Siste rapporter om den tradisjonelle latinske messen

Bilder viser biskop Robert W. Finn fra Kansas City som feirer den tradisjonelle latinske messen 14. september.

Jeg må nok si at jeg møter nokså lite interesse for den tradisjonelle latinske messen fra prester i Norge så langt. Det virker nesten som de ikke er så interesserte i hvor verdig, ærbødig eller hengivent messen feires, eller (hvis keg tolker det litt mer vennlig) at de rett og slett ikke ser at messefeiring er et tema man kan være opptatt av – siden de syns messen feires ganske greit her i Norge.

I alle tilfeller, 14. september er kommet og gått, og rundt om i den katolske verden skjer det en del ting, bl.a. har noen biskoper selv feiret den gamle messen (se bildet), mens andre prøver å begrense prestenes rett til å feire denne messen, i alle fall til de har bestått en ‘eksamen’. Men på Catholic World News leste jeg nylig en artikkel som kommenterer akkurat det:

«Fra nå av kan en prest selv bestemme om han vil bruke den gamle formen når han feirer messe, uten å spørre paven eller biskopen om lov.» Dette sier kardinal Dario Castrillon-Hoyos, president i kommisjonen Ecclesia Dei, som skal sjekke hvordan pavens motu proprio blir etterfulgt.

(Last Thursday he) explained that Pope Benedict’s motu proprio affirms the right of any priest to use the «extraordinary form» of the Latin liturgy. «It is, therefore, uncessary to ask for any other permission,» he said.

Some diocesan bishops have cautioned their priests against using the 1962 Missal without explicit permission from the diocese. But the president of the Ecclesia Dei commission – which would hear any appeals regarding the new liturgical rules – contradicted that notion in his Vatican Radio appearance. While affirming the bishop’s authority to resolve any liturgical conflicts within his diocese, the Colombian cardinal said that the bishop should exercise that power «without negating the right that the Pope has given to the entire Church.»

Cardinal Castrillon Hoyos said that the motu proprio involves «no big change» in the liturgy of the Roman Church, since the older liturgy was never banned. Vatican II affirmed the freedoms of the faithful, he said, and one such freedom, which Pope Benedict has now confirmed, was access to the older liturgical form.

«Nothing is imposed on anyone» by Summorum Pontificum, the cardinal said. In allowing for greater use of the old Missal, he explained, Pope Benedict is merely «opening a possibility to the faithful who request it.»

15 hendelser på “Siste rapporter om den tradisjonelle latinske messen”

  1. Vi har jo mange unge prester i Norge som overhode ikke har noen erfaring med den gamle messen. Det vil ta litt tid for dem å sette seg inn i den Tridentinske messen, vil jeg tro. Mesteparten av prestens tid går med til patoralt arbeid, og det kan være lite tid til fordypning i dette. Det er også mange polske prester i Norge idag, og de har svært lite og mangelfull opplæring i latin i sin utdannesle.

  2. Vi har jo mange unge prester i Norge som overhode ikke har noen erfaring med den gamle messen. Det vil ta litt tid for dem å sette seg inn i den Tridentinske messen, vil jeg tro. Mesteparten av prestens tid går med til patoralt arbeid, og det kan være lite tid til fordypning i dette. Det er også mange polske prester i Norge idag, og de har svært lite og mangelfull opplæring i latin i sin utdannelse.

  3. Festen for Motu Proprio Summorum ble behørig feiret med Missa Cantata i Porsgrunn den 14 september. Jeg skulle ha ministrert, men kom dessverre i en endeløs bilkø på min veg fra Kristiansand, slik at jeg til min store sorg ikke fikk deltatt. Det var et hardt slag, siden jeg har jobbet motstrøms med dette i åresvis og blitt skjelt ut for både det ene og det andre.
    Som ved et trylleslag har mye av den kritikken jeg og mine forbundsfeller ble utsatt for, forsvunnet. Jeg har hatt rett hele tiden. TLM har ALDRI vært forbudt. Det var utrolig irriterende at jeg ikke skulle få deltatt på en slik stor dag.

    Med den massive taushetens mur TLM og dens forkjempere har blitt utsatt for, så er det ikke rart at det ikke skjer så mye. Dessverre, må jeg si. Men at frøet har blitt sådd hos enkelte, det kan ikke benektes. Bare det at du, pastor Oddvar, har blitt stimulert til å tenke over liturgien og beslektede spørsmål, ser jeg som et stort lyspunkt.
    Den manglende tanke på messefeiringens verdighet forteller en del om hva slags oppgaver som ligger i horisonten og venter. Det er for meg helt ufattelig at prester, som har den mest sublime oppgave i verden; nemlig å foreta det hellige Messeoffer, ikke en gang reflekterer over hva de gjør, hva som er essensen av deres virke og hvorfor de faktisk ER prester.
    Her ser man de praktiske resultater av forflatning, innovasjon og manglende forståelse for HVA man egentlig gjør som prest. Det virker som om embedsforståelsen ofte bare er på papiret.
    Man kan da i neste rekke stille en del spørsmål om hva slags sakramentalforståelse enkelte egentlig har og i forlengelsen av dem også med skjellig grunn utvikle visse teorier om hvorfor den kateketiske forståelse er så vassen hos mange vanlige katolikker.
    Jeg har, når jeg har besøkt mine venner i tradisjonelle kretser utenlands, truffet mongoloide barn som faktisk KAN sin katekisme og er i stand til å formulere sin tro i henhold til Kirkens lære. Spør gjennomsnittskatolikken idag om kardinalsyndene, kardinaldydene, angerbønnen, trosbønnen, nestekjærlighetsbønnen, bønnen om håp, etc. Mange kan ikke engang gjengi de Ti Bud.

    Det er til tider så ENORM forskjell at man av og til blir satt helt ut.

  4. Trond
    Jeg er enig med deg at TLM nå har fått sin rettmessige plass, men ellers syns jeg du er for streng med prestene i ditt innlegg. Det er vel heller slik at katolske presters embedsforståelse ikke er som den burde være, mest fordi vi ikke har lært tydelig hva embedet består i, eller det har vært uklart hva prestens hovedoppgave er. Det nytter ikke å slå prestene i hodet med noe hardt, heller å gi dem impulser til å tenke gjennom hva som bør være viktigst som prest.

  5. Hei Trond!
    Du var savnet på messen den 14. Vi tenkte på deg, da vi fikk vite at du var strandet i trafikken. Ny sjanser kommer snart.
    For øvrig vil jeg si at messen, som ble feiret i Porsgrunn den 14, var aldeles så fantastisk. Vi er heldig som har en prest som kan feire den på en verdig måte, selv om han er aldri så ung. Det satte tydeligvis ingen stopper for at han lærte den.

  6. Er det vår utmerkede unge prest Reidar Voigt som leser den gamle messen i Porsgrunn ? I såfall må jeg si det er meget imponerende.

  7. Pastor Oddvar,

    Det var ikke min mening å slå prestene i hodet med noe hardt. Det er langt ifra prestenes egen feil, dette her. Man kan jo ikke skylde på barna om de går i dårlig skole heller.

    Skylden ligger hos dem som satte det hele i gang. Schillebeex, Congar, Rahner, Hans Küng, Teilhard de Chardin, som i sin tur var influert av Fr. Alfred de Loisy og Sillonistene, sensurert av hellige St.Pius X. Men samtidig kan man rette et «J’accuse» mot Montini (Paul VI) også. Flokken er hyrdens ansvar. De visste at de gikk mot det Kirken alltid hadde sagt. De visste at de talte de tidligere paver midt imot. De gav blaffen i anatemaene fra Trent.
    Jeg leste for et par år siden en idag ikke mye påaktet bok som heter «El Liberalismo es pecado» (Liberalisme er en synd) av presten Don Felix Sarda y Salvany. Det er en liten sak som på tradisjonelt skolastisk vis analyserer liberalismen og derigjennom forklarer hvorfor den er i strid med Kirkens lære.
    Her er linken: http://www.liberalismisasin.com/

  8. Ja, det er pastor Reidar Voith som leser TLM på sin fritid i Porsgrunn.
    Et strålende eksempel på at argumentet om at prestene ikke har lært TLM og derfor ikke kan si den, er grunnløst.

    Mishka,
    Takk skal du ha. Jeg skulle så gjerne ha gledet meg sammen med dere sist fredag, men » akk, slik blev det ikke.»

  9. Trond
    Jeg tror nok problema er enda mer komplekse, det starta sannsynligvis med bibelkritikken (som Pius XII tillot). Når man studerer teologi rives de fleste ting man tror på i stykker, man skal bli så vitenskapelig etc. Problemet er da at verken Bibelen, filosofien, moralteologien, dogmatikken eller liturgien/embedssynet bygges opp igjen slik at prestene får et skikkelig nytt fundament å stå på.

    Paul VI får nok også mer pepper enn han fortjener; hva led han vel ikke etter at han utga Humanæ vitæ i 1968, og han gjord eogså mye godt. Heller enn å skylde på noen, bør man fokusere mest mulig på å bygge opp igjen det som ikke er som det burde være – som pave Benedikt nå gjør med liturgien.

  10. Fido.
    Det er pater Reidar som leser den. Og han gjør det fantastisk bra og. Det er faktisk både de unge og gamle enige om. Både de som har opplevd en slik messe før og de som er ukjente med den.

  11. Pastor,

    Helt enig i det med historisk-kritisk metode. Man river ned og lar så være å bygge opp. Naturligvis er problemene komplekse, men de er i bunn og grunn filosofiske.

    Naturligvis er ikke Paul VI bare fæl. Faktisk så tror jeg han var uvitende om veldig mye. Humanæ Vitæ var veldig viktig. Men det er ingen tvil om at han var svak og til dels liberal. (Han var jo under mistanke for heterodoksi da han var kardinal.) Uansett, så led han mye. Det skal han ha.
    Jeg mener at man må avdekke hva problemet er, gi diagnose og så løse det. I den rekkefølgen. Dem jeg beskylder (med unntak av Paul VI) har jo selv skrytt av det de gjorde i i åresvis. Paul VI angret bittert på frislippet da han sa at «man åpnet vinduene mot verden, men ventet ikke at verden skulle invadere Kirken» Er ellers helt enig i at man skal fokusere på det man må bygge opp igjen. Det nytter ikke å bare sitte og klage. Diagnoser er ingenting verd uten om man ikke skal kurere. Defor er det så viktig det Benedikt XVI gjør nå.

  12. Det ser ut som det er på tide å besøke mine venner i Porsgrunn igjen. Ble mesen feiret i den nydelige kirken?

  13. Det er vanligvis på fredager, Anna. Om du bor langt unna, kan du jo spørre pater Reidar. Kansje du får vite det litt på forhånd? Les forøvrig neste nummer av St Olav.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen