Ikke lenge før jul hørte jeg at SSPX har mer arbeid i Norge enn jeg tidligere kjente til, også i Oslo, og at til og med mennesker jeg kjenner går i disse «Pius-messene». Det kom som et stort sjokk og en enorm skuffelse på meg.
Jeg ser det selv (selvsagt) som helt uaktuelt å ha noe samarbeid med SSPX, siden de jo står i et aktivt ulydighetsforhold til Den katolske Kirke, til paven og til den lokale biskop. Alle deres biskoper og prester er suspenderte a divinis og alt de gjør er uten tillatelse, dvs. forbudt
Jeg vil også legge til at dette skader arbeidet jeg og andre prester gjør for å gi tradisjonen (liturgisk og på andre måter) større plass i Kirken i vår tid og i vårt land. Noen katolikker som føler en viss tiltrekning til SSPX vil kanskje være uenig i en slik vurdering, men sett fra en katolsk prests synsvinkel er det opplagt slik. Spør oss gjerne hva vi syns.
Jeg mottok tirsdag kveld en kommentar til dette innlegget, som bl.a. inneholdt følgende synspunkter: «Dette synes jeg nok var en smule unødvendig harde ord … Fanatiske utlegninger med bruk av ord som «forbudt» etc. er ikke tjenlige for samholdet innen Den katolske Kirke. «Progressive» og liberale katolikker har så definitivt fått praktisere sine versjoner av modernismens relativisertemesseform, uten de store bannbuller og fordømmelse her i Europa gjennom ti-år. Så motkraften til relativistene må faktisk være der, om Kirken skal overleve sin to-tusenårige historiske misjon.
Vi er midt i Julefeiringen, og det er neppe tiden for refsing eller annen vrede, som «sjokk» eller «skuffelse» overfor medsøstre/ brødre, når man tross alt er forent i troens- og messefeiringens mysterium …»
Jeg tar ikke inn kommentaren inn sin helhet, men svarte forfatteren slik:
Jeg takker for kommentar til bloggen.
Men du ser bort fra det faktum (eller hva det i praksis betyr) at SSPX og alle deres biskoper og prester faktisk er suspenderte, og at de ikke har lov til å utføre noen form for prestelig eller sakramental tjeneste. Den katolske Kirke har også en disiplin man må følge – og ta alvorlig.
Jeg håper også at det ville komme til en forsoning mellom SSPX og Kirken, og da vil selvsagt situasjonen endre seg. Og da må også SSPX innordne seg en kirkelig autoritet, selv om jeg regner med de vil få ganske stor frihet.
Spesielt nå som den gamle messen er blitt frigitt, ser jeg det som svært uheldig at nye mennesker slutter seg til SSPX; det blir som en konkurranse mot de som feirer den gamle messen etter pave Benedikts forskrifter. Jeg har større forståelse for mennesker som har tilhørt SSPX over lengre tid; det kan være vanskelig for dem å bryte ut – i alle fall kan man forstå at de ønsker å vente til forhandlingene med SSPX og Vatikanet er ført til ende.
mvh
p Oddvar
Kjære p. Oddvar,
Er det ikke slik at Pavestolen deklarerte til slutt at disse biskopene ikke er ekskommunisert likevel? Dette er så forvirrende, og trist for oss som er tiltrukket av den ekstraordinære formen.
God søndag,
Isabel T.
Det er riktig at de ikke lenger er ekskommuniserte, Isabel, men gjør jo noe som ikke er tillatt, og de innordner seg ikke under de lokale biskopene, slik alle andre prester gjør og må gjøre.
Jeg skrev dette innlegget i 2011, og det viser mest min skuffelse over at noen mennesker jeg hadde samarbeidet med i Oslo om de tradisjonelle messene også hadde deltatt i SSPX-messer – og holdt dette skjult for meg.
Situasjonen for mennesker som ønsker de tradisjonelle latinske messene er jo også blitt en hel del vanskeligere i det siste, siden pave Frans og hans medarbeidere har strammet kraftig inn på de tillatelsene pave Benedikt hadde gitt.