Slik leste jeg i dag til Matutin:
Ambrose, bishop of Milan, son of Ambrose, who was a Roman citizen, was educated in the City in the liberal arts. Appointed by the prefect Probus to govern Liguria and Aemelia at his order and with his authority. Ambrose went to Milan. There Auxentius the Arian bishop had died and the people were quarreling about the choice of a successor. In the exercise of his official duty, Ambrose went into the church to quell the riot that had arisen and, when he had spoken at length and eloquently on the peace and tranquility of the state, suddenly a boy’s voice exclaimed, «Ambrose bishop!» Then the whole populace with one voice demanded that he be elected. And so he received baptism (for he had been only a catechumen), the other sacraments of the Christian initiation, all the degrees of orders according to the custom of the Church, and was raised to the dignity of the episcopate. In carrying of his office, he courageously defended the Catholic faith and the discipline of the Church both in speech and in writing, and converted many Arians and other heretics to the faith, among whom was St Augustine, whom he begot to Christ Jesus as his spiritual child. Worn out by all his labors and cares for the Church of God he died on April 4 in the year 397.
Artikkelen på katolsk.no forteller mer, bl.a. (til slutt) om hvorfor han feires 7. desember, og ikke på sin dødsdag 4. april:
Den eldste avbildning av ham (til høyre) finnes i et kapell som er viet hans bror Satyrus i Sacello di S. Vittore in Ciel d’Oro i kirken Sant’Ambrogio i Milano, det dreier seg om en mosaikk fra rundt 470. Da Achille Ratti, den senere pave Pius XI, var ved Det ambrosianske Bibliotek i Milano, påpekte han at St. Ambrosius’ høyre øye satt lavere enn det venstre. Som støtte for teorien viste han til dette tidlige portrettet av ham, hvor denne deformitet er umiskjennelig. Til da var alle gått ut fra at det var en feil som skyldtes kunstnerens udyktighet.
I 1295 utnevnte pave Bonifatius VIII Ambrosius til kirkelærer med sammen med Kirkens tre andre store latinske kirkefedre: Augustin, Hieronymus og Gregor den Store. Han har tittelen «den honning-tungede doktor». Han nevnes i den ambrosianske messens kanon.
Hans kult er eldgammel og veletablert. Siden 1000-tallet er hans fest feiret i Roma den 7. desember, dagen for hans bispevielse, og det er også i dag hans minnedag, selv om han noen steder feires den 4. april, dagen for hans død. Hans navn står i Martyrologium Romanum.