Bildet over viser fødeheimen på Bryne, som åpna i desember 1955, bare knapt to uker før jeg ble født (jeg trodde tidligere at den åpna sommeren -55). Huset ble bygd som legebolig i 1920, og i 1938 ble det kjøpt av Bryne og Time sanitetsforeninger. I noen år var det nokså uklart hvordan huset skulle brukes, før det i 1955 ble bestemt at det skulle åpnes fødeheim der – i åra før hadde alle barn på Jæren blitt født på sykehuset i Stavanger. Stavanger Aftenblad skriver mer om dette:
Før åpningen ble det foretatt en omfattende ominnredning. «Det ser ikke ut til at det er spart på noen ting for å få heimen så god som mulig. Over alt er det lyse og vennlige fager, og innredningen er meget smakfull», skrev Aftenbladet i en reportasje fra åpningen.
I første etasje var det to liggestuer, fødestue, bad, vaktrom, skyllerom, spebarnstue, kjøkken og spisekrok for betjeningen.
Alt på åpningsdagen mandag 5. desember 1955 kom den første pasienten til fødeheimen på Bryne. Heimen ble imidlertid ikke ordentlig innvidd, for det viste seg å være falsk alarm, og pasienten ble sendt hjem igjen i første omgang. Likevel skulle det bli innvielser nok.
I en reportasje om den siste julen på Fødeheimen i 1969 ble bestyrer Esther Stangeland intervjuet. Da var det født hele 7470 barn på fødeheimen siden oppstarten i 1955. Snittet var på rundt 530 unger i året, og bestyreren kunne fortelle at det fram til da aldri hadde gått galt. Noe av forklaringen var at de mest kompliserte fødslene ble sendt videre til sykehus, men fødeheimen hadde likevel en god statistikk å slå i bordet med.
I mai 1970 ble fødeheimen avviklet, og seks år seinere ble huset solgt tilbake til familien Eriksen.