Klapp i hendene, alle folk, lovsyng Gud med jublende røst! Salme 47 (46), 2. Slik lød inngangsverset i dagens messe, 13. søndag i kirkeåret, og messens følgende bønner og antifoner slik:
KIRKEBØNN
Herre, vår Gud, du har gitt oss barnekår ved din nåde for at vi skal være lysets barn. Vi ber deg: Fri oss fra villfarelsens mørke, og la oss alltid være omstrålet av din sannhets lys. Ved vår Herre …
BØNN OVER OFFERGAVENE
Evige Gud, du virker med din kraft i sakramentene. Vi ber deg: La oss utføre vår tjeneste med et sinnelag som gjør oss åpne for dine gaver. Ved Kristus, vår Herre.
KOMMUNIONSVERS
Lov Herren, min. sjel, og alt hva i meg er, love hans hellige navn! Salme 103 (102), 1
SLUTNINGSBØNN
Herre, vi ber deg: La disse gaver som vi har båret frem og mottatt, gi oss nytt liv, så vi blir knyttet til deg med evig kjærlighet og bærer varig frukt. Ved Kristus, vår Herre.
Dagens evangelium var den gripende historien om oppvekkelsen av Jairus’ datter – og Jesu ord, TALITA KOUMI – husker vel mange av oss – «lille jente, reis deg!» Jeg tok opp Herrens løfter om det evige liv (som også første lesning tar opp) i min(e) preken(er), men brukte også en del tid på avslutningen av Paulus-året i kveld, og og den store høytiden for Peter og Paulus i morgen, med overrekkelsen av pallier i 34 nye erkebiskoper. (Alle dagens tekster kan leses her.)
Unntatt inngangsverset er det ikke mye likt i den gamle messen denne dagen (7. søndag etter pinse) – SE HER.