Vårt Land videreformidler i dag (både på nett og i papiravisa) en ganske kraftig kritikk – bl.a. fra religionshistoriker Torkel Brekke – av Human-Etisk Forbund:
Human-Etisk Forbund (HEF) mangler en trygg verdiplattform som setter dem i stand til å levere egne konstruktive bidrag til samfunnet, mener Brekke:
Mye av aktiviteten til HEF er regelrett reaktiv. De forsøker å lage et ideologisk grunnlag, men når de kommer på banen er det stort sett som rene reaksjoner mot kirken og kristen kultur generelt. I motsetning til kirken makter ikke HEF å gripe tak i tidens store verdispørsmål og dermed bringe noe viktig til torgs, hevder Brekke.
Utspillet kommer etter at Brekke nylig deltok på en debatt om «Gud i norsk politikk» på Litteraturhuset i Oslo. Her møtte han hva han kaller «sinne» og «smålighet mot kristendom» i publikum og blant meddebattanter fra HEF.
Som forsker har jeg vært i kontakt med HEF i mange år. Jeg har lenge reagert på hvordan personer i ledelsen og deler av medlemsmassen retter et veldig sinne mot religion, og spesielt kristne miljøer i Norge. På Litteraturhuset møtte jeg dette igjen. Jeg oppfatter dem som smålige, og synes de mangler ydmykhet. Jeg har forsket på fundamentalisme, og det er betydelige miljøer av intolerante kristne i Norge, men samtidig synes jeg også at det er langt flere åpne og ydmyke mennesker i kristne miljøer enn det jeg ser i HEF.
Nå etterlyser han selvkritikk hos HEF. …..
Jeg har møtt HEFs ganske positive og også mer negative side ved flere anledninger. Spesielt i Bergen hadde jeg flere negative opplevelser. Og der var det interessant nok en katolsk kvinne som etter å ha vært på en humanistisk konfirmasjon i Grieghallen (der taleren kraftig kritiserte alle former for religion), allerede neste dag kom til St Paul menighet for å få avtale dåp av sin 5 år gamle jente – talerens religionskritikk fikk altså en helt motsatt effekt.