Det ble skrevet i en kommentar på denne bloggen at den tradisjonelle dominikanske ritus ikke lenger ble feiret av vanlige dominikanere, bare av (tradisjonalistiske) grupper som har brutt ut av ordenen. Det er vel ikke helt korrekt, for denne gamle og særegne ritus har de siste fire år gradvis begynt å bli mer brukt.
Bildene under viser i alle fall denne ritus nylig feiret av dominikanere i Oxford – les mer og se flere bilder her.
Jeg kjenenr ikke mye til detaljene i den gamle dominikanske ritus, men jeg vet at når presten strekker ut armene i korsform (som han aldri gjør i den romerske ritus), er det rett etter konsekrasjonen, mens han sier:
Unde et momores, Domine, nos servi tui, sed et plebs tua sancta, ejusdem Christi Filii tui Domini nostri tam beatæ Passionis, nec non et ab inferis Resurrectionis, sed et in cælos gloriosæ Ascensionis. offerimus præclaræ majestati tuæ de tuis donis ac datis hostiam + puram, hostiam + sanctam, hostiam + immaculatam, Panem + sanctum vitæ æternæ, et calicem + salutis perpetuæ. – Vi minnes nå, Herre, vi dine tjenere og hele ditt hellige folk, den samme Kristi, din Sønns, vår Herres, salige lidelse. men også hans oppstandelse fra de døde og hans herlige himmelferd, og bærer fram for din opphøyede majestet av dine goder og gaver et + rent offer, et + hellig offer, et + lytefritt offer, det evige livs hellige + brød og den, evige + frelses kalk.
Eg var ein kort tur innom Blackfriars i september. Fekk omvising av Haavar Simon Nilsen, O.P., rett før han vart ordinert.
Jeg anbefaler å lese p Dominque Dye når det gjelder dette. Kanskje var det for lettvint å si at det «bare er tradisjonalistene som feirer etter denne ritus», men i realiteten forsvant ritet ut, med enkelte unntak ved Vat II. Men, det er alltid farlig å være for påståelig i sine utsagn. Mennesket spår, men Gud rår.
Sr Ragnhild Marie
Jeg leser mest engelsk (og ikke særlig mye mer enn overskrifter på fransk), og har lest de siste fire år at den tradisjonelle dominikanske ritus feires forholdsvis regelmessig i England og USA.
Jeg har også lest (akkurat nå husker jeg ikke hvor) at det var dominikanerne selv som ønsket å legge bort sin gamle ritus; det var ikke noe de måtte gjøre. Men nå i dag leser jeg at den dominikanske tradisjon er bevart også innefor rammen av Novus ordo:
«In 1973 a liturgical commission of the Order considered those elements of the Dominican rite should be preserved within the context of the New Roman Rite. It concluded that «it could in no way be asserted that the Order had lost its own rights regarding the Missal and Breviary» and other liturgical books. On this project, see Dominique Dye, «Le Rit Dominicain à la suite de la réforme liturgique de Vatican II,» ASOFP, 43 (1977): 193-275, and Vincenzo Romano «The Rite of Profession of the Order of Preachers,» http://www.australia.op.org/texts/romano_prof.doc (accessed 8/9/2007). This project would finally result in the Proprium Missarum Ordinis Praedicatorum, 2 vols. (Rome: S. Sabina, 1982-85), which provided propers for the Office in the first, and for the Missal and Lectionary in the second volume. No volume of the Dominican elements for Reconciliation, Anointing of the Sick, or funerals ever appeared.» (Sitatet er fra fotnote 113, helt nederst, på denne siden: http://www.newliturgicalmovement.org/2007/10/dominican-rite-requiem-for-all-souls-in.html )
Brukes disse dominikanske elementene i timebønnene og messene blant dominikanere i Norge?