Jeg leste ferdig denne boka i starten av januar og syntes den var veldig interessant og lærerik. Den handler om Danmark-Norge på slutten av 1700-tallet, og handler selvsagt en del om Hans Nielsen Hauge, men faktisk ikke veldig mye. Veldig kortfattet kan jeg si at det var interessant og nytt for meg at Hauge selv ikke var involvert flere steder denne vekkelsen fikk fotfeste (f.eks. i Numedalen).
NRK skriver om boka bl.a.:
Det er landet vårt i to århundrer som skal fanges inn her – både det dansk-norske samfunnet Hauge ble født inn i, og det svenske-norske han døde i.
I disse årene ble landet styrt fra København og senere Stockholm. Bergen var landets viktigste by. Vi var mye mer internasjonale enn de fleste av oss har fått med oss, og de religiøse undergrunnsbevegelsene florerte.
Vi var rett og slett et folk som var vanskelig å styre. Dersom makthaverne gikk for hardt til verks på en måte som blant folk flest ble oppfattet som urimelig, gikk folkesnakket.
Og kom det en karismatisk ung mann til gards med snakketøyet i orden, var vi fullt ut i stand til å samle oss i oksygenfattige rom og la oss rive med.
«Haugianerne» er en snedig fortalt historie og en intellektuell kraftprestasjon, som kan bidra til at vi forstår oss selv litt bedre.
Og her kan man se et intervju med forfatteren, Trygve Riiser Gundersen: