Debatten om katolsk og luthersk lære er en velsignelse

Odd Sverre Hove (nettopp fylt 78 år) har stor innsikt i mange spørsmål, og i Dagen skriver han 3/6 om at den nå pågående teologisk debatten også er en velsignelse:

… Kvalifisert lærestrid er en vei til velsignelse fordi det handler om å oppfylle budet om å «gi akt på læren», altså det motsatte av lære-likegyldighet (som er en synd mot Guds bud).

I kjølvannet av Den norske kirkes vedvarende forfall og sammenbrudd som kristen kirke, er det egentlig ikke spesielt overraskende at en del prester og lekfolk speider etter en mer intakt kirke å ha tilhørighet i.

Det er heller ikke overraskende at Romerkirken (etter to så forbløffende paver som Johannes Paul den 2. og Benedikt den 16.) kan fremtre som et attraktivt alternativ. Slike konverteringen har krav på respekt, også fra vår side som samtidig beklager de konverteringene noen av våre beste venner har foretatt.

For i de nyere norske konverteringene har selve lære-konflikten mellom luthersk og katolsk troslære til dels vært urimelig konturløst avbildet. Fra utsiden har det vært et inntrykk at noen enkelt-konvertitter kan ha svelget på bevisstløst vis dogmatiske kameler av adskillig størrelse.

Dét er en hovedgrunn til at katolisisme-debatten i Dagen de siste ukene har vært så fruktbar. Den har gjort det mye tydeligere at konvertering fra luthersk til katolsk troslære innebærer at man beveger seg tvers over en fundamental kløft. En kløft som setter skille mellom to motsatte tros-systemer.

Jeg bruker bevisst bilde av en kløft, blant annet fordi jeg nedenfor vil komme tilbake til et annet bilde, et ørken-bilde. …

Katolikker og lutheranere er unike på viktige punkter, men disse to gruppene kan fortsatt snakke sammen, avslutter Hove, det kan man ikke med alle teologisk grupperinger. Han avslutter sitt innlegg med denne interessant observasjonen:

… Og nå er det jeg kommer til forskjellen mellom en kløft og en ørken. Den sondringen har jeg fra Carl Fr. Wisløff.

Han lærte oss som satt under kateteret hans, at lutherdom og katolisisme er adskilt av en dypt kløft. Men når man roper høyt, kan man fremdeles høre hverandre tvers over kløften.

Derimot er dette helt annerledes med de liberale teologene innenfor både lutherdom og katolisisme. Lærebevisste lutheranere og katolikker er adskilt fra liberale lutheranere og katolikker – ikke bare av en kløft, men av en ørken.

Samme hvor høyt man roper, er det ingen på den andre siden av ørkenen som kan høre og forstå noe som helst.