Vårt Land hadde i sin papirutgave i går en overraskende artikkel med overskrift «Paven hyller Luther», som i alle fall er en hel del bedre enn «Strides om paven tilga Luther», som NRK presterte å skrive et par dager tidligere – og som VL ser ut til å bygge på. Men VL skriver også uryddig ting som «Luther er på god vei inn i den katolske varmen …» etc.
NRK skriver bl.a. i sin artikkel:
… Etter besøket i Augustinerklosteret fredag har det startet en debatt om paven er i ferd med å rehabilitere Martin Luther og heve bannlysingen av ham.
Paven kom med uventet rosende ord om Luther under besøket og sa blant annet at «spørsmålet om gud» var «den dypt følte drivkraften» gjennom hele Luthers liv. Videre ble Luther hyllet av paven som «et stort vitne for troen» og at han var en «sann troende».
Ordene fra pave Benedikt XVI regnes som særlig viktige ettersom han, med sin tyske bakgrunn, er den første paven som har lest Luthers skrifter og kjenner godt til protestanter. …
Diskusjonen om katolikkers syn på Luther kommer etter et lite foredrag pave Benedikt holdt for lutheranere i Erfurt – samme dag som han deltok i en økumenisk bønnegudstjeneste samme sted, som jeg skrev om her. Hele pavens tale til «the Council of the Evangelical Church in Germany» kan leses her i engelsk oversettelse.
Catholic World Report skriver her om problemet enkelte har med å forstå hvorfor og for hva paven kan rose Luther og også dagens protestantiske kristne:
… But now here comes Pope Benedict XVI, a fellow German, visiting his homeland and speaking to German Evangelical Christians, i.e. Lutherans, as we call them here. The Holy Father seems comfortable talking about Luther with Lutherans, even talking with obvious regard and sympathy for Luther. Shocking?
Not to those who have followed the nuances of Catholic teaching on non-Catholic Christians as it has developed, especially as expressed in the teaching of the Second Vatican Council and in papal teaching since then. Not to those who are dissatisfied with a spiritual cold war among western Christians or who don’t need to refight the battles of the 16th century in order confidently and placidly to affirm their Catholic faith. And not to those familiar with Benedict XVI, theologian and pastor.
What stands out about Pope Benedict’s comments is how nonchalantly he talks positively about Luther, without betraying the slightest hint of a compromise regarding the fundamental issues dividing Catholics and Protestants. Someone might think, “Well, Pope Benedict knows this is not the 16th century. He knows that we should not treat Protestants today as if they were the original Protestants who broke with the Catholic Church.”
True enough. But Luther was the original Protestant. Pope Benedict shows how a Catholic can have a certain sympathetic reading of Luther, notwithstanding the same Catholic’s rejection of Luther’s repudiation of the Catholic Church. In this way, a Catholic can see what is most important when it comes to assessing Luther—not denying the problems with him but also not overlooking what Luther got right or demonizing him. …