Slik var antifonen til Magnificat i dag (i de tradisjonelle tidebønnene) på festen for Jesu allerhelligste navn. (Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder, alleluja.)
På katolsk.no kan vi lese om hvorfor dagen feires i den tradisjonelle klenderen i dag, men ikke i den nye (der den nå igjen kan feires, 3. januar):
… Flere ordener og bispedømmer hadde fester for Jesu hellige Navn i sine kalendere, først feiret i noen bispedømmer i Tyskland, Skottland, England, Spania og Belgia. Men det var ikke før i 1721, på anmodning fra keiser Karl VI (1711-40) at pave Innocent XIII (1721-24) utvidet festen til hele Kirken og fastsatte dagen til Andre søndag etter Epifani. I 1913 forandret den hellige pave Pius X (1903-14) dette til den søndagen som faller mellom 2. og 5. januar, eller den 2. januar, dersom det ikke falt noen søndag mellom de to datoene. På denne datoen ble dagen feiret som fest frem til kalenderrevisjonen i 1969, da den falt helt bort, selv om også den etter-konsiliære messeboken inneholder en votivmesse for Jesu hellige Navn.
Da den tredje reviderte utgaven av det romerske missale (Editio Typica tertia) ble utgitt i mars 2002, var imidlertid dagen kommet tilbake, nå som en valgfri minnedag den 3. januar.