august 2012

Hva er egentlig et ekteskap? – fornuftsargumenter

Apologetikk, Generelt /

Leroy Huizenga skriver på FirstThings.com at argumenter mot homofile ekteskap, i samfunnsdebatten, egentlig ikke bør være fra Bibelen (i særlig grad). De vil ikke fungere, og de kan føre til at spørsmålet oppfattes som religiøst – noe det ikke er. Han siterer også noe Chicagos kardinal George skrev om dette nylig:

Cardinal George suggested on his blog, “It might be good to put aside any religious teaching and any state laws and start from scratch, from nature itself, when talking about marriage.” He then made the following points:

Marriage existed before Church and state. Therefore, “Neither Church nor state invented marriage, and neither can change its nature.”

Marriage concerns the physical complementarity of the sexes. “The sexual union of a man and woman is called the marital act because the two become physically one in a way that is impossible between two men or two women.”

Even though marriage precedes the state, the state has an interest in regulating marriage, which is a public institution, to the end of “assur[ing] stability in society and the proper protection and raising of the next generation of citizens.”

The Church is also interested in regulating marriage, “because Jesus raised the marital union to the level of symbolizing his own union with his Body.” For Catholics, at least, the harmony of reason and faith, of nature and grace, means that things that existed before Jesus Christ was ever conceived—water, bread, wine, marriage—can be raised to the level of a sacrament.

The Cardinal, then, claims that the State has a duty not to define marriage according to the passing fancies of the body politic at a given time but to protect marriage as a natural good preceding the State. The Church too has a double duty, as it is indebted not only to nature but also to revelation.

Because of the harmony of faith and reason, thoughtful Christians can speak of marriage in terms of both categories. …

Den hellige Teresa Benedikta av korset – eller vigilien for den hellige Laurentius

Katolsk, Liturgi /

Jeg – som leser de tradisjonelle tidebønnene, men oftest feirer messer etter den nye kalenderen – har i dag markert to helgener; den hellige Teresa Benedikta av korset, som også er en av vernehelgenene for Europa, og forberedt meg denne vigiliedagen til å feire den hellige Laurentius i morgen. De er begge viktige martyrer, men dette er også eksempler på at det bør bli en justering av de to kalenderne.

Dagens messe for den hellige Teresa Benedikta inneholdt bl.a. følgende:

Kollektbønn:
Herre, våre fedres Gud, da den salige Teresa Benedikta møtte sitt martyrium, førte du henne inn i fylden av kunnskapen om korset. Fyll oss med den samme kunnskap, og la oss på hennes forbønn alltid søke deg, den Høyeste Sannhet. Gi oss å forbli trofaste inntil døden i din kjærlighets pakt, den du tegnet med din Sønns blod til frelse for alle mennesker. Han som lever og råder …

Lesning – Hos 2, 14b.15b.19-20
Så sier Herren: Se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne. Der skal hun svare meg som i ungdommens dager, som den gang hundrog opp fra Egypt. Jeg vil trolove meg med deg for alltid. Jeg vil trolove meg med deg i rettferd og rett, i miskunn og barmhjertighet. Jeg vil trolove meg med deg i troskap, og du skal kjenne Herren.

Responsoriesalme – Sal 45, 11-17
Omkved: Hør, min datter, gi akt og bøy ditt øre.
Hør, min datter, gi akt og bøy ditt øre, glem ditt folk og dine fedres hus. Da vil kongen finne behag i din skjønnhet. Han er din Herre, fall ned for hans fot.
I all sin prakt føres kongsdatteren inn, kledd i gullvirket kledning. Hun føres frem for kongen i fargerik drakt. Hun blir fulgt av unge piker av sine venninner
Under jubel og glede ledes de inn i kongens slott. I dine fedres sted skal sønner komme. Du skal sette dem til fyrster over hele jorden.

Evangelievers: Halleluja. Kom Kristi brud, ta imot den krone som Herren har beredt deg for evigheten. Halleluja.

Evangelium – Matt 25, 1-13
På den tid fortalte Jesus denne lignelse til sine disipler: «Så kan himlenes rike lignes med ti terner, som kom for å gå brudgommen i møte; og alle hadde sine lamper med. Men fem av dem var uforstandige, og bare fem av dem var kloke. For de uforstandige tok nok lampene, men hadde ikke olje med; de forstandige derimot tok både lampene sine og kanner med olje. Men da brudgommen lot vente på seg, falt de etter hvert i søvn og sov til sist alle. Da, midt på natten, hørtes et rop: «Brudgommen kommer! Ut og gå ham i møte!» Alle ternene våknet og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige måtte si til de kloke: «La oss få litt olje av dere, for lampene våre slukner.» Da svarte de som hadde vist seg forstandige: «Nei, det blir ikke nok både til oss og til dere; dere må gå til kjøpmannen og hente noe selv.» Men mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk sammen med ham inn til bryllupsfesten. Så ble døren lukket. Senere kom også de andre ternene og ropte: «Herre, herre, lukk opp for oss!» Men han svarte: «Jeg har bare dette å si dere: Jeg vet ikke hvem dere er.» Våk derfor – for dere kjenner hverken dagen eller timen.»

Den hellige Dominikus – 4. august

Katolsk, Liturgi /


Den 4. august, sier nok mange, er det ikke 8. august? I den tradisjonelle kalenderen feires han fortsatt 4. august, mens i 1970 ble han flyttet til 8. august – og det er nok dette siste de fleste husker. katolsk.no har som alltid svar på hvordan merkedagene har utviklet seg:

… Dominikus ble til midten av 1500-tallet minnet den 5. august (dødsdagen 6. august er opptatt av Herrens forklarelse). Deretter ble han i 400 år minnet den 4. august, men fra 1972 minnes han den 8. august, da 4. august er dødsdagen for den hellige Johannes Maria Vianney. I Bologna minnes Dominikus fortsatt med pavelig dispensasjon den 4. august. …

Bildet øverst viser den hellige Dominukus’ grav i Bologna, der jeg var i 2006. Og i dagens tradisjonelle tidebønner leste vi følgende om Domunikus og bl.a. hans kamp mot vranglærerne:

Born at Calaruega in Spain of the noble family of Guzman, Dominic studied the liberal arts and theology at Palencia. At first he was made a canon of the church of Osma ; later he became the founder of the Order of Preachers. His genius and virtue were most conspicuous in the conversion of the heretics who were trying to pervert the people of Toulouse. He went to Rome and asked Pope Innocent III to approve and confirm his Order, and obtained this approval from his successor Honorius III. After seeing his efforts bring innumerable men to a religious and holy life, he bequeathed charity, humility and poverty as a solid heritage to his disciples, and fell asleep in the Lord at Bologna on the 6th day of August, 1221, while these words were being said : Come ye to help him, O ye Saints of God! run ye to meet him, O ye Angels! Pope Gregory IX enrolled him among the Saints.

Rapporter fra Kirkens lidelser i Romania

Generelt, Katolsk /

Michael Voris forteller i disse to videoene om hva som skjedde med de kristne i Romania etter at kommunistene overtok kontrollen. I den første videoen tar han opp litt mer generelt hva som skjedde i denne perioden:

I denne andre videoen fokuserer han spesielt på hva de gresk-katolske prestene måtte gjennomgå:

Santiago i Nidaros

Katolsk /


På bloggen Sta Sunniva av Selja leser vi interessant informasjon om at pilegrimer fra Spania kom til Nidaros for ikke mange dager siden:

Lørdag kom Sant Iago til St. Olavs by med brask og bram sammen med en stor gruppe spanske pilegrimer. Hele 183 spanske pilegrimer vandret den siste etappen til Nidarosdomen lørdag 28. juli, melder St. Olav katolske menighet i Trondheim. Pilegrimsgruppen hadde med seg et Olavskors etterfulgt av en statue av St. Jakob (Sant Iago, som apostelen heter på spansk).


I samme blogginnlegg leser vi ogsom om dette andre bildet: «St. Olav bekranses på Olsokdagen 29. juli 2012. Fire dager tidligere var det St. Jakobs dag. Da fikk pilegrimshelgenen St. Jakob sin krans (statue nr. tre fra høyre, nederst).»

Bønn for pave, biskopen og prestene

Katolsk /

Jeg har nå lagt ut enda noen siden fra Den katolske bønneboken fra 1944, SE HER – og hele boken (så langt i alle fall hele innholdsfortegnelsen ligger HER)

Det handler her om å be for pave, for biskopen og for prestene, og slik er bønnene for prestene og deres helliggjørelse:

Bønn for prestene.
Jesus, vår yppersteprest. Du bar fram offeret for vår frelse på Golgata, offeret av ditt hellige legeme og dyre blod. Gi rikelig nåde til våre prester, framfor alt nåde til verdig å bære fram messeofferet for de levende og de døde. Send dem ditt lys og din nåde når de forkynner ditt hellige evangelium, miskunn til å ta mot oss i botens sakrament og gi oss ditt hellige legeme og blod i den hellige kommunion. Gi dem også all den nåde de trenger til for å lære barna og ungdommen, trøste og styrke de syke og døende og hjelpe de sorgfulle og fattige. Gi dem til sist evighetens lønn for -trofast arbeid din vingård. Amen.

Bønnedag for prestenes helliggjøring. (Den første torsdag i hver måned blir en av disse bønner bedt etter messen.)

… Gi din Kirke prester som er gjennomtrengt av din prestelige nåde og sann prestelig hellighet. La deres hjerte være fylt av apostolisk iver og hellig kjærlighet til deg og sjelene. Helliggjør dem i deg, så de kan føre også oss til hellighet og evig frelse. La dem framfor alt i ord og gjerning være forbildet for oss i kjærlighet til og troskap mot Kirken, paven og biskopene.

Elskede Jesus, sign prestenes arbeid, offer og bønner, deres forkynning og sjelesorg i skriftestolen og ved sykesengen, i skolen og foreningene. Vern og verg dem mot alle farer som kan føre dem bort fra deres hellige kall.

Guddommelige Frelser, kall mange til preste- og ordensstanden. Vokt og helliggjør alle som vil tjene i helligdommen. Gi dem bønnens gave og offerånd, så de kan bli gode arbeidere i din vingård.

Gi også meg en sann troens ånd og ydmyk lydighet, så jeg alltid ser Guds stedfortreder i min prest og sjelesørger og villig følger hans lære.

Og du, saligste jomfru Maria, mor til vår yppersteprest, vær også en kjærlig mor for prestene. Ta dem i din varetekt og før både dem og oss til den evige herlighet. Amen.

Herre, gi alle avdøde prester den evige hvile. Og la det evige lys skinne for dem. Amen.

…
La oss be: Gud, til din ære og frelse for menneskenes ætt har du gjort din enbårne Sønn til den evige yppersteprest. Gi at de som han har kåret til tjenere for og utdelere av sine mysterier, kan finnes tro i utføringen av sitt kall. Ved ham, vår Herre Jesus Kristus. Amen.

Skroll til toppen