Lørdag sist uke hadde jeg en dåp etter den gamle latinske ritus – en liten gutt på 11 dager ble døpt. Det var en god opplevelse å bruke dette gamle ritualet, og det var også interessant å studere hvorfor dette og andre ritualer ble forandret så mye som de ble på slutten av 60-tallet. Jeg syns godt man kunne ha bevart mer at dette ritualet enn man har gjort (spesielt det meste i det gamle ritualet som fokuserte på mennesket syndighet ble tatt bort) – selv om det nye katolske dåpsritualet også er fint på mange måter.
Under kan man se det gamle katolske dåpsritualet i en norsk utgivelse fra 1944:
Jeg har også funnet (og bearbeidet litt) hele dåpsrituelet på LATIN og på ENGELSK.
Så fint. Takk for at du delte det pastor.
Av nysgjerrighet, hvorfor ble ritualet forandret så mye? Var dette første gang du brukte det?
Merete
Det var første gang jeg brukte det, ja – men jeg har allerede fått en «bestilling» til, for en gang i november.
I Hannibale Bugninis bok om de liturgiske forandringene, skriver han at man tidligere bare hadde hatt liturgier for voksendåp, som man så hadde burkt nesten uforandret for barn – og dette ville man nå gjøre noe med. Men dette har litt vanskelig for å forstå, for det var jo ikke mer barnedåp i 1965 enn det var i 1865, eller 965 (i mange land) for den saks skyld – så hvorfor ville man 1965 (plutselig) lage en liturgi spesielt tilpassa spebarn?
En forandring man nok gjorde bevisst – og som jeg for så vidt ser positivt på, var at man i det nye ritualet ga plass til ordets del, og til en preken. Det hadde man ikke hatt før. Det jeg er mindre positiv til, er den dramatiske nedtoniga av menneskets syndeforderv, som man kan se svært tydelig i den nye liturgien – når man sammenligner den med den gamle.
Veldig kjekt å høre at du brukte det gammle dåpsritualet. Det er full annledning å ha en preken etter selve ritualet er fullført hvis dette er ønskelig.