John Sonnen skriver at pave Benedikt i dag under onsdagsaudiensen mottok en ny tiara, laget i Bulgaria. Den ble overrakt av en gruppe katolske og ortodokse kristne. Les mer om dette her.
John Sonnen skriver at pave Benedikt i dag under onsdagsaudiensen mottok en ny tiara, laget i Bulgaria. Den ble overrakt av en gruppe katolske og ortodokse kristne. Les mer om dette her.
Jeg håper å se den i bruk!
Det gjør du nok neppe.
Å uttrykke «Ecclesia triumfans» ved å bære tiara gir vel ikke det signalet og bildet av Kirken som fremmer tilslutningen.
Jeg har ingen sterke meninger om paven bør bruke tiara eller ikke, Hans, men i seg selv har vel ikke dette hodeplagget noe med triumfialisme å gjøre. Man gjorde ganske mange ting på 60-tallet, som man gjerne kan gjøre om.
Det er spennende å se at Öst-og Vest-kirkene har närmet seg hverandre i de siste årene. Dette er et lite symbolsk eksempel på det. Vi håper tiaraen blir brukt, og ikke bare stöver ned.
Frasa ikke Paven under en høytidlig seremoni under det andre vatikankonsilet seg denne «kronen». Dere får unnskylde meg min utvitenhet, men er ikke denne kronen et ganske sterkt uttrykk for Kirken som tildeler både av jordisk og himmelsk legitimitet? – en slags keiserstatus
Tiaraen er et symbol på paveverdigheten. I oktober 2010 ble dette symbol igjen tatt inn i pavens segl, etter å ha vært erstattet med en vanlig bispelue (Mitra), da vår nåværende pave tiltrådte sitt embete. Sist en pave gjorde fysisk bruk av denne pavelige krone, var under kroningen av Pave Paul VI. I katolsk tradisjon, skal tiaraen, sammen med en del andre ytre tegn – bl.a. symbolisere den verdighet og myndighet, som Paven og hans embete representerer i sin kontinuitet.
I det pavelige segl, har tiaraen for øvrig vært implementert – som en del av pavens våpenskjold, til og med Pave Johannes Paul II. Det er således egentlig intet nytt under solen, når dette igjen vektlegges og derfor får fokus.
Det er mitt håp, at Paven nu også begynner å ta i bruk tiaraen. Symbolikk og seremoni er viktig for å opprettholde tradisjon og høytidelighet, så også hva gjelder det sakrale innhold, så vel som for den autoritet og autoritative stilling, som Paven skal ha på vegne av den kirke han er overhode for og, som Han så vel skal representere.
Tiaraen er forøvrig helt vanlig som et myndighetstegn både i Den ortodokse Kirke, så vel som hos en del andre kirkesamfunn, som anerkjenner Paven i Rom som sitt øverste geistlige overhode. Historisk, så ble faktisk pavedømmet en slags erstatning/videreføring for Det romerske riket, da dette kollapset og brøt sammen. Den seremonielle “pavelige tradisjon” har altså også røtter fra denne keiserlige storhetstid – og man kan således ta i betraktning, at Paven også er et statsoverhode – for Vatikanstaten.
Som kjent, har liberale/radikale elementer etter Det annet Vatikankonsil prøvd å minimalisere pavemyndigheten til en slags administrativ funksjon, hvor alle biskoper skulle ha den samme autonome myndighet (vi er alle like etc.). Slik sett, så må også bruken av tiaraen sees på som et steg på veien for å ta tradisjonen tilbake, og erkjenne Paven, som den øverste hyrde, og dermed øverste myndighet for Den katolske Kirke.
Og hvis noen “griner på nesen” over «pomp og prakt» – så betenk andre kroninger og storslåtte seremonier for samling, samforståelse og enhet. Den katolske Kirke har slik sett også denne tradisjonens funksjonalitet, i en verdslig fungerende verden – men, som en forberedelse til det evige riket, som jo ikke er av denne verden. Men dog, sannsynligvis ennu mere storslått, må man vel regne med?!
Tor
Jeg griner litt på nesa. Ikke av symbolets skjønnhet og historiske dybde. Men når Paul VI i påsyn av hele Kirken under det andre Vatikankonsilet satte kronen (en av dem for det er mange) på alteret for å donere det bort, ble det sett på som et sterkt og skjellsettende øyeblikk og symbol i Kirkens historie. Kirken tok konsekvensene av at det var en Kirke, ikke en fyrste-stat. Og etter hva jeg forstår er dette i tråd med både Johanne Paul II og Benedicts syn på saken. Kronen forblir et historisk symbol, men blir ikke i aktiv bruk. Det handler vel også om å skape kontinuitet.
Hvilke frukter bar dette «sterke og skjellsettende øyeblikk og symbol»? Kanskje at dissenterende biskoper og «periti» åpent gjorde opprør under kollegialietens fane? Er det mulig å se bort fra at den høyst reelle splittelse man ser i Kirken idag er et resultat av en hel rekke slike symbolske handlinger hvis følger blir forskjellige fra deres intensjoner? Hvis Den hl. far igjen tar i bruk tiaraen – hva han meget vel kan komme til å gjøre – vil det være et velkomment skritt på den lange vandring som må til før katolsk tro forkynnes og praktiseres i alle bispedømmer og sogn.
Meget spennende!
Jeg har selv lenge undret meg over at dette helt spesielle hodeplagget ble tatt ut av bruk. Slik sett gjorde H.H. Pave Paul VI noen ting jeg ikke var så rent enig i. Pavenkronen hadde nemlig en helt spesiell symbolverdi, som burde vi se i sammenheng med en stadig sterkere sekularisering i verden. Tiaraen består, ifølge engelsk Wikipedia, som har en lang artikkel om den gamle pavekroningsseremoni, av tre kroner. Disse skulle symbolisere at paven var «konge over alle konger». Dette vil hvertfall jeg tolke som symbolsk for at Kirken står over Staten (altså at paven står over kongen) – men hva nå, når paven ikke lenger krones til «kongenes konge»? Er det noe vi trenger i våre dager, er det å bremse ned sekulariseringen. Nettopp dét kan faktisk gjeninnføringen av tiaraen bidra til. Kanskje ikke så altfor mye i realiteten – men iallefall symbolsk. Symbolsk for at Kirken aldri vil la seg underkue av verdslige makter.
Jeg håper virkelig pave Benedikt XVI vil benytte seg av gaven og ta i bruk denne kronen. Han har iallefall ikke vært fremmed for å ta frem igjen den gamle camauro, så det er håp!
Paul VI donerte tiaraen til…..FN!
FN er et ormebol av gudløshet, frimureri, progressivitet, fostermordspromotering og sosial ingeniørkunst.
Det er FN versus Kristi sosiale kongedømme, dets negasjon.
Dette uvesen av en menneskelig institusjon mottok altså den pavelige tiara fra Paul VI.
Dersom Benedictus XVI faktisk tar i bruk den nye tiaraen, er det dermed en handling med langt mer enn symbolsk verdi.
[Dette var ganske voldsomt, Trond. Er det ikke også mulig å si noe positivt om FN, og overspiller du ikke dette ganske dramatisk? RED.]
Nordmenn må bli kvitt FN-fundamentalismen sin og blant annet se på den faktiske agendaen FN har. Vår egen fru Brundland har jo promotert alt fra prevensjon og feminisme til fostermord (eufemistisk kalt «reproductive health)» og FN presser f.eks U-landene svært hardt til å godta dette, legalisert sodomi med mer, slik EU(og FN !) presser Polen, Malta, Irland, de baltiske landene, etc til å legalisere de samme tingene. Jeg kaller bare en spade for en spade her, pastor.
Alt jeg har skrevet over kan leses om i ordinær presse. Et raskt søk på internett hjelper også.
Den eneste organisasjonen i systemet jeg kan si noe pent om, er Matvareprogrammet. De har ikke den agendaen resten av systemet har. Merk at jeg snakker om FN som organisasjon, og ikke om den enkelte medarbeider, Brundtland unntatt.
Dette er ingen politisk blogg, og jeg kommer ikke til å slippe inn flere kommentarer om FN.
Jeg må likevel innrømme at jeg ser på FN først og fremst som en organisasjon som jobber for fred i verden. Og pave Paul VI ga bort sin tiara i 1963 – det bør man heller ikke glemme.
Pave Benedict i sin tale til de forente nasjoner: «(…)The United Nations remains a privileged setting in which the Church is committed to contributing her experience “of humanity”, developed over the centuries among peoples of every race and culture, and placing it at the disposal of all members of the international community. This experience and activity, directed towards attaining freedom for every believer, seeks also to increase the protection given to the rights of the person. Those rights are grounded and shaped by the transcendent nature of the person, which permits men and women to pursue their journey of faith and their search for God in this world.»
Ingen grunn til å proklamere «slik er det» og sette Kirkens syn i parantes, ikke her heller.