Avisa Dagen la sent i går kveld ut et intervju med vår egen biskop Eidsvig i forbindelse med paveskiftet. Man kan se og høre et intervju med ham her. Fra intervjuet trakk Dagen ganske tydelig ut det biskopen sa om sølibatskravet for prestene:
… I samtale med Dagen om hvilke egenskaper han håper den nye paven skal inneha, løfter han frem at han håper den nye paven skal ha en villighet til å diskutere sølibatskravet som påhviler ordinerte prester i Den katolske kirke.
– I den vestlige verden er det en prestemangel, både i Europa og tildels også Nord-Amerika. Det er på tide å ta opp endel prinsipielle spørsmål, det håper jeg den kommende paven er i stand til, sier Edsvig til Dagen.
Han understreker at den nåværende paven trolig ikke fant disse diskusjonene tjenlig, men mener at grensen for hva som er tjenlig å debattere vil flytte seg med en ny pave.
– Jeg kunne tenke meg at gifte prester, såkalte viri probati, folk som har et stabilt ekteskap god utdannelse, de har sin menighets respekt, at muligheten for at de kan bli prester blir diskutert. Jeg skal ikke ta et utfall for gitt, men tror diskusjonen kan være nyttig prinsipielt. …
Som eneste gifte katolske prest i Norge, finner jeg det ganske interessant. Men bortsett fra kirkene med østlig ritus, er alle de hundrevis (men ikke over 1000 til sammen) av gifte prester blitt ordinert etter at det er gitt dispensasjon fra paven selv, og jeg ser vel knapt for meg at dette nokså lille nåløyet kan åpnes opp så veldig mye.
Mangler det en prinsippiell diskusjon av sølibatet i kirken? Har på følelsen at temaet er blitt diskutert ut og inn og i mente.
Håper i det lengste at de fleste katolske prester i Norge prioritere rå tilbringe mer tid i skriftestolen fremfor å siite i møter der de diskuterer gamle sanger om igjen, omatt og omatt; at bispedømmet ikke vil sløse med kirkebidrag og kirkeskattepenger til reise, kost og losji der den dype hensikt er møter for møtets skyld; og at de troende i stadig større grad skjønner at legfolkets apostolat ikke handler om å delta i kaffeslabberas med kleresi og ordensfolk i de katolske salonger («not that there’s anything wrong with that»)
Andreas
Sist gang det ble diskutert ganske grundig, var under bispesynoden i Vatikanet høsten 2005. Jeg fant bl.a. denne rapporten fra synoden http://www.zenit.org/en/articles/ordaining-the-married-isn-t-an-answer-says-cardinal – og der er overskrifta ganske tydelig: To the question of whether the problem of shortages of priests can be solved by ordaining married men, a key cardinal (Scola) answered «no.»