«Med beste hvete næret han dem og mettet dem med honning fra klippen.» Dagens inngangsvers er henta fra Salme 81 (80), 17.
Og dagens evangeliem er dette – Johannes 8,56-59:
For mitt legeme er virkelig naering, mitt blod er virkelig en drikk. Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, han blir i meg, og jeg i ham. Som det er Faderen, den Levende, som har sendt meg, og som det er ham jeg har mitt liv fra, slik skal den som spiser meg, få sitt liv fra meg. Dette er da det brød som er kommet fra himmelen: Det er ikke som det deres fedre spiste i ørkenen, for de døde siden; men den som spiser dette brød, han skal leve i all evighet.
Her finner man dagens tekster og bønner i den nye messen, og HER for den gamle.
Den gamle og den nye messer er nokså like denne dagen, men dagens sekvens ble borte i 1969. Storparten av den finnes fortsatt i den katolske salmeboka, nr. 524 – Lauda Sion Salvatorem.
1 Sion, pris din saliggjører,
pris din hyrde og din fører,
syng hans lov med sang og spill.
2 Hva du evner, skal du vise,
ingen kan til gagns ham prise,
ingen ord kan strekke til.
3 Brød som lever, og som tenner
liv i den som brødet kjenner,
gjenstand for vår hyllest er.
4 Siste kveld til sine venner
ga han det med egne hender.
ingen tvil kan rommes ber.
5 Lov skal klinge, lov skal lyde,
lov skalglede, lov skalpryde
hjertets jubelsang og ord.
6 For i dag vi feirer minnet,
det som aldri bort kan svinne,
om det første nattverdsbord.
7 Påsken fra den gamle pakt
viker for den nye makt,
alt blir nytt ved Kongens bord.
8 Nye lov må gamle dømme,
skyggen må for sannhet rømme,
natt for lys på Herrens ord.
9 Det som Kristus den gang gjorde,
bød han oss fra nattverdsbordet
gjøre for å minnes ham.
10 Og han ga en hellig lære:
Brød og vin skal offer være
som til frelse bæres fram.
11 Kristentroen vitner dette.
Brødet blir hans kjød med rette,
vin forvandles til hans blod.
12 Ta det, se det, kan du ikke,
det er skjult for våre blikke,
mot natur, erkjent i tro.
13 Brød og vin er tegn, og ingen
ser det som er skjult i tingen:
Største skatt på denne jord.
14 Kjød er føde, blodet drikke,
Kristus hel, han deles ikke,
hel i begge ting han bor.
15 Deles ikke når han nytes,
minker ikke om han brytes,
i like hel til hver seg gir.
16 Nyter én ham, nyter mange;
brødet tæres mange gange,
ufortært han alltid blir.
17 Gode får det, onde får det,
men så ulikt begge går det.
Én får liv, en annen død.
18 Godt er livet, ond er døden,
begge fikk den samme føden,
ulikt virker samme brød.
19 Brytes brødet, må du minnes,
i hver del det hele finnes.
Visshet her kan bare vinnes
når du fullt og fast det tror.
20 Ytre tegnet kan få lyte,
tingen selv kan du ei bryte.
Herren som du får å nyte.
Alltid ens og like stor.