I dag, 14. juli, feires den hellige Bonaventura i den tradisjonelle kalenderen, men i 1970 ble han flyttet én dag, til 15. juni – og feires ikke i år siden det er søndag. I de tradisjonelle tidebønnene leste jeg i dag følgende om Bonaventura til Matutin:
Born at Bagnorea in Tuscany, Bonaventure entered the Order of St. Francis of Assisi as a young man. Here he gave himself to study, and made such progress under his teacher. Alexander of Hales, that after seven years he publicly interpreted the book of Sentences at Paris, and gained the highest praise. He was a man of the greatest sweetness and humility, with a most ardent devotion to the Passion of Christ the Lord. When he was only thirty-five he was made Minister General of the whole Order. He carried out this office so prudently that he gained fame not only for his learning and holiness, but also for his diplomacy and skill. Because of this fame, Pope Gregory X made him Cardinal Bishop of Albano. He wrote many very learned works, not the least of which were his commentaries on the four books of the Sentences. He died at Lyons while the Council was in progress, at the age of forty-three. He was enrolled among the Saints by Sixtus IV, and Sixtus V gave him the title of Seraphic Doctor.
Katolsk.no skriver også grundig om den hellige Bonaventura, bl.a. dette:
Den intellektuelle Bonaventura understreket at en tåpes kjærlighet og kunnskap om Gud kunne være langt større enn menneskelig visdom. Som teolog var han mer augustinsk enn aristotelisk som Thomas, han understreket viktigheten av en følelsesmessig mer enn en rent rasjonell tilnærming til de guddommelige mysterier. Hovedtrekkene ved Bonaventuras teologiske tenkning finnes i hans kommentar til Peter Lombards «Sentenser» (Sententiae in IV Libris Distinctae) (Commentaria in Quatuor libros sententiarum Magistri Petri Lombardi) (1250-54), som dekker hele feltet av skolastisk teologi.
Mens han ofte var enig med Thomas i mange konklusjoner, var det også områder der de var uenige, blant annet Bonaventuras påstand om at verdens skapelse med tiden kunne bevises av menneskelig fornuft. Da Thomas en gang besøkte Bonaventura og ba om å få se det biblioteket som hadde sine store kunnskaper fra, trakk han et forheng til side og pekte på krusifikset: «Jeg studerer bare den korsfestede, Jesus Kristus». …