Jeremia 1,5: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg.» En del vers fra Jeremia 1 brukes i dagens matutinlesning (i det gamle breviaret); Døperen Johannes sammenlignes direkte med profeten Jeremia – slik:
Ieremia 1
1 Verba Ieremiæ filii Helciæ, de sacerdotibus qui fuerunt in Anathoth, in terra Beniamin. 2 Quod factum est verbum Domini ad eum in diebus Iosiæ filii Amon, regis Iuda, in tertiodecimo anno regni eius. 3 Et factum est in diebus Ioakim filii Iosiæ, regis Iuda, usque ad consummationem undecimi anni Sedeciæ, filii Iosiæ, regis Iuda, usque ad transmigrationem Ierusalem, in mense quinto. 4 Et factum est verbum Domini ad me, dicens: 5 Priusquam te formarem in utero, novi te, et antequam exires de vulva, sanctificavi te, et prophetam in Gentibus dedi te.Ord av Jeremia, sønn av Hilkia, en av prestene i Anatot i Benjamin-landet. 2 Herrens ord kom til ham på den tid da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda, i det trettende året av hans regjering. 3 Det kom også til ham på den tid da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, og helt til slutten av det ellevte året Sidkia, sønn av Josjia, styrte i Juda, det året da folket i Jerusalem ble bortført i den femte måneden.4 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg.»
Les også resten av tekstutdraget (på latin og norsk) fra profeten Jeremia:
6 Et dixi: A, a, a, Domine Deus, ecce nescio loqui, quia puer ego sum. 7 Et dixit Dominus ad me: Noli dicere: Puer sum: quoniam ad omnia quæ mittam te ibis, et universa quæcumque mandavero tibi loqueris. 8 Ne timeas a facie eorum, quia tecum ego sum ut eruam te, dicit Dominus. 9 Et misit Dominus manum suam, et tetigit os meum, et dixit Dominus ad me: Ecce dedi verba mea in ore tuo: 10 Ecce constitui te hodie super Gentes et super regna, ut evellas, et destruas, et disperdas, et dissipes, et ædifices, et plantes.
17 Tu ergo, accinge lumbos tuos, et surge, et loquere ad eos omnia quæ ego præcipio tibi. Ne formides a facie eorum, nec enim timere te faciam vultum eorum. 18 Ego quippe dedi te hodie in civitatem munitam, et in columnam ferream, et in murum æreum, super omnem terram, regibus Iuda, principibus eius, et sacerdotibus, et populo terræ. 19 Et bellabunt adversum te, et non prævalebunt, quia ego tecum sum, ait Dominus, ut liberem te.
6 Men jeg svarte: «Å, Herre Gud, jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!» 7 Da sa Herren til meg: «Si ikke at du er ung! Alle jeg sender deg til, skal du gå til, og alt jeg befaler deg, skal du tale. 8 Vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg og berge deg,» lyder ordet fra Herren. 9 Så rakte Herren ut hånden og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: «Se, jeg legger mine ord i din munn. 10 Jeg setter deg i dag over folk og riker for at du skal rykke opp og rive ned, ødelegge og bryte sund, bygge og plante.»
17 Men du skal spenne beltet om livet og stå fram og tale til dem alt det jeg befaler deg. Du skal ikke være redd for dem, ellers vil jeg gjøre deg redd for dem. 18 Se, jeg gjør deg i dag til en fast borg, til en jernstøtte og en bronsemur mot hele landet, mot konger og stormenn i Juda, mot restene og folket i landet. 19 De skal stride imot deg, men ikke vinne; for jeg vil være med deg og berge deg, lyder ordet fra Herren.