Jeg skal her henvise til et ganske skarpt innlegg fra en annen presteblogger – men trøsten for noen av bloggens lesere er at dette i alle fall ikke handler om luturgi! Det handler om at moderne teologi – protestantisk og katolsk – de siste år har vært ganske bibelkritisk og rasjonalistisk. Starten til denne kritikken går mer enn 150 år tilbake – selv om det ikke er mer enn 70 år siden katolikker har fått lov til å drive noen form for bibelkritikk – og det må vel også sies (syns jeg) at vi har sett en viss bedring de siste 20 år. Selv var jeg svært opptatt av og anfektet av denne bibelkritikken, rasjonalismen og fideismen som teologistudent fra 1975-82, og må innrømme at jeg på dette punktet aldri har vært skikkelig moderne. Men så over til Fr Longeneckers innlegg for et par dager siden (som har forårsaket svært mange kommentarer):
There are many problems in the Catholic Church that might be thought to be the ‘smoke of Satan’ entering the church, but for my money one thing, above all others, has been the successful work of Satan, which has undermined the church, emasculated her ministry, sabotaged the aims of the Holy Spirit and captured a multitude of souls.
It is the modernist re-interpretation of the Catholic faith. The reductionist results of modern Biblical scholarship and the infiltration of a modernist, rationalistic and materialistic mindset meant that the supernatural was assumed to be impossible, and therefore the Bible stories (and also any supernatural elements of the faith) had to be ‘de-mythologized.’ Everything supernatural within the Biblical account and within the lives of the saints and within the teaching of the church were assumed to be impossible and had to be ‘re-interpreted’ so they would make sense to modern, scientifically minded people. …
… it’s virtually triumphant within the mainstream Protestant churches, and sadly, the modern Catholic Church in the USA is riddled through with the same noxious heresy. The reason it is so obnoxious and disgusting is because priests and clergy of all sorts still use all the traditional language of the liturgy, the Scriptures and the creeds, but they have changed the meaning of it altogether. They never actually stand up and say that they have changed the meaning, and that they no longer believe the faith once delivered to the saints. …
… The faithful don’t know why their church has become like a cross between a Joan Baez concert and a political activism meeting. They don’t understand why they never hear the need for confession or repentance or hear about old fashioned terms like ‘the precious blood’ or ‘ the body, blood, soul and divinity of Our Lord and Savior» …
Et svært interessant innlegg fra Fr. Longenecker og som slutter opp om det en del tradisjonelle har hevdet i årevis, nemlig at krisen i Kirken i bunn og grunn er doktrinær.
Vi har jo ekstremt gode eksempler på rasjonalisme og reduksjonisme her på berget. Ta en titt på helgenbiografiene på katolsk.no, så står det en haug om at det «ikke er vitenskapelig bevist», «dette er en myte» og så videre. Man dreper troen på helgnene i begynnelsen. Et praktisk resultat av en sånn tilnærming i den katolske Kirke så man i Sverige da Hellige Annas relikvier ble tilbakeført til moderlandet av de ortodokse. Ikke et pip fra katolikkene i den anledning.
«-because priests and clergy of all sorts still use all the traditional language of the liturgy, the Scriptures and the creeds, but they have changed the meaning of it altogether. They never actually stand up and say that they have changed the meaning, and that they no longer believe the faith once delivered to the saints. …»
– Jeg kom for noen år siden i diskusjon med en prest som hver dag leser trosbekjennelsen, men som under samtale betrodde at han slett ikke mener at den Katolske Kirke er den sanne kirke. Det var henvisninger til at «Gud er større enn som så» og «menneskeskapte grenser» bla, bla, bla. Da jeg påpekte at han jo leser trosbekjennelsen hver dag i messen og at det da er løgn å si credo når en ikke tror på det, så var svaret noe sånt som at at «det er jo bare et formular som ikke betyr noe i praksis» og «Gud er større enn menneskelige ord» og så videre.
Modernismen tatt på kornet..
«So the feeding of the five thousand wasn’t a miracle. Instead the ‘real miracle’ was that everyone shared their lunch (…)»
Har alltid funnet det behovet mange «moderne», katolske kristne har for å bortforklare bibelens mirakler litt besynderlig. Hvis man først tror på én allmektig Gud Fader, som har «skapt himmel og jord, alle synlige og usynlige ting», hvorfor er det da usannsynlig at Guds sønn skulle kunne helbrede spedalske og gå på vannet?! Og likeledes, hvorfor skulle det være helt utenkelig at Kristus skulle kunne utføre mirakler gjennom Kirkens mange hellige menn og kvinner? Logikken henger jo ikke på greip.