Under konferansen «Chaplaincy på norsk» i Oslo tirsdag 25. september møttes representanter for ulike ordninger for religions- og livssynsbetjening i offentlige institusjoner. Vårt Land skriver litt om denne konferansen, og bildet over er også fra deres nettsider.
Konferansen var ganske interessant, men hadde en slagside på den måten at alle innvandrerne i Norge (det er jo først og fremst disse som fører til prosenten medlemmer i Den norske kirke går kraftig ned) fikk altfor liten plass, mens humanetikerne fikk for stor plass. Tallet 600.000 innvandrere og barn av innvandrerforeldre ble nevnt på konferansen (av disse er ca 200.000 katolikker), og av disse var det bare muslimene og katolikkene som til en viss grad ble nevnt, mens ikke-religiøse/humanetiske samtalepartnere fikk svært så god plass.
Man brukte det engelske ordet Chaplaincy på konferansen, fordi den norske oversettelsen «kapellan» blir altfor kristen for enkelte; men kanskje vil det senere være mulig å bruke ordet kategorialsjelesorg – som vi katolikker gjerne gjør for kirkelig betjening på sykehus, fengsler, forsvaret og også skoler.
På en måte forstår jeg at innvandrerne uteble fra konferansen (nesten alle deltakerne på konferansen var helnorske og hadde mastergrad eller mer, og det er ikke lett å hevde seg i en slik forsamling), men mer kritikkverdig var det at innvandrernes sak i svært liten grad ble talt denne dagen. Disse innvandrerne har jo flere templer for hinduer og buddhister – og mange moskeer og katolske kirker – i tillegg til flere titalls, ja hundretalls, kirker i alle norske byer, fra «born again»-typen til de ortodokse. Å få tak i mennesker fra disse sammenhengene er ikke lett, og her mislyktes gårsdagens konferanse.
Den avsluttende debatten på konferansen handlet rent konkret om på hvilken måte sykehus o.a. skal åpne for sjelesørgere som ikke bare er prester i Den norske kirke. Skal man bygge på dem (og deres erfaring) og så gradvis utvide med personer fra andre tros- og livssyn, eller skal man ganske radikalt og raskt bytte ut disse prestene med humanetikere, muslimer o.a. Humanetikerne ønsker den siste løsningen, mens dagens sykehusprester kjemper for det første alternativet.