Jeg er (som de fleste vet) oppvokst i Den norske lutherske kirke, og var alltid vant til at presten vendte seg mot Gud når han ba – og ingen av oss tenkte en gang på at det kunne gjøres på en annen måte. Men den norske kirke har de siste årene langsomt snudd noen alter – ved nybygg og ombygging av kirker – og jeg fikk i går en e-post fra en prest i Den norske kirke, som skriver:
«Jeg ser at du har dratt i striden for den gamle latinske messen. Jeg har – som luthersk prest – ikke behov for å mene noe om det. Men for en tid tilbake gjenga du en uttalelse fra en engelsk kirkeleder om det å feire messen vendt mot forsamlingen, eller mot øst. Han karakteriserte den første ordningen med noe a la «at en gruppe hadde samlet seg for å snakke om Gud«. Nei, dette var langt fra det rette sitatet, men kanskje du husker hvordan det egentlig lød? Jeg kan ikke finne det igjen, så jeg er glad om du kunne hjelpe meg. Statskirkens liturgireform kan jo nemlig innebære at også versus populum blir normalordning også hos oss.»
Jeg svarte ham at det kanskje kunne være i dette innlegget, men kanskje det heller er i dette, eller i noen eldre innlegg: kommentarene til 1795, i 1719 eller 1669.
Kanskje noen av leserne husker bedre enn meg hvor dette stod på bloggen?
OPPDATERING: Sitatet står HER – det er biskop Edward Slattery, i Tulsa, Oklahoma, som har begynt å feire messen på sin domkirkes høyalter, ad orentem. Meldinga var fra august i år. Takk til Tor.
Her har du innlegget, Pastor!
http://aomoi.net/blog/arkiv/1976
Hilsen Tor.
Sjølv synst eg at det er litt rart at Den norske kyrkja no (kanskje) vel å endre på dette omlag 40 år etter Den katolske kyrkja og no som sistnemnde enkelte stader byrjar å endre på dette…
Nei eg synst det er heilt naturleg at presten byttar. Når han snakkar til oss, står han imot oss. (Bedkjedar, velsigninga, preika, etc.) Når han ber/talar til Gud står han vend mot altaret. Eg kjenner igen som har problem med dette.