonen. Jesu gjentatte oppdrag til disiplene om å forkynne evangeliet går ut på det muntlige og aldri uttrykkelig på det skrevne ord. (Tradisjonen kalles også Guds «muntlige ord» til menneskene i motsetning til Guds skrevne ord = bibelen). Hos Markus heter det: «Gå ut og forkynn evangeliet for all skapningen» (16, 15). Evangeliet det er Guds glade budskap, og det finnes ikke et eneste sted i bibelen som sier eller bare antyder at bibelen inneholder hele evangeliet eller at bibelen er den eneste troskilde. Et annet skriftsted hvor Jesus gir oppdrag til å forkynne (ikke å skrive) evangeliet er Matteus 28, 19 og 20: «Gå derfor bort og lær alle folk … og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere … » Apostlene har da også forstått sitt oppdrag slik at de var «tjenere av ordet» (Ap. gj. 6,6). Og Paulus sier at «troen kommer av at en hører, men at en hører, av Kristi ord» (Rom. 10, 17). Alle apostler har derfor også preket evangeliet, hare et fåtall av dem har skrevet. …