Jeg feiret som vanlig min første messe (primitz) dagen etter prestevielsen, søndag 9. januar, som i år 2000 var Festen for herrens dåp, år B – og jeg hadde ikke hørt/forstått at det er vanlig at en annen prest holder preken i en prests primitz. Jeg sendte teksten (nok lett redigert) til St Olav tidsskrift som trykket prekenen i nr1/2 år 2000. Her er teksten:
Vi feirer i dag festen for Herrens dåp. Vi som Guds barn hører om hvordan Hanen elsker også oss, som han elsket sin enbårne Sønn, og hvordan Gud i dåpen har gir oss nytt liv, syndstilgivelse, Åndens gave og sin kjærlighet.
Jeg vil i dag ved min første hellige messe spesielt få takke Gud for kallet til prestetjeneste, og jeg vil be menighetens forbønn for min framtidige tjeneste.
“Se – der er Guds lam, han som tar bort verdens synd,” hørte vi i evangelieverset, rett før evangeliet ble lest. Og i evangeliet hører vi at Jesus mottok Johannes sin dåp – til syndenes forlatelse. Ikke fordi han selv hadde syndet, men for å identifisere seg med alle menneskers synd, på samme måte som han senere skulle dø for alle våre syn.
Herrens dåp er en viktig fest i Åpenbaringstiden som vi nå er inne i. I denne perioden i kirkeåret ser vi at Kristus viser seg for hele verden som Frelseren, og i dag hører vi om tegn og bekreftelse på at Jesus er den han utga seg for å være, og også om en videreføring av det som skjedde med Jesus nede ved Jordan-elven.
I Jesu dåp er det den Hellige Ånd som er tegnet på at han er den sanne Messias. Ånden kom ned over Jesus som en due til vitnesbyrd for alle som var til stede. Faderens røst kom også fra himmelen og bekreftet at Jesus er Guds sønn.
Videreføringen av dette budskapet er at Kristus skal selv døpe alle dem som tar imot hans budskap med den samme Ånd han selv mottok – med en dåp som er mer enn Johannes-dåpen, en dåp som både tar bort synd og gir nytt liv. Egentlig handler dagens budskap mer om vår dåp enn om Jesu dåp; vi blir minnet om hvor høyt Herren elsker oss, både da vi ble innlemmet i hans familie, og hvordan han hver dag viser oss sin kjærlighet gjennom sitt ord og sine sakramenter.
I dagens første lesning hørte vi veldig kjente vers fra profeten Jesaja, bl.a. dette: “Så sier Herren: Hør, alle som tørster, kom hit og få vann” – vers som tydelig viser til dåpen. Jeg synes det er enestående at nettopp vann er det middelet som brukes i dåpens sakrament, det aller mest livsnødvendige og livgivende som finnes på jorden. Hos Jesaja leser vi også disse ordene: “Kom, dere som ikke har penger nok! Kjøp kom, så dere kan spise, ja, kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk.” Kom/brød og vin viser til nattverden, og det gjøres helt klart at alle disse gavene er helt gratis og gis til alle som vil ta imot.
Dagens andre lesning tar opp det vitnesbyrdet som ble gitt ved Jesu dåp ved den Hellige Ånd og sier: “Og Ånden er den som vitner, for Ånden er sannheten. Ja, de er tre som vitner: Ånden, vannet og blodet.” Det tredje punktet her, blodet, viser selvsagt til Jesu død på korset, som vel er det aller mest avgjørende vitnesbyrdet om hans kjærlighet til oss mennesker.
Rett forstått er denne festen for Herrens dåp en foregripelse av hele påskemysteriet – vi opplever jo til stadighet at Bibelens budskap og vår messefeiring kommer tilbake til dette utgangspunktet for kristentroen.
Det Jesus her begynner på, gjennom sin dåp, er at han først av alt baner veien for vår egen dåp, og dermed vår frelse og befrielse. La oss derfor takke Gud for den dåpen vi selv har mottatt: en dåp som gir syndenes forlatelse, den Hellige Ånds gave og evig barnekår hos Gud.
I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen.