Man tror nesten ikke sine egne øyne når man leser at snart 10 % av katoliske prester i Østerrike har skrevet under et opprop der de lover å være ulydige mot Kirken og sine biskoper. Flere konkrete ulydighets-temaer er nevnt under:
Over 300 of Austria’s 4,200 priests have pledged to take part in Aufruf zum Ungehorsam (Call to Disobedience), an initiative launched in June.
The Call to Disobedience document cites “the Roman refusal of a long-overdue Church reform and the inaction of bishops.” Priests who support the document pledge
* to pray for Church reform at every liturgy, since “in the presence of God there is freedom of speech”
* not to deny the Holy Eucharist to “believers of good will,” including non-Catholic Christians and those who have remarried outside the Church
* to avoid offering Mass more than once on Sundays and holy days and to avoid making use of visiting priests–instead holding a “self-designed” Liturgy of the Word
* to describe such a Liturgy of the Word with the distribution of Holy Communion as a “priestless Eucharistic celebration”; “thus we fulfill the Sunday obligation in a time of priest shortage”
* to “ignore” canonical norms that restrict the preaching of the homily to clergy
* to oppose parish mergers, insisting instead that each parish have its own individual leader, “whether man or woman”
* to “use every opportunity to speak out openly in favor of the admission of the married and of women to the priesthood”“The open call to disobedience shocked me,” Cardinal Christoph Schönborn of Vienna said in a July 7 letter, noting that many professionals would have “long since lost their jobs” if they had called for disobedience. Reminding priests that they had freely promised obedience to their bishop at ordination, he asked, “Can I rely on you?” ….
Simpelthen utrolig, men det kommer nok ikke til å skje noe som helst. Dessverre.
Dessuten bør kardinalen feie for egen dør også. Mange av hans episoder er velkjente. Han kan ikke forlange lydighet fra dem under seg når han selv ikke viser det oppover.
Trond har helt rett her. Kardinalen har problemer både oppover og nedover, og han har satt seg selv i denne håpløse situasjon.
Her bør vel Vatikanet gripe inn og det før dette blir en verkebyll ingen kan få stukket hull på.
Utrolig trist.
Jeg føler likevel for å peke på det faktum at en tilsynelatende håpløs situasjon ikke er umulig eller håpløs for Gud, men en absolutt pessimisme er dessverre heller ikke for de fleste noe som hjelper dem til å vie seg til den bønn og som skal til for at Guds nåde skal kunne bringe godt ut av denne situasjonen (ettersom Hans vilje som regel er at vi skal be for å få). Utrolig trist som det er, så kan det jo likevel hende at dette fører til at kardinalen eller Roma begynner å ordne opp i saker og ting i Østerrike – om vi utfører det arbeidet som faller på oss for å bringe godt ut av et onde.
Det er i Østerrike og Tyskland oppsosisjonen mot tradisjonell katolsk lære har vært sterkest i mange år nå – bl.a. gjennom organisasjonen «Wir sind Kirche». Det er nok et problem som ingen kan få slutt på på 1-2-3 – og jeg skal ikke våge å gi paven, eller kardinaler og biskoper, råd om hvordan de skal reagere overfor dette.
Østerrike er også mye mer (historisk og geografisk) enn kardinal Schönborn, og det er ikke særlig nyttig å legge skylden for dette (bare) på ham.
Kirsten: det er ihvertfall en god rosenkransbønneintensjon at Guds vilje skjærer igjennom. Det er jo Hans vilje som bør være vår rettesnor til enhver tid.
Det er neppe til å komme forbi at både primas og de andre biskoper i Østerrike med sine mange tvetydige utspill og halvkvedede viser om reformer, nytenkning og dialog har skapt et klima som er særdeles godt egnet for ulydighet, og det er derfor litt vanskelig å tro at denne siste ytring skulle komme som så stort et sjokk.
Kirsten: jeg ville ikke vente meg altfor mye fra kardinalens side….selv om jo intet er umulig for Gud.
«Det er neppe til å komme forbi at både primas og de andre biskoper i Østerrike med sine mange tvetydige utspill og halvkvedede viser om reformer, nytenkning og dialog har skapt et klima som er særdeles godt egnet for ulydighet, og det er derfor litt vanskelig å tro at denne siste ytring skulle komme som så stort et sjokk.
Kirsten: jeg ville ikke vente meg altfor mye fra kardinalens side….selv om jo intet er umulig for Gud.»
– Amen til det, Jansen!
«Eg kan nemna dømer i fleng», som Einar Førde sa.
All denne konsiliære newspeak og tvetydighet som har vært tonen i en årekke må bære skylden for det, slett ikke bare Schönborn. Det ville vært altfor urettferdig å hevde noe sånt.
Det er rett og slett slik at når offentlig dissens (dette er ikke noe nytt, for folk har hørt det fra prekestol etc i åresvis) aldri har blitt påtalt og straffet (utenom når tradisjonalister protesterer, selvsagt) og de eneste «straffer» som rammer ekstremdissentere som f.eks Küng er å bli fratatt en lærestol,(mannen er framdeles prest «in good standing» (!!!) så er dét et veldig dårlig signal å sende ut. Man har dialogisert og ekumenisert seg selv ihjel og respekten for autoritet og ortodoksi er lik null. Enkeltes naive tro på en slags «inkvisisjon» som tar affære i Kirken, er i beste fall håpløst rosenrød og rørende.
Nylig har også et sogn i Tyskland sluttet å kalle seg «katolsk», pga falsk ekumenisme og «inkludering av protestanter», for eksempel. Andrea Tornielli – en mann øvet i «romanitas» og som er MEGET velorientert – har sagt flere ganger nå at kirken i Tyskland og Østerrike står foran et skisma.
Kort sagt, så er det slik at dersom man aldri viser hvor skapet skal stå, så står det aldri der heller.
Det er kanskje til det beste at den delen av den katolske kirken som ikke lenger kan samle seg om sentrale katolske dogmer og trossannheter går ut og velger sin egen vei. Hvis det er slik at disse prestene nå sier høyt det de har tenkt og snakket om seg i mellom i åresvis, så tenker jeg det er bra. Så vet alle hvor de står hen. Så får vi håpe at de tar skrittet fullt ut, i troskap mot sin egen samvittighet. Denne delen av kirken i Europa er uansett (slik er det hvertfall i frankrike) en aldrende og grånende gjeng, om 20 år er de svært få. Det er ikke blant disse miljøene at kirken vokser. De er snarere en rest av en «statskirketradisjon» der kirkens rolle er å holde munn, ikke vekke anstøt og tilpasse seg i møtet med sekulære ideologier.
Vel Talt – fra Trond, Atle Jansen, Hallvard og Andreas!
Ytterligere kommentar unødvendig.
Tor
For Gud er ingenting håpløst. Det vet vi, og derfor må vi ta med kardinal Schönborn i våre forbønner nå i sommer. For den menneskelige hjerne virker derimot situasjonen akutt håpløs, og dessverre ekstra trist når vi vet hvordan hans forgjenger måtte avtre for noen år siden. Østerrike-Ungarns Habsburgerrike var i mange generasjoner en av støttepilarene i den katolske Kirken. Men hva har skjedd i Østerrike i de senere år ? Jeg har stillet spørsmålet til mange i Europa, men ikke fått noe godt svar enda. «Wir sind Kirche» har også sitt utspring i Østerrike. Paven og Vatikanet har gjordt det de har kunnet overfor kardinalen. Jeg kan ikke huske å ha sett Vatikanet gå så tydelig offentlig ut som da kardinalen blev irettesatt, slik at å skylde på manglende autoritet og ortodoksi knapt nok kan gjelde her..
Bare Gud vet hva som har skjedd der Hallvard, alt vi kan gjøre er å be og håpe at Herren selv vil rydde opp i dette så kirken i Østerrike og Tyskland kan bli mer samlet og så lydig som den skal og bør være.
Dette èr virkelig en prøvelsens og bønnens tid på så mange måter. Kanskje mer enn noensinne før.
«Dette èr virkelig en prøvelsens og bønnens tid på så mange måter. Kanskje mer enn noensinne før.»
Hvor i all verden tar du dette fra Tommy? Det er vel heller tvert imot skulle jeg tro – på svært mange områder. Jeg nevner i fleng motpave-epoken i middelalderen, paven som det franske kongedømmets vasall i senmiddelalderen, Kirkens absolutte nullpunkt i kjølvannet av Napoleontiden, osv, etc, ol. Belive me, i sammenligning blir denne saken knapt en storm i et eggeglass.
Det er noe tabloid over denne saken. Kanskje derfor deler av debatten er preget av moralsk panikk og elendighetsperspektiver. Det er en negativitet og fortvilelse i å gi etter for elendighetsperspektiver som jeg finner svært kontraproduktivt, og ikke spesielt fromt. Vi er Kirke-prester som er på kollisjonskurs med Kirkens dogmer og trossanheter. Bombe! Slutter meg til Andreas syn på saken.
Ingen negativ mening fra mine sider, men mener du at man ikke bør be-gå i forbønn for slike saker da? Skal jeg være veldig politisk korrekt så er denne saken lei og kjedelig uten at vi behøver å snakke om elendighetsperspektiver av noe slag.
Jeg er langt på vei enig med Anna, men det er tross alt litt overraskende at disse prestene selv forteller at de ønsker å være ulydige.
Tidligere mente de radikale at det var de som tolket konsilet korrekt, men nå som Den katolske Kirke langsomt, men sikkert er blitt snudd i konservativ retning, virker de mer desperate. Vi ser det samme mht den nye engelske oversettelsen av messen, der noen fortsatt ikke vil gi opp sine rasende protester – men jeg syns likevel denne desperasjonen er ny og noe overraskende.
Anna har helt rett når hun sier at det har vært svære problemer før. Jeg synes hun allikevel minimaliserer sakens alvor. Hvis 10% av Tysklands og Østerikes prester har skrevet under et dokument og forplikter seg til ulydighet er det meget alvorlig. Dette kan ha uante konsekvenser.
Det er alltid noen som siler myggen når det snakkes om tradisjonalister som er «ulydige», selvom det gjelder egentlig det å holde seg til prinsipper som Kirken har alltid holdt som sanne, og så når det kommer opp sånne saker som denne, som er ganske omfattende, da svelger de kamelen.
Tommy; vi skal selvfølgelig be, men denne sak krever pavens besluttsomhet. La oss da be for paven, at han setter skapet hvor det skal stå.