Jeg har skrevet tidligere at jeg syns det har blitt litt uklart i media, når noen innen Kirken ikke skiller tydelig mellom skriftemålet (og dets absolutte taushetsplikt) og andre konfidensielle eller sjelesørgeriske samtaler. Men når justisminister Knut Storberget nå ønsker å tvinge katolske prester (ved noen anledninger) til å bryte sin taushetsplikt, skyter han høyt over mål.
For første fins det vel i praksis ikke noen overgripere som komemr og skrifter at «jeg misbruker barn, og i morgen skal jeg gjøre det igjen» – for det er i slike tilfeller man har en anmeldesplikt etter norsk lov. Det kan nok tenkes at et offer kommer og sier at «NN misbruker meg seksuelt, og jeg er redd for at det kan skje på nytt». Men de sakene som er kommet opp i Kirken er for det første gamle (altså ingen fare for gjentakelse, og derfor ingen anmeldesplikt) og for det andre er det ikke i skriftemålet de er blitt kjent, men i andre typer samtaler, eller bekymringsmeldinger fra andre. Så politikere hisser seg (etter mitt syn) opp over noe som ikke er årsaken til problemene, og deres grep vil ikke løse noen problemer. Men slik kan vi lese i Dagbladet:
«Justisminister Knut Storberget er klar på at det ikke finnes nåde for Den katolske kirke i Norge eller noen andre som gjemmer seg bak taushetsplikten når de vet eller mistenker at alvorlige overgrep begås.
Nå sender han brev til kirken, andre trosamfunn, advokatforeningen og organisasjonene innen helsesektoren der han advarer om at brudd på den såkalte avvergingsplikten medfører inntil ett år i fengsel. Meldingen til katolske prester er klar: Straffeloven er hevet over gud.
Grunnen til jeg gjør dette nå er at jeg satt i TV-detatt i går og ble mer og mer svett. Vi står overfor en situasjon hvor Den katolske kirke – et stort, viktig og dominerende trossamfunn sier de ikke vil følge straffeloven. Hvis dette hadde vært et annet trossamfunn, ville reaksjonene trolig vært langt sterkere, sier Knut Storberget til Dagbladet.»
I Vårt Land forteller han mer konkret om denne loven, og om hvordan regjeringen ønsker å gjøre den strengere:
«Han mente de siste dagers debatt hadde vist at avvergelsesplikten var for uklar. Derfor lanserer regjeringen nå et lovforslag som skal føre til en tydeliggjøring av bestemmelsen. Det vil legges frem av regjeringen før sommeren.
Plikten til å kontakte politiet eller på annen måte prøve å avverge en alvorlig straffbar handling, inntreffer i det man holder det som mest sannsynlig at det vil begås eller pågår en slik lovovertredelse. Regjeringen mener det ikke trengs pålitelig kunnskap eller at man er sikker på, at så vil skje.
Vi vil for det første slakke noe på kravet til hvor sikkert du skal vite noe før du melder. Vi sier at det holder at man ser det som sannsynlig at overgrep vil skje. Vi vil også peke på et medvirkningsansvar — og det gjelder særlig for organisasjoner, strukturer og kirkesamfunn — at det også er straffbart når man ikke avverger fremtidige handlinger.»
Tilbakeping: Han vil avskaffe min tro : Tommy`s Katolske Tanker
Det er skremmende at landets justisminister bommer så grovt. Men jeg tror nok at Kirken må belage seg på å bli forfulgt for sin tros skyld. Dette har skjedd før, og det vil skje igjen. Jeg stoler på at Kirkens prester vil velge å gå i fengsel for sin tro.
Det er ikke noe annet å vente fra den kanten..Det er så riktig det Augustin skriver.
Sverre D.
For de som var i St Hallvard idag (første gang for meg) så hadde pater Sigurd Markussen en glimrende preken om temaet. Jeg mener også at det er skremmende hvordan justisministeren her bommer. Om man vil misforstå, kan det lett tolkes som om han vil gå den katolske kirken i Norge etter sømmene.
Jeg lurer på hva justisministerens intensjoner egentlig er.
Det er vel en beklagelig kjensgjerning at en stor del av de norske politikerne fra AP og utover med SV og Rødt har svært, svært liten sympati for den kristne religionen, uanfektet at vår sivilisasjon er tuftet på kristne verdier.
Og jeg personlig mener at denne politiske aversjon mot vår religion er ganske så inngrodd i Norge, det er gammelt arvegods fra da disse politiske partier så hen til Lenin og Moskva-tesene. Dagens venstrepolitikere kan sin nære historie, tross Sovjets sammenbrudd.
Hvor ble de av, alle de troende kommunister? Ute i verden er en del fremdeles fast i sin gamle tro, og er nærmest å betrakte som noen «bygdetullinger», mens mange er aktive i andre ideologier, som islam.
Her hjemme har våre kunne seile under ateismens fane, og følger flott sine dogmer, som f.eks. at all religion skal tilhøre det private rom, ikke det offentlige. Med unntak da av ideologien, ateismen.
Jeg husker tilbake til slutten av 1950-årene, etter stiftelsen av Human-Etisk Forbund. Noe lavmælte-idag, ganske så nidkjære i sin kritikk og «forfølgelse» av spesielt alt som har kristen valør, men noe mere akseptable for innvandrende, mere «eksotiske» religioner/ideologier.
Hvor fra dette «selvhatet» ellers kommer fra, kan jeg ikke svare på, men det forundrer meg stadig.
Ellers er svaret bare så enkelt som at det vi ser er den gamle, kjente kampen mellom Det onde og Det gode?
Uansett, etter et lengre liv i Norge, ivrig opptatt av hva som skjer av dynamikk, tror jeg ikke vi skal, kan forvente noe godt fra Justisministeren vår, og da spesielt ikke vrs Den romersk-katolske kirke.
Vh. Terje
Intensjonene er å få kontroll over Moderkirken. Politisk kontroll. Justisministeren tror dette er like enkelt som tilfelle er med Den Norske Kirke.. Og nå er «tiden moden» for innstramming. Holdningen minner litt om kommunist tiden før jernteppet falt.
Men Kirken har stått i mot stormer før, så også denne.
Mvh
Sverre D.
Sverre, det er nok ganske korrekt. Personlig syntes jeg at jo lengre politikere med et såkalt sekulært livssyn får styre for lenge, blir alltid vansker lagt i veien for spesielt kristne interesser. Min eldste sønn gikk på St.Sunniva fra midten av 1970-årene, og da Sidsel Rønbech satt som minister med ansvar for skolene våre, levde vi utrygt fra år til år. Tilsagn om tilskudd kom alltid i siste liten.
Jeg tror, og er overbevist om at flere av våre politikere mener at religion er opium for folket, og da er visstnok kristendommen ekstra farlig.
Men, akkurat som jeg selv opplever noe uforståelig i disse dager; min kjærlighet til vår Moderkirke bare forsterkes i den uro som vi har idag. «Pytt sann, hva betyr det for Kirken, denne institusjonen som følger oss gjennom peterskirken-Tu e Petrus,- at noen har fallt, snublet, min Kirke har bestått i 2000 år, og bare vokser og vokser».
Nei, lite så lite som små politikere her i Tiden kan ødelegge vår Kirke, lite lite kan dem som faller gjøre det».
Men, jeg blir mere og mere «fanatisk» i mitt forsvar av vår Kirke, jo eldre jeg blir. «Bare Godhet og Miskunnhet har jeg fått «.
Vh. Terje
To punkter/kommentarer:
For det første: Er det noen som faktisk forventer at Herr Storberget skal vise seg som en person som tenker prinsipielt?
For det annet: Det ville faktisk ha vært av nytte om Stortingets justiskomite kunne ha hatt en skikkelig gjennomgang av diverse aspekter av dette, hvor man også kalte inn (f.eks) Biskop Bernt og en sakkyndig han måtte kunne få oppnevne (og dette burde da skje for lukkede dører, slik at de som faktisk hadde skikkelige spørsmål kunne få slippe til) … – men jeg sitter vel her og ønsker meg at vannet i Vøringsfossen skal flyte oppover…
-akr
Jeg er helt ening med pastor Mois vurderinger om både justisministerenens og medias kunnskaper (eller rettere manglende kunnskaper) om skriftemålet. Men jeg er ikke på linje med flere av de overforstående kommentarene. Tvert i mot så mener jeg at flere har kommet inn på et feilspor i sine stadige angrep på media og politikere. Angrep er som regel ikke fruktbart for dialog og forståelse.
Det er meningsløst – slik enkelte her velger å gjøre – å skylde på media og poltikere for manglende kunnskap om Kirken i sin alminnelighet og spesielt om dens sakaramenter. I så måte er det befiende å lese p Marcos blogg av 14.04. etter en kraftig mediestorm: «Men jeg opplevde journalistene i det store og hele som meget høflige og profesjonelle. Alle var virkelig interessert i å forsøke og forstå saken på riktigst mulig måte og fremstille den på tilsvarende måte.»
Det må være Kirkens oppgave å informere til media om alle forhold. Det finnes ingen vei utenom. ….. og på dette området er det svært mye som er ugjort.