Jeg har måttet skrive et nytt leserinnlegg til DagenMagazinet

Fredag 29. august hadde avisa DagenMagazinet en artikkel om avlat. (Jeg pleier å lese avisa på biblioteket hver tirsdag, og så ikke dette før i dag.) Her kan man trygt si at den katolske tro er svært feilaktig presentert. Jeg har nettopp skrevet ferdig et leserinnlegg, som jeg (presenterer her senere, og) avslutter slik: «Jeg vil foreslå at DagenMagazinet studerer det vår Kirke sier om avlat, syndstilgivelse, messeoffer og andre sentrale emner, presenter våre synspunkter korrekt i avisa – og selvsagt også viser hvordan man er uenig. Men å skrive helt misforstått om katolsk tro i en seriøs kristen avis er vel unødvendig?»

Pave Benedikt XVI gir i forbindelse med «det paulinske jubelår» adgang til syndsforlatelse gjennom ulike gjerninger. Norske kristenledere understreker at dette er i strid med Bibelen.

I sitt dekret av 10. mai i år har paven gitt spesielle retningslinjer for hvordan man kan oppnå «fullkommen avlat» eller syndsforlatelse i det paulinske jubelåret som går fra 28. juni i år og til 29. juni 2009.

Så beskrives betingelsene for avlat ganske detaljert (det tar jeg ikke med her), før informasjonstjenestens pastor Pål Bratbak intervjues, men han har nok ikke hatt anelse om at avisa setter likhetstegn mellom avlat og syndstilgivelse:

Pater Pål Bratbak ved informasjonsavdelingen i bispedømmet opplyser at det er relativt vanlig at paven kommer med slike dekreter, og dette har å gjøre med nøkkelmakten som han er tillagt. Dette skjer blant annet hvert 25. år som regnes som hellig.

– Men pavens dekret i forbindelse med det paulinske jubelår kommer i tillegg, og her åpner han for å gi fullkommen avlat. Det er et ønske om at folk skal troen på alvor, og at dette skal lede fram til omvendelse, uttaler Bratbak.

Han viser til at folk nå har anledning til å oppsøke de nådemidler som finnes i det paulinske jubelåret.
– Jeg tror at også flere nordmenn som er i Roma vil benytte seg av tilbudet om fullkommen avlat, sier Pål Bratbak.

Så intervjues et par protestantiske ledere, som burde ha visst hva avlat er, men tydeligvis ikke gjør det – og tydeligvis heller ikke vet at avlat fortsatt eksisterer i vår Kirke:

Synodeformann Arnfinn Løyning i Den Evangelisk-Lutherske Frikirke er forundret over på budet som kommer fra paven.
– Jeg finner ikke noe i Bibelen som underbygger dette. Det er helt fremmed for meg, og vi må ta avstand fra slike tanker. Jeg beklager sterkt at folk veiledes og opp muntres til å gjøre dette, sier Løyning.

Han viser til at det har vært økumenisk tøvær mellom ulikt kristne i de senere år, og det er han glad for.
Men samtidig viser pavens utspill at læremessig er vi ikke kommet så veldig langt, påpeker Arnfinn Løyning.

Generalsekretær Ola Tulluan i Norsk Luthersk Misjonssamband mener at paven kommer med klar tale:
– Dette er tradisjonell katolsk teologi som vi fra vår side tar klar avstand ifra. Spørsmålet om avlat var viktig i forbindelse med reformasjonen, og her kommer det klassiske katolske synet fram om at avlat kan oppnås av både troende og avdøde. Dette er stikk i strid med bibelsk kristendom, understreker Tulluan.

2 hendelser på “Jeg har måttet skrive et nytt leserinnlegg til DagenMagazinet”

  1. Jeg skammer mig på mine trosfællers vegne. De burde have vidst bedre end som så. At være uening i noget er én ting, men at misforstå så grundlæggende er skammeligt, men «Det er utroligt, hvad man ikke kan forstå, hvis man af et ærligt hjerte ikke prøver.»
    Det er skadeligt for ethvert forsøg på sand økumenik, når man således ikke ved, hvad man er ueninge i og således misforstår modpartens synspunkter.
    Det lader til, at disse mennesker kun har en formening om, hvad striden stod om for 500 å siden og denne formening er fuldstændig fejlagtig.

  2. Er ikke dette primært et semantisk spørsmål?

    Det tok meg omtrent to sekunder å forestille meg at ordet avlat tysk Ablass ganske enkelt betyr syndsforlatelsese, og fordi jeg måtte få Pave Bendiks ord til å rime. Han er nemlig meget klar og utpreget rimelig, så man bør prøve å ta ham i beste mening, da rimer han faktisk meget bra.

    Ikke alle katolske prester gjør det. De er da heller ikke paver. …

    Hilsen
    S.K.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen