Generelt

I dag feiret jeg messe ved alteret Nostra Madre del Soccorso (Vår Frue kommer oss til hjelp). I alterbildet er det satt inn et ikon fra 1200-tallet (se over) og under alteret ligger levningene til den hellige Gregor av Nazianz (den yngre) – som man her kan lese om på katolsk.no.

Om alteret kan man lese (se også oversikt over hele Peterskirken):

On the back wall is the Altar of Our Lady of Succor, embellished with the rarest alabaster, amethysts and other semi-precious stones, and four superb columns of African marble and green porphyry, the work of G. Muziano (1528-1592).

It is called after the 12th-century fresco framed above the altar, brought here by Gregory XIII in 1578.

The remains of St. Gregory of Nazianzus (d. 390), one of the great theologians from Cappadocia, are preserved in a porphyry urn beneath the altar. He is shown in the spandrels, together with St. Gregory the Great, St. Basil the Great and St. Jerome.

Jeg leste messen spesielt for avdøde diakon Gunnar Wicklund-Hansen, som døde i forgårs – og for hans kone Gerd og hans barn og barnebarn, slik biskopen i går ba alle prester om å gjøre.

Jeg mottok i dag en trist e-post som forteller at diakon Gunnar Wicklund-Hansen døde i går, søndag 1. november.

Jeg kjente Gunnar godt fra mine 10 år i Bergen, samarbeidet mye med ham alle de årene og møtte ham sist i august i fjor – da hadde han begynt å bli forholdsvis skrøpelig. Gunnar var nesten blitt 82 år gammel, og var den aller første permanente diakon i Norge, ordinert i 1991. Gunnar var oppvokst i Horten, men kom til Bergen som ung student – på Handelshøyskolen, der han også jobbet i mange år – og levde mesteparten av sitt liv i Bergen.

Her er informasjonen om ham på katolsk.no.

På St Paul menighets nettsider kan man lese følgende (og se flere bilder): Det nye orgelet velsignes av biskop Schwenzer under høymessen, søndag, 1. november

Jeg må si at jeg også likte det «gamle» orgelet godt, og kirkerommet har også en veldig god klang for sang og muiskk – men jeg har fått med meg at man en stund nå har arbeidet grundig for å få plass til et enda bedre og større orgel.

Her kan man se hva Bergens Tidende skriver om det nye orgelet: «Det nye orgelet fant Dahlen sammen med menighetens orgelkonsulent, Anders Johnsson, i en nedlagt kirke i Quebec. Det er et Casavant med 3000 piper, og blir det første i sitt slag i Europa. For å få plass det nye orgelet må kirken bygges om og betale en betydelig sum, men Dahlen mener det er nødvendig for å sikre rekrutteringen av nye organister. …»

Og her kan man se det demonstrert.

Her kan man også lese om en overraskende ekstra-regning på orgelet – et problem som ser ut til å la seg løse.

I dag var det uvanlig få mennesker ved og i Peterskirken, både i sikkerhetskontrollen og inne i kirken. Det gikk derfor raskt da jeg kom for å feire messe kl 07.30, og jeg ble ført til et alter som vanligvis er opptatt. Det er alteret der den hellige pave Gregor den store (590-604) ligger – se bilde over. Slik kan vi lese om alteret:

Beneath the altar lies a white marble sarcophagus containing the relics of Pope St. Gregory the Great (590-604), Doctor of the Church. He was the first Pope to adopt the title «servant of the servants of God.»

The mosaic altarpiece representing The Miracle of St. Gregory dates from 1772. It was inspired from an original painting by Andrea Sacchi dated 1627. Here the Holy Pope is depicted in the act of cutting a linen cloth that had been on St. Peter’s tomb which suddenly bled.

Les om alteret her – se også oversikt over alle alter i kirken.

Etter et jeg skrev et innlegg på Verdidebatt for noen dager siden, har jeg både opplevd ganske stor interesse for det innlegget, fått noen personlige komentarer, og sett at innlegget i dag ble trykket i Vårt Lands papirutgave. Derfor skrev jeg i dag et litt grundigere innlegg til Verdidebatt, som også kan leses under.

——————————————————

Jeg begynte geistlig arbeid i Den katolsk kirke i Norge i 1999, og helt fra starten av så jeg/vi at det bodde mange katolikker i Norge som ikke var registrerte – folk vi kom i kontakt med i forb. med dåp o.l.

Tidlig på 2000-tallet vet jeg at noen i vår kirke tok kontakt med myndighetene for å få hjelp til å kontakte og få registrert flere katolikker bosatt i Norge, kanskje til og med få ordninger lignende den de nordiske folkekirkene hadde – men vi fikk nei eller ingen svar på våre forespørsler. (De nordiske folkekirkene fikk i flere år godkjent medlemmer ut fra hvor mange fra disse landene som bodde i Norge, inntil 2006, da de selv i noe større grad måtte registrere medlemmene.)

Da antallet polakker og andre EU-borgere som flyttet til Norge eksploderte, rundt 2007, ble situasjonen enda mer akutt, fra da av hadde vi flere titusener av katolikker som bodde i Norge uten at vi klarte å registrere dem.

Noen år etter dette, rundt 2010/11 begynte to-tre enkeltpersoner å oppspore sannsynlige katolikker bosatt i Norge, og registrere dem. Og så kommer vi til den aktuelle registreringssaken/-skandalen, og til den vil jeg si at det var godt Dagbladet avslørte vår registreringspraksis i oktober 2014. De som registrerte katolikker i årene etter 2011 sa riktig nok at «det er ikke snakk om mer enn 5 % feilregistrerte, og de som registreres feilaktig, vil sikkert gi beskjed om det», men det var jo ikke godt nok at man registrerte mennesker uten at man var helt sikker på at de var katolikker.

Det som skjedde senere – i desember, januar, februar – syns jeg derimot ikke var særlig heldig, jeg tenker mest på politianmeldelser både fra enkeltpersoner og Fylkesmannen. Det hadde vært bedre om tilsynssaken hadde kunnet gå sin gang, og OKB kunne bekrefte hvor mange som virkelig var katolikker – uten noe mer dramatikk. Nå har vi fått en unntakstilstand, og spørsmålet har blitt polarisert på en svært uheldig måte.

La meg se litt mer grundig på det som skjedde etter oktober 2014, og gi min vurdering av det.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus ga oss beskjed om å bekrefte alle katolikker som hadde blitt registrert på en utilfredsstillende måte, og be dem aktivt bekrefte at de var katolikker og ønsket å være registrert. Dette gjorde OKB fra desember 2014 til mars 2015, og resultatene av det arbeidet er at vi har mottatt ca 10 millioner kroner for mye i statsstøtte – samt et tilsvarende beløp fra kommunene. Dette er det beløp som vi absolutt bør betale tilbake. (Riktignok kunne vi ha anfektet bestemmelsen om at de som faktisk er katolikker også må bekrefte at de vil være registrert – det gjelder jo ikke for Den norske kirke og de nordiske folkekirkene – men det spørsmålet får vi vel la ligge i denne omgang.)

OKB ønsket naturlig nok å gjøre dette arbeidet så godt som mulig, og få bekreftet flest mulig medlemmer. Men noen katolikker, bl.a. noen ansatte i bispedømmets administrasjon, syntes dette var en uredelig måte å gå fram på. Jeg må innrømme at jeg aldri har forstått denne reaksjonen, men jeg tror den må bygge på synet på aktiv registrering.

Myndighetene begynte nemlig senhøstes i 2014 å snakke om at alle medlemmer aktivt måtte bekrefte sitt medlemskap, og i skriftlig form skrev de dette (for aller første gang) i februar 2015, i et departementalt rundskriv. Jeg må innrømme at jeg aldri hadde hørt om eller tenkt på dette tidligere, ingen i de tre store katolske menighetene jeg har jobbet i hadde hørt om dette, biskopen visste ikke om det, de som var teknisk ansvarlige for det katolske medlemsarkivet kjente ikke til det osv. De nordiske folkekirkene kjente tydeligvis heller ikke til denne nye fortolkningen (som departementet nå mener at alle burde ha kjent til, selv om det ikke var skrevet den tydelig noe sted).

Personer innenfor den katolske kirke (og visst også den katolske biskopen i Tromsø) som reagerte på at OKB prøvde å få bekreftet så mange medlemmer som mulig sist vinter, tenkte visst at det var uredelig og umoralsk, siden departementet jo hadde sagt at alle skulle ha bekreftet på forhånd (men det hadde altså ingen visst). Jeg mener selv (og veldig mange katolikker i Norge mener det samme) at vår feil ene og alene var at vi registrerte medlemmer uten å helt sikkert vite at de var katolikker.

Det har dernest blitt hevdet at det er galt å finne folks personnummer uten å få tillatelse fra dem. Jeg husker debatten fra 2004/5 om personnummer, da myndighetene for første gang krevde dette for alle medlemmer i kirkesamfunn, men jeg har ikke inntrykk av at personnummer oppfattes som så sensitivt nå. Når bedrifter f.eks. søker opp personer (i et begrenset folkeregistersøk som mange abonnerer på) for å finne dere nye adresse, vil hele personnummeret alltid også vises.

De nordiske folkekirkene, som har fått opplysninger fra kirken i hjemlandet om medlemmer som er flyttet til Norge, har jo også fått tak i disse personenes norske personnummer – uten at noen har kritisert dem for det. Det kan faktisk virke som om norske myndigheter har hjulpet den svenske, islandske og finske kirken med å skaffe norske personnummer og adresser, uten at jeg vet dette sikkert.

En sak som også dukket opp med stor styrke forrige vinter, var tilbakedatering. OKB har i en del tilfeller satt startdato for medlemskapet til før personen ble registrert i datasystemet. Et barn av to katolske foreldre blir døpt i februar, men var født i september året før, eller en katolsk familie kom til Norge i april året før, men ble ikke registrert før i januar året etter – da kan startdato for medlemskap ha blitt satt enten til fødselsdato eller til datoen de flyttet til Norge.

Noen (innenfor OKB) slo dette opp som uredelig sist vinter, men det er uredelig bare hvis man mot bedre vitende visste at datoen for aktiv innmelding skulle gjelde, ikke datoen for reelt medlemskap som katolikk i Norge. Siden vi aldri visste (og fortsatt ikke er enige i) at såkalt aktiv innmelding er det eneste korrekte, gjorde OKB her altså ikke noe uredelig. Vi lot riktignok være å sende inn slike medlemmer ved siste årsskifte, og gikk dermed glipp av flere tusen medlemmer, fordi myndigheten insisterte på at det skulle være slik.

Litt skjult i denne problematikken ligger det nok også at arbeidsmiljøet i bispeadministrasjonen allerede før høsten 2014 ble opplevd som ubehagelig og problematisk. Jeg kjenner litt til dette (ikke mye) og tror nok det er ting som virkelig er kritikkverdige. Jeg syns likevel ikke de problemene bør få noen betydning på hvordan registreringsproblematikken behandles.

Dette innlegget er delvis en fortsettelse av det jeg skrev for noen dager siden, om at den katolske biskopen i Tromsø burde ha ventet med å betale tilbake penger til myndighetene til denne saken var endelig avklart. Implisitt i Tromsøs biskops synspunktet ligger det at OKB har handlet uetisk, men jeg kan ikke se at det er tilfelle på noen annen måte enn at en hel del personer ble registrert som katolikker uten at man sikkert visste om de virkelig var det. Etter at det ble avslørt av Dagbladet for et år siden, har OKB beklaget dette og seriøst prøvd å finne ut hvor mange av de registrerte som virkelig er katolikker.

Jeg begynner å bli kjent i Peterskirken etter å ha feiret messe (privat eller med en liten gruppe) en hel del ganger nå. I dag tidlig ble jeg ledet til et alter der den hellige pave Johannes XXIII ligger – bildet av hans legeme sees over. Mer om dette alteret kan man lese her – et bildet av alteret vises under – og her er oversikten over hele Peterskirken.

(Dette innlegget ble skrevet tidligere i dag og lagt ut på Verdidebatt.)

Aftenposten og Vårt Land slår nå stort opp at den katolske biskopen i Tromsø ikke er enig med Oslo katolske bispedømme ang. tilbakebetaling av for mye mottatt stats- og kommunetilskudd. Et brev om dette er lagt ut på nett her: http://www.katolsk.no/nyheter/2015/10/de-offentlige-tilskudd-i-arene-2011-til-og-med-2014

Men dette er jo ikke noe nytt; det samme ble jo tydelig uttrykt i et brev Tromsøs biskop skrev til fylkesmannen 14. mai i år, og der regner de også ut hvor mye det ville være snakk om å betale tilbake. Les det gjerne her: http://www.katolsk.no/nyheter/2015/05/brev-til-fylkesmannen

I dette brevet skrev biskopen riktignok: «OKB har et noe annet syn på saken. Skulle OKBs syn slå gjennom, ber vi om at tilbakeføring kan bli gjenstand for etterfølgende justering.» Det er vel nå ganske uklart om biskopen fortsatt kan tenke seg «en slik justering», som i praksis vil si at han får tilbake det aller meste av det han har returnert til myndighetene.

I sitt siste brev bruker biskopen noen argumenter som jeg ikke helt følger. Han starter med at det er et moralsk spørsmål at man registrerte mennesker uten å spørre «om de var katolikker eller godtok bruk av personnummer.» Han skriver vi dere at «vi på denne måten tok oss til rette. Ut fra det mener jeg at vi har utvist klanderverdig dømmekraft. Det er bakgrunnen for at jeg har tilbakebetalt det som har blitt krevet av Fylkesmannen, og vi vil på tilsvarende måte gjøre opp med kommunene.»

At Den katolske kirke i Norge må beklage måten registreringen er foretatt på er det ikke noen uenighet om, og Oslos katolske biskop har også beklaget dette tydelig mange ganger. Men betyr en slik innrømmelse og beklagelse at man skal gi fra seg ca 85 millioner kroner for personer som beviselig er katolikker? Jeg har tidligere laget et regnestykke som viser disse talene, se her: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11586026/

Tromsøs biskop sier også at de fleste registrerte virkelig er katolikker: «De fleste av dem som har blitt registrert uten å ha blitt spurt, har i år bekreftet at de er katolikker. Spørsmålet blir om man burde få tilskudd for disse. Her skiller jeg igjen mellom det vi moralsk har krav på, og det som følger av loven, og jeg ser på det moralske.» Men han konkluderer likevel noe overraskende med at vi må gi fra oss støtte for disse personene.

Tromsøs biskop er på enda et område enig med OKB: «Jeg deler langt på vei OKBs forståelse av trossamfunnsloven og dens regel for hvem som er medlem av trossamfunn. En katolikk fra Polen er katolikk også i Norge. …» Men samtidig bøyer han seg helt for departementets og fylkesmannens forståelse av reglene: «Vi vet at Fylkesmannens avgjørelse er i tråd med departementets oppfatning, og det vil derfor ikke ha noen hensikt å klage på Fylkesmannens avgjørelse hvis man ikke tar sikte på mulig søksmål. Det vil jeg ikke så lenge det ikke er tale om krenkelse av fundamentale rettigheter. Vi skal så vidt mulig tilstrebe et godt forhold til myndighetene, det er i vid forstand en del av vår tro.»

Tromsøs biskop ser her ut til å mene at trossamfunn skal godta alt myndighetene bestemmer og påstår, uten å anke dette eller prøve det for domstolene – om det da ikke skulle være fundamentale trosspørsmål. Selv syns jeg nok man må kunne anke, og om nødvendig bringe for rettsapparatet, også ting av administrativ art, om dette skulle være nødvendig.

Jeg syns anken Oslo katolske bispedømme sendte til fylkesmannen 25. august i år er ganske solid. Les om den her: http://www.katolsk.no/nyheter/2015/08/klage-pa-fylkesmannens-vedtak og her: http://www.katolsk.no/nyheter/2015/08/jus-ekspert-kritisk-til-straffesaken-mot-okb

OKB har beklaget mye de har gjort i denne medlemssaken, og er villig til å betale tilbake penger de har mottatt for alle feilregistrerte – men ikke å betale tilbake mange titalls millioner for medlemmer som virkelig er katolikker. Det syns jeg høres fornuftig og moralsk ut – og jeg syns derfor den katolske biskopen i Tromsø burde ha ventet på en avgjørelse i denne saken før han begynner i tilbakebetale penger.

Oddvar Moi

Noen timer senere la jeg til:

Jeg ser at jeg gjerne kunne ha gjort mine synspunkter litt tydeligere, bl.a.:

– Man kan kanskje se i dette utspillet et ønske fra biskop/økonom i Tromsø om å distansere seg fra (eller kritisere) det OKB har gjort, men jeg vet ikke om det er slik.

– Jeg kan ikke se at det er mer moralsk høyverdig å gi fra seg penger for personer som beviselig er katolikker (som biskopen i Tromsø gjør), enn å beklage feilene som er gjort, betale tilbake for de feilregistrerte, men beholde pengene for alle som virkelig er katolikker.

– Jeg kan ikke se at det er naturlig (langt mindre nødvendig) at kirkesamfunn ikke bør eller kan klage på myndighetenes avgjørelser i praktiske saker (som biskopen i Tromsø her hevder).

– Det blir ganske underlig når biskopen i Tromsø, som har godt under 10% av landets katolikker, ikke heller ønsker å vente på en avgjørelse som gjelder de aller fleste katolikker i Norge. Kanskje kunne han ha sagt til fylkesmannen: «Jeg vil gjerne betale tilbake for alle som er blitt registrert på denne uheldige måten, men samtidig ber jeg om at betalingen utsettes til ankesaken til OKB er avgjort.»

Dette er kollektbønnen i messen for hl Olav omvendelse (jeg syns det er enda bedre å si dåp, vi regner at han ble døpt i Rouen på denne datoen i 2014): «Barmhjertige Gud, du kommer vår svakhet til hjelp med dine helliges forbilde og vern, så vi kan vandre på frelsens vei. Gi at vi som minnes den salige Olavs omvendelse, følger i hans fotspor og når frem til deg. Ved vår Herre Jesus Kristus … »

Bildet over er tatt i sakristiet i kirken Santi Ambrogio e Carlo, Via del Corso, Roma, 16. oktober 2015.

Alle messens tekster og bønner kan leses her.

I dag feiret jeg messe i Peterskirken kl 07.15. Mellom kl 07.00 og 08.15 kan alle katolske prester som ønsker det, feire messe i Peterskirken, men i dag var det første gang jeg gjorde det. Jeg møtte opp kl 07.15 med egen alba og missale, gikk til kirken sakristi, der det var stor aktivitet. En ung ministrant hentet stola og messehakel til meg, tok med vin og vann (mens jeg bar kalken) og ledet meg til et alter.

Alteret har relikvien til St Petronilla, og kan sees øverst i innlegget. På denne siden er alteret jeg brukte i dag nr 56 – som det står mer om her. Bl.a.:

The altarpiece, Burial of St. Petronilla, is after a painting by Guercino. She was the legendary daughter of St. Peter. The saints relics came from the catacombs in 750. Her chapel in both the old and new basilica became the Church of France.

… The altar at the back is dedicated to St. Petronilla. On it can be admired a scene of the Burial of St. Petronilla, who is received into heaven by the heavenly Bridegroom, one of the loveliest mosaics in the basilica. It is by Pier Paolo Cristofari after a painting by Giovanni Francesco Barbieri, known as Il Guercino (1590-1666). Under this altar are the relics of St. Petronilla, whose body, buried in the cemetery of Domitilla, was exhumed in 750 and venerated in a small shrine which Pepin le Bref had requested from the Pope and was therefore known as the «Rotunda of St. Petronilla». …

Vårt Land skriver at en opptelling de har gjort viser at det allerede er klart at det påtroppende Kirkemøtet har rent flertall for innføring av vigselsliturgi for personer av samme kjønn. Videre siterer de Øivind Benestad, som sier om dette: «Jeg er ikke overrasket, men jeg hadde et svakt håp. Det har svunnet nå.» Videre skriver Vårt Land:

Benestad er en frontfigur i nettverket Levende folkekirke, som er mot vigsel av likekjønnede i Den norske kirke. Forrige uke sa Benestad til Vårt Land at han ville melde seg ut av kirken dersom kirken innfører en kjønnsnøytral ekteskapsteologi.

– Står du ved det?

– Ja, da tror jeg mine dager er talte i Den norske kirke. Jeg mener det ikke som en trussel, og jeg anbefaler ikke andre å gjøre det samme, men det er en situasjonsbeskrivelse av min egen opplevelse.

Benestad er ordinert prest og er valgt inn i Agder og Telemark bispedømmeråd som lekmann. Han sitter også i det nåværende Kirkemøtet og var med på å si nei til en slik ordning i fjor vår. Dersom han ikke melder seg ut før et eventuelt liturgivedtak, vil han selv være til stede og i mindretall når den endelige avgjørelsen faller.

– Kan innføringen av vigselsliturgi for likekjønnede også få noen positive konsekvenser for Den norske kirke?

– I begynnelsen tror jeg mange blir glade og fornøyde, men den positive effekten blir trolig minimal på lang sikt. Dette blir jo spekulasjoner, men jeg er sikker på at de negative konsekvensene blir mye større enn de positive.

Jeg er enig med Benestad i at dette kommer til å få store negative konsekvenser for Den norske kirke. De siste 10 årene har vi sett at oppslutningen om dette kirkesamfunnet har falt dramatisk (mht dåpstall f.eks.), og jeg er redd denne utviklingen kommer til å skyte kraftig fart nå. Når de mest trofaste medlemmene ikke føler seg hjemme mer, vil jo arbeidet og aktiviteten fortsette å gå ned. I andre land (som USA) har man jo lenge sette at de liberale kirkesamfunnene har gått kraftig ned i medlemstall og oppslutning.

I Vårt Land i dag leser vi en artikkel skrevet av sjefsredaktør Simonnes, som mest handler og Den norske kirke, valget der om noe få dager og denne kirkens fram tid. Men ingressen til artikkelen tar også opp Den katolske kirke:

Skarpe argumenter fra katolikkenes advokater kan bli en alvorlig stresstest for det store kirkeforliket. Prosessen kan skape en sunnere fremtidskirke.

Og videre kan vi også lese:

… Frykten for fremmedgjøring blant kjernetroppene skal ikke bagatelliseres. Heller ikke kritikken fra andre trossamfunn om Dnks utpregede særstilling. Trond Giske sa i en debatt nylig at religionsfrihetsargumentet var en driver for å oppheve statskirken. Det er ikke sikkert at den valgte mellomløsningen for folkekirken oppleves som så mye bedre enn den gamle ordningen.

Oslo katolske ­bispedømme er blant dem som har løftet problemet etter at de kom i hardt vær med påstander om medlemsjuks. Bispedømmet har hyret inn skarpskodde advokater som slår kraftig tilbake i anken til departementet: Hvorfor skal det stilles så sterke krav til andre trossamfunn når Dnk har et medlemssystem som er enda løsere i fisken?

Selvsagt er det partsinnlegg, men det er verdt å lytte når nye hoder kommer utenfra og ­beskriver hva de ser. For en ­institusjon som i mange hundre år har hatt en favørposisjon, er det ytterst krevende å gå åpent inn debatten. Lysten trigges normalt ikke når Dnk er tilnærmet fullfinansiert av det offentlige. Det er ingen konkurs som truer. Det er lett å forstå at medarbeiderne vil ha trygghet for lønn og arbeidsvilkår.

Den gode systemkritikken kommer sjelden innenfra. Den vanlige organisasjonsmessige reaksjonen er forsvar. De som har designet strukturen, blir som regel de mest innbitte systemforsvarere. …

Etter at jeg for en uke skrev på Verdidebatt og her på bloggen om «Hvorfor angriper Vart Land stadig den katolske kirke?», har jeg fått to reaksjoner pr e-post. Den ene nokså negativ og også personlig, den andre også forholdsvis negativ. I den siste står det bl.a.:

…. må bare si at jeg er uenig med deg når det gjelder VLs dekning av saken. Jeg synes tvert imot det er bra at det ett sted kommer frem hva saken dreier seg om … At Kirken vil forsøke å beholde pengene fra de som har bekreftet at de er katolikker, har jeg forståelse for, men hvorfor vil de også ha pengene for dem som de ikke har fått tak i? Her er vi i en mildt sagt pinlig situasjon …. men jeg synes det er bra at du engasjerer deg!

Til dette svarte jeg (her lettere redigert):

Jeg kritiserer ikke hele VLs dekning av denne saken, og jeg har ikke skrevet noe leserinnlegg til VL som uttrykker noe slikt, men jeg skrev på Verdidebatt at jeg syns de to nevnte oppslagene var utidige, problematiske, unødvendige … og det står jeg for. Jeg har hatt ganske mye kontakt med redaksjonen i VL de siste månedene … oftest har vi hatt en fin tone, men ikke alltid.

Det var tåpelig og amatørmessig at OKB registrerte personer uten å sjekke om de helt sikkert var katolikker, men størrelsen på dette problemet avhenger av om man mener de som ble registrert på denne uforsvarlige måten og som har bekreftet at de er katolikker, faktisk er lovlig registrert.

Fylkesmannens anmeldelse og den voldsomme moralske indignasjonen fra noen katolikker bygger på at også disse var ulovlig registrert, og da blir det snakk om veldig store beløper og om bevisst lureri fra OKBs side. Jeg mener ikke at disse ble ulovlig registrert, og det ser det ut til at du heller ikke mener.

Hvis vi snakker (bare) om de feilregistrerte, så er det fortsatt et alvorlig problem, men likevel i en helt annen størrelsesorden enn den svindelen Fylkesmannen har gjort det til, med en anmeldelse om underslag på opp til 50 millioner kroner.

Nå er vi jo alle spente på om OKBs anke vil føre fram. Hvis vi får godkjent medlemmene som har bekreftet at de er katolikker for 2015 og tidligere år, vil jo det meste være vunnet. Jeg syns som deg at OKB bør gi opp å kjempe for de uavklarte, men jeg ser det vel som argument i forhandlingene og ikke som en veldig stor sak.

På katolsk.no er det lagt ut en norsk tekst som forklarer forenklingen i prosessen for ekteskapsannulleringer. Jeg tar med de to viktigste tingene derfra:

1. At det bare skal være én dom i favør av aktiv annullering. Det synes hensiktsmessig at det ikke lenger kreves en dobbel avgjørelse i favør av en ekteskapsannullering, slik at partene tillates å inngå nye kanonisk gyldige ekteskap. Den moralske visshet som den første dommeren har kommet til i henhold til loven, skulle være tilstrekkelig. …

4. En forkortelse av den juridiske prosessen. I tillegg til å gjøre prosessen for annullering av ekteskap raskere, har det blitt opprettet en kortere form for å prøve annulleringssaker – i tillegg til den dokumentariske prosessen som allerede er godkjent og i bruk – som skal brukes i saker hvor anklagen om ekteskapelig ugyldighet støttes av spesielt åpenbare argumenter. Om en slik forkortet domsprosess skulle sette prinsippet om ekteskapets uoppløselighet i fare, ønsker paven at biskopen selv i slike saker skal konstitueres som dommer, fordi han er i kraft av sitt hyrdeembete sammen med Peter den største garantist for katolsk enhet i tro og disiplin.

Kirkerettseksperten Edward Peters, som jeg leser ganske ofte, liker den første av disse forandringene, at man ikke lenger skal trenge en dobbel avgjørelse. Men den andre nyheten, en kortere form for å prøve ukopliserte annulleringssaker, er han ganske kritisk til. Han skriver bl.a.:

Article 14 of the Ratio lists ten or twelve factors that enable an annulment petition (to which the parties agree) to be heard in a fast-track process. Note that the factors listed are simply examples of things enabling an annulment case to be heard quickly. Clearly, it is expected that other factors will also suffice.

The factors listed so far are (my trans): lack of faith that results in simulation of consent or an error that determines the will; brevity of married life; abortion procured to prevent procreation; stubborn persistence in an extramarital affair at the time of or just after the wedding; improper concealment of sterility or of a serious and contagious disease; concealment of children from a previous relationship; concealment of incarceration; entering marriage for reasons completely foreign to married life; unplanned pregnancy of the woman; physical violence inflicted to extort consent; lack of use of reason proved by medical documents; and so on.

Looking at the examples offered … they confuse several complex aspects of consent law, they seem to treat some fact patterns as if they were quasi-impediments to marriage, and they introduce into consideration some matters that have little (perhaps no) jurisprudence behind them with which to assist bishops assessing their significance in a marriage case. ….

Vårt Land skriver slik om dette i dag:

Fylkesmannen har nå regnet ut at Tromsø stift har fått uberettiget støtte for 2.662 personer – til sammen 2.583.798 kroner – og krever pengene tilbakebetalt – et krav Tromsø stift nå vil innfri.

– Hvorfor har dere kommet til en annen konklusjon enn OKB?

– Vi aksepterer det offentliges forståelse av regelverket. Vi mener at en som er døpt katolsk i Polen også er katolikk i Norge, men skjønner at offentlige myndigheter ikke vil stille seg i en situasjon der de må vurdere en innmelding gjort i utlandet, sier Sverdrup-Thygeson.

Det står videre i artikkelen at de mister svært mye penger også for i år: «Siden det ikke gis støtte for personer som i opprydningsaksjonen ble bekreftet etter 1. januar i år, får Den katolske kirke støtte for betydelige færre medlemmer i år enn i fjor. Men neste år vil Troms stift også få støtte for de nesten 2.000 personene som ble bekreftet i løpet av 2015.»

Kommunale penger kommer også ti tillegg til de 2,5 millionene til staten. Alt i alt blir det veldig mye penger å betale for Tromsø stift som bare har 6-7.000 medlemmer. Oslo katolske bispedømme vil betale tilbake penger for de feilregistrerte, men har anket kravet om å betale tilbake for de som virkelig er katolikker. For de nordiske folkekirkene – som også har medlememr som ikke personlig har bekreftet sitt medlemsskap – har staten ikke en gang begynt å se på saken. Det hele er ganske underlig.

Jeg publiserte følgende innlegg på Verdidebatt for to dager siden:

Man må i dag (2/9-15) igjen stille seg dette spørsmålet, når avisa for nte gang gjentar at biskop Eidsvig ble advart mot å fortsette en registreringspraksis som var uforsvarlig.

Riktignok har de i dagens artikkel konkretisert dette med et brev skrevet i desember 2012, som i alle fall jeg ikke tidligere har hørt om.

Men at vår kirke i en periode registrerte mennesker man antok var katolikker, uten å sjekke med dem om dette var korrekt, beklaget biskopen for første gang i oktober i fjor, og beklagelsen er blitt gjentatt mange ganger siden. Det har også blitt skrevet mange ganger (mest i VL) at dette ble tatt opp internt i det katolske Norge; at noen mente at denne praksisen måtte avsluttes øyeblikkelig, mens andre mente at det nok var uheldig, men ikke ganske så alvorlig – og hvordan skulle man ellers få registrert de tusenvis av katolikker som faktisk bor i Norge?

I alle tilfeller ble denne registreringspraksisen avsluttet i oktober i fjor, og Oslo katolske bispedømme (OKB) ble bedt om å få oversikt over alle som var registrert de siste årene. De fleste av dem bekrefter at de er katolikker, men noe over 5.000 er blitt strøket fordi de ikke er katolikker eller ikke ønsker å være registrert. For disse er OKB villige til å tilbakebetale det de har fått for mye betalt.

Men så har det overraskende (for meg i alle fall) skjedd at fylkesmann og departement ikke vil godta noe annet enn aktiv registrering av alle medlemmer, og av den grunn ønsker man å ta fra OKB over 80 millioner kroner – for utbetalte penger til folk som virkelig er katolikker. Jeg skrev om det på verdidebatt i juli.

Forrige uke anket OKB avgjørelsen til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og deres hovedpoeng var at en slik forståelse av aktiv innmeldelse i trossamfunn ikke har belegg i norsk lov. Dette har VL skrevet litt om, men ikke veldig mye. Det har også kommet fram at de nordiske folkekirkene ikke har blitt avkrevd aktiv registrering av alle sine medlemmer slik vi katolikker har. Dette har VL nevnt i en eneste artikkel (så langt jeg vet), men jeg har ikke fått plass til et leserinnlegg om denne saken, publisert på Verdidebatt her.

Jeg undrer meg altså over hvorfor Vårt Land bruker forholdsvis liten plass på den siste utviklingen av denne registreringssaken, samtidig som man stadig terper på det gamle.

I en artikkel i Catholic Herald leser vi at minst 450.000 av Syrias (i 2011) 1.177.000 kristne har forlatt landet. En katolsk patriark bønnfaller de unge om å ikke reise:

… Melkite Greek Catholic Patriarch Gregorios III said the exodus, “an almost communal wave of youth emigration”, raised questions about the future of the Church in Syria.

In an open letter, a copy of which was sent to Catholic charity Aid to the Church in Need, the patriarch said: “The almost communal wave of youth emigration, especially in Syria, but also in Lebanon and Iraq breaks my heart, wounding me deeply and dealing me a deadly blow.

“Given this tsunami of emigration… what future is left for the Church? What will become of our homeland? What will become of our parishes and institutions?”

Recognising the many problems of life in Syria today, the Patriarch said he wanted to “implore” young people to remain.

He stated: “…Despite all your suffering, stay! Be patient! Don’t emigrate! Stay for the Church, your homeland, for Syria and its future! Stay! Do stay!”

At least 450,000 of Syria’s pre-2011 Christian population of 1.17 million are either internally displaced or living as refugees abroad.