Evangeliet på mandagen i påskeoktaven er fra Matteus 28,8–15 (overskriften er antifon til dagens Benedictus):
På den tid skyndte kvinnene seg bort fra graven, forskrekket og på samme tid strålende glade løp de for å bringe budskapet videre til hans disipler. Men så kom Jesus selv dem i møte og hilste dem. Da falt de ned for ham, omfavnet hans føtter og hyllet ham. Og Jesus sier til dem: «Frykt ikke. Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de få meg å se.» Mens de ennå var på vei, kom noen av vaktmannskapene inn til byen og fortalte yppersteprestene hva som var hendt. Disse kom da sammen med de eldste og holdt råd; så gav de en god sum penger til soldatene med den beskjed: «Dere skal si at hans disipler kom og stjal ham om natten, men dere sov. Og dersom guvernøren får høre noe om dette, skal vi ordne saken med ham, slik at dere kan være trygge.» De tok pengene og gjorde som de var blitt sagt. Og denne forklaringen ble alminnelig blant jødene like til denne dag.