Vårt Land skriver i dag om betydningen av å forsvare den kristne tro intellektuelt – noe som dessverre har skjedd altfor sjeldent de siste 100 år. Fra mine år i Sverige (1984-86 på Nordiska L’Abri – L’Abri International) ble jeg kjent med Stefan Gustavson – som det her refereres til. Han sier:
Kirken utfordres i dag i sin grunnleggende tro på at det finnes en Gud og at han har grepet inn i historien. Europa ble i sin tid vunnet for evangeliet av ideene. Europa må gjenvinnes med ideene, sier Stefan Gustavsson.
Den svenske teologen, som også arbeider ved norske Gimlekollen, var en av fire paneldeltakerne i en diskusjon på Lausannekongressen om «dogmer og mangfold». Mange av de europeiske delegatene på kongressen bekymres av at kirken i eget hjemland er i tilbakegang, Gustavsson tegnet et dystert bilde med tanke på kirkens utbredelse i Europa. Samtidig var Gustavsson klokkeklar på hvordan miljøene burde svare.
Ved starten av vårt århundre har kristendommen tapt i Europa. Det trengs et helt kulturskifte for å møte dette. Kirken må legge mer vekt på apologetikk. Dette er faktisk helt livsnødvendig. For hele grunnen til kristendommens tilbakegang er at den kritiseres intellektuelt. Da må kirken svare intellektuelt. Det holder ikke å holde et seminar nå og da om trosforsvar. Vi må bygge en mentalitet som griper inn i alt vi gjør, fortsetter han.
… selv om kristendommen lenge hadde dominert det europeiske samfunnet, var det nå igjen snudd hva som var understrøm og hva som var hovedstrøm. Sekularisme er ikke skeptisisme for noen få, men det er blitt selve normen, som en positiv motstykke til en religiøs måte å se verden på, noe man tenker at har holdt folk i bånd i årevis.
Gustavsson hevdet at store deler av kirken hadde respondert dårlig på utfordringene som hadde dukket opp i kjølvannet av opplysningstiden; med nye oppdagelser, og nye måter å drive tekstkritikk av bibelen på. Han angrep en liberal, kompromissvillig kristendomsforståelse som han mente hadde avvist det overnaturlige. Men han angrep også karismatiske og pietistiske retninger for å trekke seg tilbake, og avstå fra å ta del i samfunnsdebatten.
De isolerte seg fra kulturen, la for liten vekt på undervisning, og skilte gjerne mellom intellekt og ånd. I lys av dette mente Gustavsson at det var en trussel for kristendommen at den falt for et moderne Gudsbegrep der Gud ble gjort til en immanent, «indre» Gud. Slik kritiserte Gustavsson også en ukritisk vektlegging av «mystikk» også i kristne miljøer.
For selv om bønn og ordet Gud er i bruk i brede lag i dag, brukes det ikke om noen transcendent Gud, sa Gustavsson. …