I midten av mai arrangerer organisasjonen ‘Ungdom og tradisjon‘ en svært interessant konferanse om den tradisjonelle messen. Fredag ettermiddag er det en «førkonferanse’ i FSSPs kirke i Roma, hele lørdagen er man på dominikanernes universitet Angelicum – og lytter til 8 svært interessante foredrag. Og søndag feires det en stor og flott tradisjonelle messe i selveste Peterskirken; på ‘alteret ved stolen’.
Hele programmet fins her (word-fil).
Her er lørdagens foredrag:
1 The Sacred Liturgy, Life of the Church. – His Eminence Antonio Cardinal Cañizares Llovera (Prefect of the Congregation for Divine Worship and the Discipline of the Sacraments)
2 Spirit of the Liturgy, Liturgy of the Spirit. – His Excellency Most Rev. Marc Aillet (Bishop of Bayonne, France)
3 The Ancient Liturgy of the Church: Ecumenical Bridge. – His Eminence Kurt Cardinal Koch (President of the Pontifical Council for the Promotion of Christian Unity)
4 The Minor Orders and holy service at the Altar. – His Excellency Most Rev. Athanasius Schneider (Auxiliary Bishop of Astana)
5 The Motu Proprio Summorum Pontificum, assessment and possibilities. – (Mons. Guido Pozzo, Secretary, Pontifical Commission “Ecclesia Dei”)
6 The Sacrament of Holy Order in the Roman Pontifical (editio typica of 1961-62). A theological liturgical reflection. –
(Father Nicola Bux, Teological Institute of Bari)7 The apostolic-patristic origins of the “Tridentine Mass” – (Sr. M. Francesca of the Immaculate, F.I. of Città di Castello)
8 Latin, liturgical language of the Church and of Catholicity – (Prof. Roberto de Mattei, European University of Rome)
Her er musikken i søndagens messe:
The Gregorian Proper of Sunday III after Easter.
For the Ordinary, the Missa Papae Marcelli of Giovanni Pierluigi da Palestrina.
The Beginning: Giovanni Pierluigi da Palestrina, Terra tremuit
Main Procession: J.S. Bach, Preludio in Sol maggiore BWV 541
Offertory: Tomas Luis de Victoria, Ave Maria
J. S. Bach, Adagio in Do maggiore BWV 564
Communion: Giovanni Pierluigi da Palestrina, Sicut cervus
J. S. Bach, Liebster, Jesu, wir sind hier BWV 731
Domenico Bartolucci, O Sacrum Convivium
F. Mendelsohn-Bartholdy, Andante dalla Sonata n. 3
Domenico Bartolucci, Ave Verum
Finale: Domenico Bartolucci, Regina Caeli
Charles Gounod, Marcia Pontificia
Hvilket herlig bilde følger denne atikkel, og hvilken flott liste av forelesere til denne konferansen, og fin musikk følger med.
Men, når det kommer til stykket, har vi som følger SSPX, nytt godt av alle disse goder i mange år. En herlig, tradisjonell liturgi, riktige sakramenter, og fin gregoriansk sang og musikk. Jeg har på CD Messe de St. Cècile av Joseph Haydn, Messe av A. Vivaldi, o.fl fra med koret i St. Nicolas de Chardonnet i Paris. Da Fr. Sten Sandmark, som konverterte til DKK i fjor, holdt sin første messe i den kirken, måtte han gi velsignelse til 1500 mennesker som hadde kommet til messen. Det tok han 4 timer.
Viva la Traditione!
[Jeg slipper under noe tvil inn en kommetar fra en person i Norge som er sluttet til SSPX – mest fordi denne kommentarer ikke kritiserer andre, men roser Kirkens lange og gode tradisjon. RED.]
Pastor, noen ord synes undertegnede, at det på sin plass her. For denne flotte posten forteller en masse om den utviklingen, som nu er på gang innen Den katolske Kirke. Jeg deler derfor i stort det kommentatoren Anna Maria Carmela anfører, men reagerer på ”halehenget” som ble lagt til hennes kommentar, fra RED. sin side. For akkurat dèt synes jeg var unødvendig i denne sammenheng. –
”Økumenikk” er ordet som har gått igjen, som et innarbeidet begrep, og vært «alle samtalers mor» de siste 45 år, hva gjelder dialog og tilnærmelsesprosesser, for en mulig samforstand og forståelse innenfor kristenhetens allehånde forgreninger. Og da også – ikke minst, vedrørende teologiske dialoger og diverse disputter, hva angår både de jødiske trossamfunn og ditto muslimske – fra Den katolske Kirke sin side. I dag så retter Kirken seg opp, og reverserer en del av det som den gang bar så galt av sted, både tradisjonelt og liturgisk.
Men ”plutselig” så blir det hele litt vanskelig og tungpustet; Man kan tydeligvis ikke ha en dialogens kommentar eller refleksjon hva gjelder FSSPX – eller mennesker av en katolsk gudstro, som står denne gammelkatolske retning nær – og, som ikke bare praktiserer den katolske trosoppfatning meget hengivent og lojalt, men som faktisk er en del av Den katolske Kirke. ”Samtalen” blir anstrengt, og ytringer bør hels ikke finne sted, kan man få inntrykk av her. – Slike signaler er ikke i noen positiv kristen ånd, ei eller fremmer det Pavens arbeide for Kirkens enhetstanke, hvor hovedlinjen er å hele, samt lege sårene fra tidligere tiders smertefulle uenighet av det hellige (men dog meget uheldige) slaget.
Når Pave Benedikt XVI smilende og hjertelig, kan ta varmt i mot FSSPX sin generalsuperior for samtaler og åndelige øvinger, så må vel andre vanlig dødelige kunne få nevne denne gren av den tradisjonalistiske katolisisme, uten at man skal få en følelse av, at dette er noe suspekt og fjerntstående fra den katolske tro og FSSPX sitt klerikale- og pastorale virke. For slik forholder det seg naturligvis ikke i realitetenes katolskmisjonerende verden.
”Økumenisk arbeide, samtaler og opplysning er bra” – postuleres det fra alle offisielle kanaler innen Vatikanet, som kirkens diplomati, troskongregasjon etc.etc. Så også den andre veien da; Innenfor vår egen kirke i tradisjonalistenes favør – og ikke i deres disfavør! – For når man ikke vil utvanne troen, men bevare og verne om den, dens liturgi og tradisjoner, så forholder det seg vel stikk motsatt vedrørende de kretser, som eksempelsvis vil modernisere og liberalisere kirkens lære i en relativistisk retning.
Så økumenikk og økumenisk virksomhet er altså så ymse. Så derfor; Ikke skal vel tradisjonstro katolikker fra eksempelsvis FSSPX således behandles som noe ”paria” av det aller nådigste slaget?! For dèt er de så absolutt ikke – når man nu etter hvert har fått studert deres fromme og inderlige trosliv vedrørende deres historisk-genuine katolske praksis og pastorale virke.
For det er ikke for ingenting, at vår Hellige Far vil en forsoning og samforstand med St. Pius X Selskapet. For troens grunnlag er nemlig helt den samme. Så også da den felles intensjon for Moderkirkens katolske bevarelse på tradisjonens grunn. Derfor har man samtaler på toppnivå innen Vatikanet, som likeverdige samtalepartnere, hva gjelder bestrebelsene for Moderkirkens enhet. Dèt må kunne gjenspeile seg en smule her også, når man ærlig ytrer seg om dette temaet, som denne posten omhandler. –
Med en vennlig hilsen Tor
Notabene; Dette er ikke ment som en debatt om FSSPX som organisasjon i en bredere forstand, men snarere en kommentar, som omhandler respekt for katolikker som ytrer seg – selv om man tilkjennegir, at man også går til FSSPX sine messer – og/eller har sympati med deres pastorale virksomhet og/eller vakre tradisjonelle liturgi.