I går feiret vi minnedagen for pave Leo I – pave fra 440-461. Les mer om ham på katolsk.no, bl.a.: «Leo ble pave i en krisetid både for Kirken og keiserriket. Han var en energisk og målbevisst pave, og selv hans motstandere betegnet ham som en av tidenes beste paver, «løven (=Leo) av Juda stamme». Hele hans politikk og alle hans uttalelser var fylt av hans overbevisning om at den øverste og universelle autoritet i Kirken, opprinnelig gitt av Kristus til Peter, hadde blitt overført til enhver etterfølgende biskop av Roma. Leo påberopte seg da Matt 16,18. Som apostelens arving overtok paven Peters funksjoner, fulle autoritet og privilegier. …»
Han har sitt eget sidealter i Peterskirken, som vi kan lese mer om på NLM-bloggen, bl.a. følgende:
On the Calendar of the Ordinary Form of Roman Rite, November 10 is the feast of Pope St. Leo I, who died on this day in the year 461; his reign of slightly more than 21 years is the tenth longest in the history of the Papacy, and certainly on of the most important. His relics are in one of the altars of the Basilica of St. Peter, which faithfully maintains the tradition of decorating the various side altars on the feasts of the saints to whom they are dedicated. Over the altar stands the extraordinary relief sculpture of Pope Leo putting Attila the Hun to flight, one of the last works of Alessandro Algardi, a great rival of Bernini.