Jeg må innrømme at det var nytt for meg at det i tidligere tider var utarbeidet forslag til andakter som følger (den tradisjonelle latinske) messen, og som de troende kunne be etter som messen skred fram. Jeg har nått fått låne to katolske bønnebøker, en fra 1892 og en fra 1960, og begge har slike messeandakter. Boka fra 1892 skriver andaktsforslagene inn i selve den latinsk-norske messoversikten. Her er disse tilleggene:
Ved trinnbønnen (Salme 42 og syndsbekjennelsen):
Betrakt hvordan Kristus etter den siste nattverd, ledsaget av sine disipler, går til Getsemane-hagen for å gå døden i møte, og hvordan han svettet blod med tanken på våre synder.
Ved prestens stille bønner når han går til alteret:
Betrakt hvordan Judas forrådte Jesus med et kyss.
Ved inngangsverset:
Betrakt hvordan Jesus fengsles og føres frem for Annas og Kaifas.
Ved Kyrie eleison:
Betrakt hvordan Jesus fornektes tre ganger av Peter.
Ved Gloria:
Betrakt hvordan jødene jubler over de bespottelser og mishandlinger som tilføres Jesus.
Ved slutten av Gloria:
Betrakt hvordan Jesus vender seg til Peter og ved et blikk får ham til å gråte over sine synder.
Ved kollektbønnen:
Betrakt hvordan Jesus føres til Pilatus og anklages urettferdig.
Når presten forbereder seg til å lese evangeliet:
Betrakt hvordan Jesus bringes foran Herodes og hånes.
Når man korser seg før evangeliet leses:
Betrakt hvordan Jesus av Herodes sendes tilbake til Pilatus.
Ved Credo:
Bekjenn din tro på den miskjente Jesus.
Ved offertoriet:
Legg da i ånden sammen med brødet og vinen også ditt hjerte, din vilje, din sjel med alle dine evner på offerbordet (alteret) og be Herren innvie og velsigne dem, slik at slik som brødet og vinen senere ved Guds allmakt blir forvandlet til Kristi legemes og blods vesen, slik også ditt hjerte, din vilje, ditt hele vesen må bli likedannet, og du da verdig kan forene ditt eget hjertes offer og hengivelse med Jesu Kristi offer. Nettopp derved kommer du da også til å få en særdeles rikelig del i Kristi offers frukter og blir mer verdig til også å delta i det høytidelige offermåltid, i Jesu Kristi legeme og blod, ved den hellige kommunion.
Betrakt hvordan Jesus kles av, bindes, piskes og tornekrones.
Når presten vasker sine hender:
Betrakt hvordan Pilatus bevitner Jesu uskyldighet ved å vaske sine hender.
Ved ”Orate fratres”
Betrakt hvordan Kristus før sin domfellelse ble ført frem for folket med tornekronen og purpurkledet.
Ved prefasjonen:
Betrakt hvordan Jesus dømmes til døden.
Ved starten av Canon:
Betrakt hvordan Jesus henvender seg til de fromme kvinner som følger ham.
Ved forberedelsen til forvandlingen (Hanc igitur … ):
Betrakt hvordan Jesus festes med nagler til korset.
Ved brødets forvandling:
Betrakt hvordan Jesus opphøyes på korset.
Ved vinens forvandling:
Betrakt hvordan Jesus utgyter sitt blod på korset.
Etter forvandlingen:
Betrakt Jesus som henger med utstrakte armer på korset.
Ved ihukommelsen av de avdøde:
Betrakt hvordan Jesus ber til sin himmelske fader for sine fiender.
Ved bønnen om innlemmelse i de helliges samfunn( Nobis quoque peccatoribus … ):
Betrakt hvordan Jesus lover den angrende forbrytere paradiset.
Ved Fadervår:
Betrakt hvordan Jesus anbefaler sin hellige mor til Johannes.
Når presten bryter den hellige hostie:
Betrakt hvordan Jesus dør.
Ved Agnus Dei:
Betrakt hvordan offiseren slår seg på brystet ved Jesu død.
Ved forberedelsen til prestens kommunion:
Betrakt hvordan Jesu legeme tas ned fra korset.
Ved prestens kommunion:
Betrakt hvordan Jesu legeme gravlegges.
Etter kommunionen – mens presten renser messekarene:
Betrakt hvordan Jesus trøster sjelene i forhelvete.
Ved kommunionsverset:
Betrakt hvordan Jesus oppstår fra de døde.
Når presten vender seg mot folk før han ber bønnen etter kommunion:
Betrakt hvordan Jesus åpenbarer seg for sine apostler med hilsenen: Fred være med dere!
Ved denne bønnen:
Betrakt hvordan Jesus blir ennå 40 dager hos disiplene etter sin oppstandelse.
Etter denne bønnen:
Betrakt hvordan Jesus farer opp til himmelen.
Ved velsignelsen:
Betrakt hvordan Jesus sender Den hellige Ånd.
Som barn/tenåring pleide jeg å lese lignende fra min bønnebok fra 1846. Utarbeidet i forskjellige varianter til forskjellige festdager. Det er litt vanskelig å få til under novus ordo, siden det snakkes der hele tiden, men i en stille messe kan det være nyttig, hvis man ikke er i det fromme hjørne og klarer ikke å «be» spontant, uten ord. I mitt voksenliv har jeg satt mest pris på høre eller lese minst mulig under messen. Og da er det perfekt med TLM, selvfølgelig. Takk for de messene på tirsdager og fredager! Bare man hadde en kortere vei til kirken!
Gode eksempler på sann aktiv deltagelse.
Jeg har selv boken fra 1960, men var ikke klar over den fra 1892.
Kjære venner.
Beklager, men jeg skjønner ikke dette at egen privat andakt under messefeiringen er spesielt fromt eller kan kalles «aktiv» deltagelse. Jeg tror i min naivitet at er man i messen, ja, så er det messen vi skal delta i, ikke private andakter.
Private betraktninger vil jo uvegerlig trekke oppmerksomheten bort fra det som skjer på alteret.
Selv i min TLM- tid var jeg alltid deltagende i selve messefeiringen og de bønner som hørte til den.
Sikkert flere som har et annet syn på dette, men jeg holder likevel fast på min oppfatning.
Noen av disse betrakningene er jo svært nær knytta til det aktuelle punktet i messen, som f.eks.:
Ved vinens forvandling: Betrakt hvordan Jesus utgyter sitt blod på korset.
Mens andre ikke egentlig passer så godt, som:
Ved prestens stille bønner når han går til alteret: Betrakt hvordan Judas forrådte Jesus med et kyss.
Hovedtanken ser ut til å være at man her punkt for punkt mediterer gjennom elementer i Jesu lidelseshistorie, mens man altså deltar i det hellige messeoffer. I Novus ordo er det slik at man setning for setning følger det presten sier, men tidligere (i over 1000 år) var hovedpoenget alltid Jesu offer for vår skyld, både i selve messene og i disse forslagene til andakter. I vår tid, noen ganger, må jeg innrømme, kommer nok Jesus offer på korset, samt messens hellige offer, noe i bakgrunnen, mens folks aktive deltakelse er opptatt av helt andre ting, dessverre.
For meg (og også for andre vil jeg tro) er det svært interessant å lære om denne gamle praksisen, som var vanlig katolsk praksis i svært lang tid, men som nå er helt fjern for oss.
Hans
Det er ikke snakk om en «egen privat andakt» her; det er råd om hvordan de troende på en god måte kan leve seg inn i Jesu lidelse, død og oppstandelse mens de deltar i den hellige messeofferet.
Dessuten tror jeg at du som i dine unge år først ble kjent med messens gamle form, og gamle fromhetstradisjon, ikke forstår i hvor stor grad denne kan berike oss som aldri har hørt om den før. Og du er kanskje ikke klar over i hvor stor grad mange katolikker er uvitende om messens sentrale innhold og budskap.
Pastor Oddvar.
Jeg har sett nærmere på den gamle bønneboken og messeandakten som står der. Andakten er vakker den, men jeg kan fortsatt ikke fri meg fra at oppmerksomheten ved å be denne svekker deltakelsen i selve messen og det mysteriet som skjer på alteret.
I messeboken fra 1961 (TLM) skriver biskop J. Mangers: «Messen er en felles gudstjeneste som også de troende må ta aktiv del i. Det kan ikke gjøres på bedre måte enn å be de samme bønner som den forrettende prest ber ved alteret. Å ta fullt ut del i det hellige messeoffer vil nemmelig si å ofre med presten, følge nøye med i seremoniene og be de offisielle bønner som Kirken har foreskrevet i «Missale» eller messeboken.»
Og når pastor Oddvar sier at katolikker i stor grad er uvitende om messens sentrale innhold og budskap, forskrekker det meg.
«Noen» må da ha forsømt sin oppgave som hyrde og lærer.
Men Hans Bj. Tar de ikke nettopp del i Messeofferets mysterium ved disse meditasjonene? De er jo direkte refleksjoner over bønnene og handlingene som foregår i, og ligger til grunn for, Messens forskjellige deler. De forutsetter kjennskap til bønnene. Deltagelse i Messen er i sin natur noe kontemplativt, ikke det å slavisk følge bokstaven.
Hvem har sagt noe om å følge bokstaven slavisk ? Men om en leser sin messeandakt eller følger med i messens bønner bør en vel være konsentrert om det en gjør. Og er en konsentrert om andakten kan en ikke være like fullt oppmerksom på og deltakende i det som skjer på alteret. Men om dette blir vi neppe enige, det får så være, så lenge vi er av god vilje.
Messen er et absolutt midtpunkt i vår gudsdyrkelse som kristne og den bør derfor ha vår fulle oppmerksomhet.
Quod scripsi, scripsi.
Jeg har Katolsk salmebok fra 1963. Den første delen av denne har salmer til bruk under messe. Det er salmer som synges av menigheten (med orgel) f. eks. mens presten ber trinnbønn, fremsier gloria osv. 11-12 vers som passer inn i messen, men ikke henger direkte sammen med messen. En salgs betraktning på vers. Ser ut som en slags parallell andakt til messe dette også. Men kanskje enda rarere enn inviduell parallellandakt? Kjenner p. Moi til dette?
Til Christian: Det du beskriver er fremdeles i bruk i utlandet og slett ikke oppfattet som prekonsiliært. Jeg var veldig overrasket da jeg kom til Norge og oppdaget at man synger stående lange sanger på slutten av messen… I en tsjekkisk messe har man en sang som blir spredt utover en hel messe – hver strofe henger sammen med det liturgiske som skjer akkurat da. Helgensanger, påskesanger, julesanger – hva som helst, men hver strofe fokuserer slik at det har sammenheng med den aktuelle messedelen. Slik kjenner jeg kirkesanger fra sangbøkene fra 1800-tallet og slik er det også i de aller nyeste, utgitt nå.
Ellers, det er ikke riktig å kalle den omtalte saken «privat andakt». For å få en «gyldig messe» med seg, kreves det bare at man er tilstede og man oppfordres til å være «fromt tilstede» under trusselen av «lett synd». Hva som er fromt er opp til den enkelte. Skal tanker sensureres? Noen ganger anstrenger man seg for å ikke tenke på hva man skal lage til middag og lignende, andre ganger holder man seg i benken for å ikke levitere. Og sannelig, det er ingen som noensinne har levitert av å bare mekanisk gjenta de memorerte novus ordo-ordene!
Jeg kjenner ikke til dette, Christian, men vi ser at Jana gjør det. Generelt vil jeg si (kanskje spesielt fordi jeg er ukjent for denne tradisjonen) at meditasjoner som knytter an til de enkelte ledd i messens innhold virker mest naturlige for meg – jeg nevnte også det i en kommentar tidligere. Meditasjoner som f.eks. går gjennom et bibelsk tema, som Jesu lidelse, syns jeg det er mindre naturlig å fokusere på parallelt med messen. Men samtidig ønsker jeg ikke å avsi noen streng dom over disse tradisjonene (slik noen gjør), tradisjoner som troende i tidligere tider har fulgt med stort utbytte.