Slik er syndsbekjennelsen i den tradisjonelle messen

Jfr. sist innlegg om syndbekjennelsen (se her); slik er syndsbekjennelsen i den tradisjonelle latinske messen (her i norsk oversettelse). Man bøyer seg dypt når man sier den, presten sier den først og ministranten ber Gud miskunne seg over ham, deretter bekjenner ministranten/folket sine synder, presten ber Gud miskunne seg over dem og gir absolusjonen. Man bekjenner sine synder til Gud, til fem navngitte helgener og til alle, deretter ber man de samme fem helgener og alle om forbønn.

Denne syndsbekjennelse burde vi ha beholdt; jeg kan ikke se noe galt med den. (I Norge er vi tross alt heldige som nesten alltid bruker en nokså lik (litt forkortet) syndsbekjennelse, i flere andre land brukes bare de veldig minimalistiske alternativene.)

Jeg bekjenner for Gud den allmektige, den hl. Maria, alltid jomfru, den hl. erkeengel Mikael, den hl. Johannes døperen, de hl. apostler Peter og Paulus, alle hellige og for dere brødre (eller: deg fader), at jeg har syndet meget i tanker, ord og gjerninger: ved min skyld, ved min skyld, ved min store skyld. Derfor ber jeg den hl. Maria, alltid jomfru, den hl. erkeengel Mikael, den hl. Johannes døperen, de hl. apostler Peter og Paulus, alle hellige og dere brødre (eller: deg fader), be for meg til Herren vår Gud.

Den allmektige Gud miskunne seg over deg/dere, tilgi deg/dere dine/deres synder og føre deg/dere til det evige liv. Amen.

P. Den allmektige og nådefulle Gud + gi oss forlatelse og tilgivelse, og utslette våre synder. Amen.

Se dette også på latin, og i sin sammenheng HER.