Slik (se over) beskriver p Arne Kirsebom på sin egen blogg Morgenbladets tre artikler om Den katolske Kirke. Han skriver også om hva de burde ha gjort:
… Jeg tror i sentrum av en betraktning av Kirken, må der være en betraktning av Kristus. Han er Kirkens grunnlegger og hun er hans brud. Kristus er det sanne mennesket, fordi han er mennesket unnfanget uten synd. Synd umenneskeliggjør mennesket prinsipielt sett. Derfor må Kirken til enhver tid blant sine mange oppgaver også gjøre oppmerksom på hva som er riktig og godt, hva som er ondt og galt. Ønsker man å kritisere Kirken, bør man påvise hvor hun svikter i å lære om riktig og godt. Gjør hun ikke det, bør man avlegge regnskap om hvorfor man kritiserer Kirken. En årvåken journalist burde ha denne egenskapen i sine intervjuer. …
Han skriver også slik om de mange henvisningene til Vatikankonsilet:
Det jeg undrer meg over er at det ikke blir påvist hvor i dokumentene fra Det annet Vatikankonsil det ønskes å oppheve sølibatet, ordinere kvinner, løsne ekteskapsmoralen osv. Det som står i dokumentene er det avgjørende, ikke hva enkelte kan ha tenkt på veien. …
P. Arne sier videre at han håper å få tid til å studere konsilets dokumenter grundigere for å «se hvilket belegg kritikken og reformkravene har i disse». Han vil nok finne at de aller fleste krav om forandringer ikke har noe som helst med konsilet å gjøre.
Manglende kunnskap, manglende forståelse og manglende vilje til å tegne noe annet enn et dystert bilde av en kirke, hvis de taler reformatorers sak. Å forandre noe bare for å forandre det, viser ikke bare at man har liten respekt for dets opprinnelse, men det bærer like mye preg av uvitenhet.
Å endre noe bare for å endre det er også kilden til alt som har gått galt i vår verden pr 2011.
Jeg har tenkt litt i denne sammenheng på følgende observasjon av Frank Sheed i hans book Theology and Sanity:
Everything exists because God called it into being from nothing and continues to hold it in existence. The formula for all created beings, from the speck of dust to the highest angel, is nothingness made to be something by the Omnipotence of God. Omit God from the consideration of anything or everything, and you omit the reason why anything exists and make everything forever unexplainable; and this is not a sound first step towards understanding. Omit God and you are left with that other element, nothingness: what could be less practical?
Og hva kan vel være mindre praktisk enn å utelukke Gud fra en betraktning av katolisismen?
Nå finnes det jo bedre og verre måter å se på ulike aspekter ved katolisismen selv når man insisterer på å betrakte det som en menneskeskapt religion. Og ut fra det inntrykket jeg får, så ser det jo ikke ut som om denne artikkelserien har valgt den ‘bedre’ måten, men noe av problemet er jo unektelig i seg selv at man som ikke-troende ofte tar utgangspunkt i at katolisismen nærmest bør være noe som bør formes til å være helt i takt med nåtidens samfunn og menneskenes heller flyktige meningsmoter uten klar referanse til den evige Gud og uten referanse til hva mennesket egentlig er skapt for og til.
Man burde imidlertid, som p. Kirsebom sier, ihvertfall til en viss grad kunne ta utgangspunkt i det, eller heller Ham, som Kirken selv definerer som det strålende sentrum for sin lære og for all den nåden hun forvalter. En journalist burde kanskje være villig til å ta hensyn til dette i det minste som en motpol eller som inspirasjon til kritiske spørsmål til dem som går mot hennes lære.
Det skikkelig tragiske er imidlertid når katolikker begår samme feilen ….
Tommy, det er kanskje overraskende populært å se på Vår Herre som en slags evig stereotypisk tenåring, hvis kritikk av autoriteter ikke først og fremst tok utgangspunkt i spesifike problemer og holdninger, som man riktignok alltid må være på vakt mot, og fant sted på bakgrunn av Hans mye høyere autoritet som Gud, men som først og fremst var interessert i å være i opprør mot autoriteter både for opprørets skyld og mot autoritet i seg selv. Dette er en holdning som ikke bare viser manglende modenhet men selvsagt også manglende kunnskap om Vår Herre, som påviselig gav sine apostler (Kirken) religiøs autoritet med utgangspunkt i sin egen autoritet. Men det gir jo en fiffig unnskyldning til en slags antiautoritær religiøs grunnholdning som ser autoritet utenfor hvert enkelt individ eller alternativt som annet enn resultat av en slags demokratisk avstemningsprosses (hvor resultatet i seg selv så blir en autoritet som om sannheten kunne formes etter flertallets mening) som et problem.
Det har vært nevnt her på bloggen at journalister bevisst eller ubevisst godtar det protestantiske kunnskapsparadigmet om en “kirke» når man skal omtale også den katolske Kirke. Jeg tror man her nærmer seg sakens kjerne. Ikke minst Morgenbladets siste artikler bærer preg av dette. Det finnes idag en enorm kunnskapskilde om den katolske Kirke på nettet, og informasjonen er bare et par tastetrykk borte, som det heter så flott idag.
Jeg har i mange år hatt i bakhodet tiden etter at Berlinmuren falt i 1989. Jeg hadde oppdrag for Treuhandanstaltprosjektet i Tyskland, da jeg meget overraskende fikk oppdrag om også å utarbeide den etiske standarden for forretningsdrift i Tyskland og Øst-Europa. Det er alltid utrolig hva man kan bruke en utlending til(sic). Vet å undersøke eventuelle referanser, fant jeg raskt ut at dette var pionerarbeid både i Europa og globalt.
Ved oppkjøp, salg, megling, industriutvikling etc. skulle nå bl.a. alle relevante opplysninger legges idagen, grundige analyser foretaes uoppfordret, uten å favorisere en bestemt part.
Når jeg leser Morgenbladets artikler tenker jeg at journaliststanden, og ikke minst teologer og filosofer, burde ha ikke minst det samme etiske nivå som forretningsstanden i Europa…