De seks teologene som skriver om pave Benedikt i boka «Benedikt XVI – Troen og tankens forsvarer», er Fr. Aidan Nichols, OP – Gösta Hallonsten – Maria Junttila Sammut – Dom Elias Carr, Can Reg – Olav Hovdelien – Ståle Johannes Kristiansen.
Det er spennende – om kanskje litt krevende – tanker de presenterer, og i bokas innledningskapittel står det bl.a. følgende om de ulike bidragene:
Den første av de følgende artiklene, av Fr. Aidan Nichols OP, er et bredt anlagt forsøk på en plassering av Joseph Ratzinger innenfor katolsk teologi. Nichols skisserer først fem mulige tilnærmingsmåter til Ratzingers tenkning; hvor man enten kan utgå fra Ratzingers tilknytning til den patristiske fornyelsesbevegelsen ved midten av forrige århundre, fra hans forhold til den parallelle bevegelsen for bibelsk fornyelse, eller fra hans forsøk på å relansere den liturgiske bevegelse. Videre gis et fjerde perspektiv i studiet av måten Ratzinger mottar inspirasjon fra middelalderens teologer på, hans «ny-bonaventurianisme»; et perspektiv som bør sammenholdes med det femte av Nichols’ metodiske forslag: studiet av Ratzingers bidrag til utvidelsen av katolsk ontologi gjennom en større åpenhet for den bibelske åpenbaring sammenholdt med en applisering av elementer innenfor eksistensialisme, personalisme og fe~nomenologi.
Selv velger Nichols et sjette perspektiv for sin artikkel, gjennom en analyse av Ratzingers syn på forholdet mellom teologi og filosofi, som han mener er det mest fremtredende av Ratzingers intellektuelle bidrag til samtiden. …. …..
I sin artikkel om Ratzinger som bibelteolog fremhever også Gösta Hallonsten de personalistiske og relasjonelle drag i hans teologi. Idealet om å sammenholde dogmatikk og eksegese fremheves her som karakteristisk for Ratzinger, noe som kommer tydelig frem i hans bok Jesus von Nazareth. Ratzinger har gjennom flere skrifter forsvart den historiske metoden ut fra troens inkarnatoriske prinsipp, men understreker tydelig at det historiske ikke må bli et mål i seg selv – skrifttolkning handler fremfor alt om møtet med en person som er levende eksistens. …. ….
Maria Junttila Sammut tar for seg et tema som stod sentralt i den tidlige Ratzingers forfatterskap, med ringvirkninger for hele hans tenkning: forholdet mellom gudsforståelse, åpenbaringsteologi og historieteologi. De tre tekstene hun behandler, er Ratzingers habilitasjonsskrift om historieteologien hos Bonaventura, hans kommentar til Dei Verbum, og hans bok Einfiihrung in das Christentum. Sammut peker på Ratzingers positive evaluering av oldkirketeologenes anknytning til gresk filosofi, ikke minst i tolkningen av Guds åpenbaring i den brennende busk og Jesu anvendelse av det samme «Jeg er» i Johannesevangeliet. …. ….
Dom Elias Carr konsentrerer sin fremstilling om tre hovedtekster fra tiden etter pavevalget, tre tekster som han mener favner og oppsummerer hovedtemaene i Benedikt XVIs pontifikat så langt. For det første pavens juletale til den romerske kurien, 22. desember 2005, hvor Ratzinger benyttet anledningen til å markere 40-årsjubileet for konsilets avslutning, med en drøfting av forholdet mellom innovasjon og kontinuitet i kirken. Benedikt avviser de tolkninger som betoner konsilet som et brudd med tradisjonen- denne tankegang ser han som felles både for dem som avviser konsilet og dem som mener konsilfedrene ikke gikk langt nok. Hermeneutikken som peker på diskontinuitet avslører en usann forståelse av kirken som guddommelig institusjon, og setter en kunstig motsetning mellom troskap og kreativitet. Konsilfedrene hadde ikke mandat til å skape noe radikalt nytt, men søkte «innovasjon i kontinuitet». Carr drøfter dernest Deus Caritas Est, …. …. For det tredje redegjør Carr for pavens forelesning i Regensburg, som var et forsvar for teologiens plass i universitetet ut fra en refleksjon om troens fornuftighet. Det er i dette perspektiv Benedikt også trakk inn henvisningen til islamsk religiøs tenkning, som han mener har paralleller til den vestlige nominalismen, som har erstattet St. Augustins og St. Thomas’ intellektualisme (Gud som logos) med en betoning av Guds suverene vilje. …. ….
De samfunnsteoretiske perspektivene fra Dom Elias Carr følges opp av Olav Hovdelien, som i sin artikkel gir en gjennomgang av Ratzingers dialog med filosofen og samfunnsteoretikeren Jürgen Habermas, som ble holdt i regi av Katholische Akademie i Bayern ig. januar 2004. Foredragene ble publisert i boken Dialektik der Såkularisierung. Uber Vernunft og Religion.» Hovdelien presenterer en lesning av disse foredragene med fokus på de to tenkernes fremstilling av forholdet mellom religiøse og sekulære virkelighetsbeskrivelser, og drøfter dette sammen med de to foredragsholdernes syn på hva det er som holder verden sammen. …. ….
I antologiens siste artikkel tar Ståle Johannes Kristiansen utgangspunkt i boken Maria: Kirche im Ursprung, som er en av flere fellesprosjekter mellom Joseph Ratzinger og den sveitsiske teologen Hans Urs von Balthasar. Sammen søkte de to teologene å fornye katolsk mariologi og mariafromhet ved å minne om mariologiens enkle, kristologiske utgangspunkt. Kristiansen omtaler deres teologi om Maria som en integrert mariologi, hvor mariologien er en organisk del av sentrale teologiske tema som trinitarisk teologi, kristologi, og en inkarnatorisk og personalistisk forståelse av frelsestilegnelsen. …. ….