Om overgrep mot en da værende prestestudent kan vi lese i VG i dag:
I 15 år har Reidar Voith (38) gruet seg til å fortelle om det han opplevde som ung prestestudent. Han er nå prest i den katolske kirken Vår Frues kirke i Porsgrunn
– Det var absolutt en drøy sak for meg. Jeg pleier å si at jeg har bodd ti år i helvete og vet hvordan det er der, sier Voith til VG. …
Pater Reidar Voith forteller til VG at han på 1990-tallet to ganger ble utsatt for det han karakteriserer som misbruk av voldelig og seksuell art fra en eldre prest, som i praksis fungerte som hans mentor. Voith var i begynnelsen av 20-årene da episodene skjedde.
Da jeg rapporterte dette ble jeg trodd og fikk støtte fra Kirken. Hvis ikke hadde jeg ikke sittet som sogneprest i dag, sier han.
Mer enn noe annet opplevde jeg det som et gedigent svik fra denne personen. Når man er utsatt for noe slikt, er man forferdelig sårbar, sier Reidar Voith.
… Da Voith varslet om episodene, opplevde han at folk ikke visste hvem de skulle tro på. Jeg opplevde at jeg mistet venner, de jeg satte mest pris på og var sammen med. Dette er nok også grunnen til at mange menigheter forsøker å ordne opp i slike saker i minnelighet, sier han.
Ble du presset til å ikke koble inn politiet?
Nei, jeg valgte bevisst å ikke politianmelde min sak. Det ble håndtert på en god måte av den katolske kirkens ledere. Min sak – enn så trist den er, tjener kirken til ære, sier han.
Voith forteller at han gikk til daværende biskop i Oslo Katolske Bispedømme, Gerhard Schwenzer. Jeg opplevde at han trodde meg og stilte opp for meg.
Da de katolske etterforskerne ble sendt til Norge på ordre fra daværende kardinal Ratzinger, som nå er pave Benedivt XVI, ble Voith avhørt grundig om sin sak. … Voith sier hans forklaring til pavens etterforskere var årsaken til at presten måtte forlate sin stilling. …
Hvorfor valgte du likevel å bli prest?
Jeg var selvsagt rasende og full av hat over det jeg ble utsatt for. Men jeg er glad i kirken, og tenkte at det som skjedde var på tross av kirkens lære og det den står for. Min kjærlighet til kirken er ikke rokket ved, sier Reidar Voith.
Men det er klart det var tilleggsaspekter ved saken at jeg var prestestudent: Hadde jeg troverdighet og var jeg egnet som prest etter det jeg var utsatt for? Det kan jo være et spørsmål om man er i stand til å utføre sin prestegjerning etter slike opplevelser. Heldigvis kom jeg gjennom det.
All ære til p. Reidar! Han vitner om at det går an å vinne over det onde. Hans historie vitner også om at ofre for overgrep blir trodd av kirkelige myndigheter, og at det slett ikke er slik at Kirken aldri foretar seg noe. Ros også til VG som også tar med dette vitnesbyrdet, som kanskje kan bidra til et mer nyansert og sannferdig bilde av Kirken.
…og takk til p. Oddvar som holder oss oppdatert.
Jeg kjenner at man nå blir litt varm i hjertet og lettere til sinns. Fordi dette viser at kirken virkelig gjør noe og at man kan bekjempe det onde. Honnør til p. Reidar og en stor takk til p. Oddvar for en meget bra, godt skrevet og veldig godt oppdatert blogg.