Sist søndag (29. mai) markerte de eritreiske katolikkene i vår menighet Mariam Daarit, og da jeg spurte hva dette egentlig var, fikk jeg heftet dere ser over (på tigrigna og engelsk).
Det handler om en nonne i Frankrike som hadde visjoner møtte jomfru Maria flere ganger i 1830; hellige medaljer som ble laget, og en statue til minne om disse visjonene ble sendt fra Paris ogplassert i Keren, Eritrea (inne i et 500 år gammelt beobab-tre) og velsignet av den apostoliske vikaren av Abyssinia i 1881. På internestt kan man lese bl.a. om dette:
Keren, Eritrea
The most prominent site is the shrine of St. Mary of Da’arit popularly known as Mariam Da’arit (Madonna of the Baobab), about 2.3km to the north. The shrine is inside a large Baobab grotto, which was inaugurated by the fifth Vicar Apostolic Msgr. Touvier on July 18, 1881. Gradually “Mariam Da’arit” has become a popular open-air shrine, a sign of unity and religious devotion. Today the shrine encompasses an area of over 10 hectares where oranges, guavas are grown in orchards. On 29 May every year, there’s pilgrimage to the site, and hundreds of people congregate to dance and sing.
Og et annet sted:
In 1960 a religious house was opened in Keren, 91 km from Asmara. By 1965 this monastic house already had sufficient local vocations and a college was started for aspirants to the religious life. … the monks have the responsibility the for the shrine of Mariam Dearit. This shrine is a statue of the Virgin Mary that is inside the cavity of a 500-year-old baobab tree.
People have venerated Our Lady of Grace–Mariam Dearit–here since 1881. On May 29th tens of thousands of people, both come from all over Eritrea in pilgrimage to the shrine
The biggest miracle happened during World War II. Three Italian soldiers who were defending Keren were taken unawares by an English airplane and ran to look for cover. They ran to the cavity in the middle of the great baobab tree at the foot of the statue of Our Lady. The airplane dropped a large bomb which split the big tree and fell in the middle of the three soldiers who were hiding there. It made a hissing sound but did not explode. Even now you can see the big hole made by the bomb.
Dette er med andre ord en avlegger av en av Kirkens mest kjente Maria-åpenbaringer, se http://www.katolsk.no/biografier/historisk/kleboure
Takk for dette, Heidi. Det heftet jeg fikk startet ganske riktig med foretellingen om Zoë Labouré/ sr. Katarina, som vi leser om fra din lenke: «Den hellige Katarina ble født som Zoë Labouré den 2. mai 1806 i Fain-les-Moûtiers ved Dijon i Côte d’Or i Burgund i Frankrike. Hun var den åttende av de ti barna av den fattige, men selveiende bonden Pierre Labouré og hans hustru Madeleine Goutard. Hun mistet sin mor som 9-åring, og tre år senere forlot hennes søster Marie Louise hjemmet for å bli nonne i kongregasjonen Barmhjertige søstre. Mange av pliktene i hjemmet og på gården falt nå på unge Zoë. Hun utførte dem godt, men fra hun var 14 var hennes dypeste ønske å slutte seg til Marie Louise. … «
Eritreerne kunne ikke riktig foklare denne tradisjonen de hadde med seg fra sitt hjemland. Så langt har jeg heller ikke klart å finne ut hvorfor 29. mai er den viktigste dagen; Sr. Katarina hadde sin første visjon 1. juli 1830, statuen i Keren ved innviet 18. juli 1881. Det er likevel tydelig at 29. mai er den viktige datoen, uten at jeg (så langt) forstår hvorfor.