I søndagens messe vil vi få høre følgende inngangsvers:
Inclina, Dómine, aurem tuam ad me, et exáudi me: salvum fac servum tuum, Deus meus, sperántem in te: miserére mihi, Dómine, quóniam ad te clamávi tota die. – Herre, bøy ditt øre til meg og hør min bønn; frels din tjener, som håper på deg, min Gud. Miskunn deg over meg, Herre, for dagen lang roper jeg til deg.
Og evangeliet er fra Lukas 7, 11-16:
På den tid hendte det at Jesus gikk til en by som heter Naim, og hans disipler gikk med ham og en stor mengde. Og da han kom nær til byporten, se, da ble en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke; og en stor mengde fra byene var med henne. Da Herren så henne, ble han rørt av medlidenhet med henne, og han sa til henne: «Gråt ikke.» Og han gikk bort til båren og rørte ved den, og de som bar, sto stille. Og han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp.» og den døde reiste seg opp og begynte å tale. Og han ga ham til moren. Men de ble alle tatt av frykt, og de priste Gud og sa: «En stor profet er stått fram mellom oss; Gud har gjestet sitt folk.»
Denne (kjente) teksten brukes svært lite i vår tid – les om det her.
Dette er siste gang disse tradisjonelle latinske søndagsmessene i Oslo feires i St Joseph kirke sent søndag kveld, fra neste gang av (23. september) vil den finne sted i St Hallvard kirke i Oslo kl 14.30.