Avisa DagenMagazinet skrev mandag at biskop Eidsvik anbefaler at man stemmer Kristelig folkeparti ved årets stortingsvalg – les om det her på katolsk.no. Slik skrev biskopen: «Vi trenger et verdibevisst sentrumsparti som KrF som vil verne om liv, familie og miljø. Derfor stemmer jeg KrF i år.»
DagenMagaziner forteller ganske interessant videre at «biskop Eidsvigs forgjenger i bispestolen, Jacob Mangers, ved stortingsvalget i 1957 skal ha uttalt seg i motsatte vendinger av det biskop Eidsvig nå gjør. Biskop Mangers gav da uttrykk for at katolikkene kunne stemme på alle partier, med unntak av Norges Kommunistiske parti og Kristelig Folkeparti.
Dette må sees på bakgrunn av at det på 1950-tallet var et til tider ganske spent forhold mellom Den katolske kirke og det dengang så erkelutherske Kristelig Folkeparti. Året før det nevnte stortingsvalg, altså senhøstes i 1956, stemte Stortinget over om man skulle avskaffe den såkalte jesuittparagrafen i Grunnloven, som siden 1814 hadde slått fast at «Jesuitter må ikke taales». Hele Kristelig Folkeparti, anført av den sterkt antikatolske Kjell Bondevik fra Leikanger i Sogn, stemte imot å oppheve bestemmelsen, og Bondevik, forøvrig sammen med Høyres parlamentariske leder, Carl Joachim Hambro, advarte sterkt imot å slippe den katolske munkeordenen inn i landet.»
Man forundres over at KrF har gjordt tidenes dårligste valg. Det er forbausende at så mange tidligere KrF-velgere har funnet veien til Fremskrittspartiet. Mine gamle KrF-venner sier at grunnen ligger i at Fremskrittspariet har fått en tydligere Israelpolitkk, og at de derfor nå stemmer på FrP. Det synes som om KrF må tydliggjøre som politikk overfor Israel hvis partiet skal ha livets rett i fremtiden
Litt tabloid overskrift, Oddvar? ;) Når eg las den kunne eg ikkje komma på at Den katolske kyrkja nokon gong har åtvara mot Krf. Men når det skjedde for 52 år sidan (26 år før eg var fødd) er det vel ikkje så rart. Vil også kommentere at DagenMagazinet burde uttrykke seg litt annleis. Det er strengt tatt korrekt at Jacob Mangers var forgjengar til biskop Eidsvig, men for ein som ikkje kjenner til historia vil det sjå ut som at det ikkje var nokon mellom biskop Mangers og biskop Eidsvig.
Katolikker vet det nok, men ikke alle andre, at mellom biskop Mangers og biskop Eidsvig hadde vi biskop Gran og biskop Schwenzer – som begge var biskoper i Oslo katolske bispedømme i ganske mange år.
Det er likevel interessant at store deler (nesten hele?) av det såkalte «kristenfolket» i Norge var i mot å oppheve «jesuitt-paragrafen» – som stod i grunnloven, og som gjorde det forbudt for katolikker å oppholde seg i Norge i det hele tatt.