Avisa Dagen meldte i går at Nina Karin Monsen er blitt opptatt i Kirkens fulle fellesskap, 2. februar 2013 i St Paul kirke i Bergen.
I 2009 fikk Nina Karin Monsen Fritt Ord-prisen for sin uredde stemme i offentligheten. Hun ble kjent som Norges skarpeste stemme mot det kjønnsnøytrale ekteskapet.
Men i ti år har hun lengtet etter et åndelig hjem, etter noen som kunne bære henne i striden. Nå har hun funnet husrom i St. Paul kirke i Bergen, og i likhet med kulturpersonligheter som Jahn Otto Johansen, Arne Berggren og Gerhard Helskog, har hun blitt katolikk. … …
Monsen vil nå arbeide for enhet mellom kirkene og fant det helt naturlig å velge det hun kaller moderkirken.
– Jeg skulle ønske det ikke var som mange kirker og menigheter av forskjellig slag. Den katolske kirke gir en høytid, i gamle dager da de styrte var det slik at alt det alle gjorde skulle gjøres for å ære Gud. Kirkene skulle være vakre og skjønne for å ære Gud. For meg er det helt naturlig å gå inn, sier hun. … …
– Hvordan tror du folk kommer til å reagere på at du har blitt katolikk?
– Nei, det er jeg litt spent på. Det er nok noen som reagerer negativt, jeg har fremdeles hørt noen si at paven er satan. Kristne er alt for flinke til å fordømme hverandre. Hvis jeg kan virke til noe med dette gjør jeg gjerne det. Kristen enhet er viktig. Jeg skal fortsette å slåss mot barnemarkedet og ekteskapet.
– Opplever du at du får større tyngde nå?
– Som filosof er jeg nå kommet inn i selskapet til kirkefedrene. De som har laget hele filosofihistorien eller åndshistorien var medlem i Den katolske kirke. Det passer jo veldig godt for meg.
Avisa har skrevet flere artikler om dette (se her), og i dag skriver de om flere menneskers reaksjoner. Bl.a. dette:
Pensjonert professor i europeisk kulturhistorie ved Menighetsfakultetet, Bernt T. Oftestad, har selv konvertert til katolisismen. Han mener det er flere grunner til at Den romersk-katolske kirke har appellert til intellektuelle. En av dem er at denne kirken i moderne tid har gått inn i filosofiske problemstillinger på en mer engasjert og selvstendig måte enn de protestantiske har gjort.
I våre dager mener Oftestad dette særlig kommer til uttrykk ved at kirken går i front mot «alle former for menneskefiendtlig modernisme». Han nevner abort og surrogati som to eksempler. Samtidig understreker han at en konversjon først og fremst er en religiøs prosess.
– Men det kan virke som om noen er tiltrukket av katolisismens tydelighet mens andre har sans for dens åpenhet?
– Den dobbeltheten er for så vidt interessant. Katolisismen er både romslig og fast på en gang. Den har en måte å fungere på som gjør at den har sin lære og sin kirkerett, samtidig er den engasjert av omsorgen for sjelene uten å oppgi idealene, sier Oftestad.
For noen norske konvertitter tror han valget har handlet om et oppbrudd fra pietistisk puritanisme, men han påpeker at katolisismen også har fromhetsretninger med mange av de samme idealene.
– Folks bakgrunnsmiljø spiller en veldig stor rolle. Men det er ikke slik at ved å bli katolikk, blir alt mye mer lettvint, sier Oftestad.