Jeg nevnte for tre dager siden at DagenMagazinet hade presentert å skrive at «pave Benedikt XVI gir adgang til syndsforlatelse gjennom ulike gjerninger», og hvordan de da hadde kommet i skade for å sette likhetstegn mellom syndstilgivelse og avlat.
Jeg sendte dem et leser innlegg, som de i går, 4. september, trykket over hele tredje side (det må man si seg fornøyd med). Der skrev jeg:
DagenMagazinet burde kunne skrive korrekt om katolsk tro
DagenMagazinet er en avis som spesialiserer seg på kirke- og trosliv, og flere redaktører og andre ansatte er dyktige teologer. Hvorfor presenterer de likevel så mange alvorlige feil når de skriver om den katolske kirke?
Fredag 29. august skriver de i en artikkel: ”Pave Benedikt XVI gir i forbindelse med det paulinske jubelår adgang til syndsforlatelse gjennom ulike gjerninger.” Men alle som kjenner litt til katolsk teologi vet jo at en slik påstand er fullstendig feil, ja faktisk ganske meningsløs.
Vi katolikker tror nemlig at vi blir frelst av Guds nåde, ikke ved egne gjerninger. I Den katolske kirkes katekisme leser vi bl.a i § 1996: ”Vår rettferdiggjørelse kommer fra Guds nåde. Nåden er den velvilje, den uforskyldte hjelp som Gud gir oss til å besvare hans kall: bli Hans barn, få barnekår hos Ham, ha del i den guddommelige natur, i det evige liv.”
Ja, vi bekjenner faktisk at vi blir frelst sola gratia, slik vi bl.a. leser i uttalelsen om rettferdiggjørelsen fra den katolsk-lutherske samtalegruppen i Norge (1991): § 49. ”Også for katolikkene er det maktpåliggende å utforme læren slik at all ære tilkommer Kristus alene …. De vil derfor si at rettferdiggjørelsen skjer ved nåde alene (sola gratia), og de avviser den tanke at mennesket skulle kunne rettferdiggjøre seg ved gjerninger, uten Guds nåde.”
Det er mer å si om rettferdiggjørelsen enn dette; katolikker og lutheranere er kommet ganske langt i retning av enighet på dette punktet, men helt til mål er vi ikke kommet.
Men tross ulikheter i syn; hvordan kan så avisa skrive noe som er så feil? Forklaringa finner vi i neste avsnitt i artikkelen fra 29/8: ”I sitt dekret av 10. mai i år har paven gitt spesielle retningslinjer for hvordan man kan oppnå «fullkommen avlat» eller syndsforlatelse ..” Her setter avisa likhetstegn mellom avlat og syndstilgivelse, men det er faktisk helt misforstått.
Hva er så avlat? Også det kan vi lese om i vår utmerkede katekisme, der vi leser: § 1471. «Avlat er ettergivelse overfor Gud av timelig straff for synder hvor skylden allerede er slettet ut … § 1472. For å forstå Kirkens lære og praksis på dette punkt må man først innse at synd fører til to ting. Alvorlig synd fratar oss samfunnet med Gud og gjør oss derved uskikket til evig liv; tap av evig liv kalles syndens «evige straff». … enhver synd fører også til en usunn binding til skapninger, noe som har behov for å lutres, enten her nede eller etter døden, i den tilstand som kalles skjærsilden.»
Avlat henger sammen med vår tro på skjærsilden; de som er på vei til himmelen trenger å renses fra konsekvensene av sine (tilgitte) synder før de kan møte den hellige Gud ansikt til ansikt. Vi vet at protestanter ikke regner med at det fins et slikt renselsessted, men det betyr ikke at disse glatt kan overse vår forståelse av disse ting, og påstå at avlat og syndstilgivelse er samme sak.
DagenMagazinets redaktør har også svart meg på spørsmålet om koblingen mellom et mulig nytt tempel i Jerusalem og katolsk lære om messeofferet. Redaktøren sier at de ikke har satt likhetstegn mellom den gamle pakts dyreoffer og det katolske messeofferet, og det er korrekt. Men det de har gjort er å si at både jødene (i et eventuelt nytt tempel) og katolikkene (i alle sine messer) bryter «Hebreerbrevets nei til gjentatte ofringer etter Golgata». Katolikkenes messeoffer er altså like upassende og ubibelsk for protestantiske kristne som som den gamle pakts dyreoffer. Men vi katolikker fokuserer like tydelig som alle andre kristne på Kristi ene offer på korset, så en sammenligning med oss og mennesker som ikke bekjenner at Jesus er Messias, blir svært upassende – for å si det mildt.
Jeg vil foreslå at DagenMagazinet studerer det vår Kirke sier om avlat, syndstilgivelse, messeoffer og andre sentrale emner, presenter våre synspunkter korrekt i avisa – og selvsagt også viser hvordan man er uenig. Men å skrive helt misforstått om katolsk tro i en seriøs kristen avis er vel unødvendig?
Oddvar Moi, katolsk prest