Mitt innlegg om tradisjonalisme for et par dager siden har fått en hel del kommentarer, og jeg føler nå behov for å presisere litt mer hvem jeg syns bør kalles en tradisjonalist innen Den katolske Kirke. Konservative katolikker (om man kan bruke det ordet) øsnker å holde fast på Kirkens lære mht til dogmatikk, moral, ekklesiologi osv, og ønsker selvsagt å leve i lydighet overfor Kirkens læreembede på alle områder. Alt dette gjelder selvsagt også for de som blir kalt tradisjonalister, men jeg tror man for tradisjonalistene må legge til et ekstra punkt; at de er sterkt knyttet til Kirkens tradisjonelle liturgi (og bare motvillig deltar i den nye messen).
Av grupper innen Kirken som utelukkende feirer den gamle liturgien (mht messen og alle andre sakramenter) har vi FSSP/ Peters-broderskapet (som jeg kjenner best til) og ICK/ Kristus Kongen-instituttet. Begge disse to er fullt ut akseptert av Kirken, de arbeider hardt for Evageliets fremme i verden, og ingen katolikker har noen grunn til å være mot dem eller kritisere dem for noe som helst. Den katolske Kirke har som man vel vet et svært stort antall kloster, kommuniteter, institutter etc som arbeider etter sitt kall i enkeltbispedømmer eller over hele verden – alle godkjent av Kirkens magisterium.
En tredje gruppe som arbeider for den tradisjonelle katolske liturgien er SSPX, som ligner en del på FSSP og ICK, men som altså ikke arbeider med Kirkens fulle velsignelse. Aller tydeligst ble det et brudd etter ordinasjonen av fire biskoper i 1988, direkte mot pave Johannes Pauls vilje. Det er nå begynt læresamtaler, og man håper at forholdet mellom Kirken som helhet og SSPX kan helbredes. (Dessverre, vil jeg legge til, er det SSPX som er mest kjent blant de lite orienterte, derfor forstår katolikker flest heller ikke hva en tradisjonalist egentlig er, eller bør være.)
Avslutningsvis vil jeg så si at vanlige katolikker, som går i en normal menighet i Norge eller et annet land, og en vanlig menighetsprest (som meg selv) vel knapt kan kalles, eller knapt bør kalle seg tradisjonalister – siden vi altså ikke hovedsakelig bruker Kirkens tradisjonelle/ gamle liturgier. Her vil sikkert noen være uenig med meg, men jeg syns i alle fall ikke det passer for meg å kalle meg en tradisjonalist, siden jeg i mesteparten av mitt arbeid bruker Kirkens nye liturgier.
Men i september 2007, da pave Benedikts regler om at alle prester kan bruke de tradisjonelle liturgiene trådte i kraft, oppstod det en nokså ny situasjon. Jeg oppfatter paven slik at han ønsker at de to tradisjonene skal få leve side ved side i Kirken, for å berike hverandre, og for å gi mennesker muligheten til å gjenoppdage den gamle tradisjonen. Denne nye muligheten har jeg selv ønsket å benytte meg av, og den gamle tradisjonen har lært meg mye – men renspikka «tradisjonalist» ønsker jeg altså ikke å kalles eller være.
Jeg føler vel at temaet egentlig fortjener en god og grundig uttdypning av hva som ligger i ordet «tradisjonalist». Det kan både ha positive og negative sider – og det blir brukt både positivt og negativt. Hvis det er meg tillatt å vise til en artikkel der en av Europas ledende eksperter på feltet greit redegjør for hva som menes med «tradisjonalist», så viser jeg til følgende http://www.fritanke.no/REPORTASJE/2006/Mot_den_moderne_verden/ Bær heller over med at artikkelen er hentet fra nettbladet til Human Etisk Forbund. Kunnskap er som kjent hevet over båssetting. Jeg anbefaler artikkelen til informasjon.
Hvis man skal se på hvordan ordet «tradisjonalist» brukes utenfor en snever katolsk, liturgisk ramme, blir det jo en helt annen og svært mye større debatt – og det var ikke det jeg tenkte på da jeg tok opp dette temaet.
Du har rett i at ordet må diskuteres innenfor en gitt ekstensjon, og hvis dette sies å være den katolske ramme, da er jeg helt enig med deg i din måte å tenke på. Sett utenfra, men fra en som også har vært i, den katolske ramme oppfatter også jeg tradisjonalisten som en som motsetter seg det nye, mens den konservative også kan omfavne nytt. Jeg oppfatter f.eks. deg som en konservativ katolsk prest. Jeg ville aldri finne på å koble ordet «tradisjonalist» til deg.
Den finnes en orden til som bruker utelukkende usus antiquior (siden mars 2009) – fransiskanere av Immaculata.
Jeg slutter meg helt til Pastor Oddvars syn på det å være en «tradisjonalist». Det bærer feil av sted å sette hverandre i «båser». Var riktignok med i sspx miljø noen år, fikk lære Tlm messen å kjenne. Det var verdifullt. Men tror ikke jeg ble en bedre kristen av den grunn..og det er vel det det dreier seg egentlig ??
Sverre D.
Jeg ønsker meg adjektiv «katolsk» og trenger ikke noe mer. Likevel kan jeg fortelle deg, Pastor, at her i Frankrike finnes det mange adjektiver:
– «traditionnalistes»: det sier folk flest om FSSP, ICK og religiøse kommuniteter som er knyttet til den gamle messen.
– «intégristes» brukes normalt bare om SSPX (men kan også brukes om de andre på en stygg måte)
– «conservateurs» : det er mer sjeldent. Om prestene og kommunitetene som er faktisk knyttet til de tradisjonelle teologiske meningene, men ikke er nødvendigvis knyttet til den gamle liturgien.
– «catholiques de droite» : («høyrekatolikker»). De samme som «conervateurs», men det er typisk fransk å se på religion som på en politisk sak.
Loup;
Meget interessant, om hvordan man faktisk rent folkelig bruker ordet «tradisjonalist» og «tradisjonalisme» i Frankrike angående Kirkens egne godkjente kommuniteter og deres liturgiske virke! Og uten at det er noe «skummelt» eller eksentrisk med det.
(Et lite Ps. Loup: Send ny epost-adresse – Din gamle returnerer seg – T.)
Hilsen Tor