Økumenikk

Felles pinsebudskap fra katolsk biskop og pinseleder

«Da pave Johannes XXIII 1961 åpnet andre Vatikankonsil, gjorde han det med bønnen: «Send oss en ny Pinse.» Og pave Johannes Paul II skrev i sin første encyklika: «Kirken i dag gjentar med stadig større glød og med hellig iver: Kom hellig Ånd!» Denne bønn om Ånden er svaret på vår tids stadig dypere splittelse og konflikter mellom mennisker og grupper i vårt samfunn. Den kan vise seg å bli avgjørende for kirkens overlevelse i Europa.»

Dette avsnittet, som står i den svenske avisen Dagen, er en liten del av en større tekst om Den Hellige Ånds betydning, som er skrevet av katolsk biskop Anders Arborelius og pinseleder Sten-Gunnar Hedin. Disse to har også tidligere samarbeida om bl.a. et Jesus-manifest (2003) og uttalelser om ekteskapet og om abort. Nå skriver de:

När pingsten går förlorad riskerar kristen tro att reduceras till en fråga om rätt och fel. Vi får en kyrka som gör samhällets moraliska upprustning till huvuduppgift. Pingstdagen frigör det specifikt kristna. Det består inte i en ny etik, utan i en ny mystik, i en personlig erfarenhet av det mysterium Jesus talade om när han sa: «Den som tror på mig, ur hans inre skall flyta strömmar av levande vatten.»Ett andligt liv som inte får radikala följder – etiskt, politiskt, socialt – måste kraftigt ifrågasättas. Men de följderna är inte resultatet av att människan skapat sig ett nytt etiskt utkast. De har sin upprinnelse i en djupt personlig erfarenhet av pingstens Ande.

Har Den katolske Kirke gitt opp tradisjonell økumenikk?

Damian Thompson skriver på sin blog «Holy Smoke» – nokså skarpt som vanlig, som en kommentar til kardinal Kaspers kommentarer om Den anglikanske kirke – at kardinalen muligens fortsatt tror at man kan komme til større enighet med anglikanerne, men at pave Benedikt i større grad har gitt opp dette håpet, og heller imøteser en konversjonsbølge fra konservative anglikanere (og andre grupper):

Cardinal Kasper is clearly hoping for some sort of breakthrough – or break-up? – at this summer’s Lambeth Conference, which already promises to be a spectacular disaster. But I don’t think we should jump to the conclusion that his views represent those of Pope Benedict.

Kasper is the Catholic Church’s worldwide head of ecumenism, committed to a search for formal unity between Rome and Canterbury. That can only come about if the Anglicans eventually decide to stop ordaining women. Well, dream on.

The Pope, on the other hand, recognises that old-style ecumenism is dead in the water, and that a degree of unity is most likely to be achieved by large numbers of conservative Anglicans becoming Catholics. That possibility is growing stronger by the day.

Dette er tanker som ikke er helt ‘kosher’, men jeg har selv også vanskelig for å se hvordan vi katolikker kan komme videre økumenisk med de tradisjonelle protestantiske kirkene, som jo stadig fjerner seg fra den klassiske (katolske) lære og moral.

Anglikanerne må bestemme seg om de vil være katolikker eller protestanter

I en artikkel i the Catholic Herald har kardinal Kasper uttalt seg ganske tydelig om Den Anglikanske kirke, og om hva den bør gjøre bl.a. med hensyn til kvinnelige biskoper. De bør ikke innføre kvinnelige biskoper (og ikke tillate homofilt samliv) for velger de bort den felles (katolske) tradisjonen de delvis står i:

The Vatican has said that the time has come for the Anglican Church to choose between Protestantism and the ancient churches of Rome and Orthodoxy.

Speaking on the day that the Archbishop of Canterbury met Benedict XVI in Rome, Cardinal Walter Kasper, the president of the Pontifical Council of Christian Unity, said it was time for Anglicanism to «clarify its identity».

He told the Catholic Herald: «Ultimately, it is a question of the identity of the Anglican Church. Where does it belong?

«Does it belong more to the churches of the first millennium, Catholic and Orthodox, or does it belong more to the Protestant churches

KVA ER DET FELLESKRISTNE?

P. Arfinn heldt eit interessant fordrag over dette temaet på årskonferansen for Blå Kors sist veke. På bloggen sin har han skreve eit konsentrat av det han sa:

Vi er i dag vitne til ei endring av haldningar og konstellasjonar i det som handlar om ’det felleskristne’. Uventa konstellasjonar: Katolske kyrkje og Misjonssambandet/ lågkyrkjeleg kristendom står saman. Jamvel Pinsevenene og karsimatiske rørsler er inne i dette. Ikkje berre når det gjeld det ’etiske!; også når det gjeld dogma/lære. Rett nok har dei tradisjonelt ’katolsk-kritiske’ endå vondt for å innrømme endringa, men det er kulturavhengig, og vil endre seg vidare.

I eit protestantisk dominert miljø som det norske, har ’det felleskristne’ lett blir konsentrert –eller redusert – til nokre enkle parolar: -Bibelen! Jesus! Nåden!

JA til alt dette – men vi lever i ei tid der fornkla slagord/honnørord ikkje er nok. Dei kunne fungere så lenge den den overleverte, vanlege kristendomen og kristendomskunnskapen låg som eit grunn-nivå i landet/kulturen, innmura i sjølve det norske byggverket – av den historiske kyrkja både før og etter Reformasjonen.

Den tida er no forbi – både i samfunnet og i kyrkjelivet. Vi treng tjukkare og djupare/lengre røter!

Tjukkare:

Sjølve læra om Den Treeinige Gud. Treeingsdogmet. Det har avgjerande tyding for trua på Gud, på skapinga, på verda, på frelsesverket, på det kristne livet.

Saman med det: Læra om Kristus. Det Kristologiske dogmet. Det har også avgjerande tyding for tru og liv. Kristus, Gud og menneske. Inkarnasjonen. …

Dette er articulus stantis et candentis ecclesiæ! Den trusartikkelen som kyrkja står- og fell med!

Lengre:

Røtene kan ikkje bli tjukkare om vi ikkje gjer dei lengre. Berre ved det kan vi auke den teologiske substansen og dermed styrken og krafta i trua og truslivet!

Og no nærmar vi oss ’den store tradisjonen’, historisk forstått. …

Les vidare på p. Arnfinns eigen blog
.

Pavens økumeniske budskap i USA

Pave Benedikts økumeniske budskap i USA for et par uker siden – der han understreka sannhetsspørsmålet så tydelig, og advarte mot relativismen – er nå oversatt til svensk, og kan leses HER med følgende innledning:

Har de kristna övergivit tanken på att det finns en absolut sanning som man måste vara enig om, och istället låter toleransen och relativismen vara ledstjärnor i ekumeniken? Påven Benedikts tal i USA vid en ekumenisk bönegudstjänst var skarpt när det gäller denna fråga: «Även inom den ekumeniska rörelsen kan kristna vara ovilliga att betona lärans betydelse av fruktan för att det bara skall förvärra i stället för att hela splittringens sår.»

Vi måste istället ge «ett otvetydigt vittnesbörd om evangeliets sanning och dess moraliska undervisning. Detta är det budskap som världen väntar på att få höra från oss. Precis som de första kristna har vi ansvar för att ge ett klart vittnesbörd om ”skälen för vårt hopp”, säger påven i talet.

Les selve teksten i svensk oversettelse (pdf): …

Spennende tale om økumenikk i New York i går

I år ettermiddag var en stor gruppe representanter fra mange kirkesamfunn samlet i St Joseph kirke i New York City sammen med pave Benedikt. Her holdt han en interessant tale (hele teksten kan leses her), som flere allerede har kommentert, bl.a. skriver bloggen Rorate cæli slik:

An impressive ecumenical breakthrough. Reject false «prophetic actions». Hold fast to sound teaching.

The Pope’s most impressive speech so far in his Apostolic Voyage to the United States, with many links to his epoch-making address to the Roman Curia of December 22, 2005, as the Successor of Peter professes his «faithful witness to the Gospel» and his fidelity to «the Church of every age»:

…»Too often those who are not Christians, as they observe the splintering of Christian communities, are understandably confused about the Gospel message itself. Fundamental Christian beliefs and practices are sometimes changed within communities by so-called «prophetic actions»

En tidligere metodist-pastor er blitt katolikk

Jeg leste nylig om Allen Hunt, en tidligere metodist-pastor, som ble opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap i januar i år. Det hadde da gått over 15 år siden han for først ble virkelig kjent med katolikker og Den katolske kirke. Det var flere ting som til slutt førte ham inn i Kirken, men han nevner spesielt Kristi virkelige tilstedeværelse i eukaristien:

It was 1991 in Connecticut at Yale University that he befriended a Dominican priest, Father Steven Boguslawski. Both were working on doctorates in New Testament history.

Father Steven, who now heads the Dominican House of Studies at Catholic University of America and is executive director of the Pope John Paul II Cultural Center in Washington, D.C., recalled giving the Southerner a lift from class to Hunt’s home and instantly making a connection with the young family. …

Seeds, in the form of seemingly random meetings with Catholics, took root. As a Protestant, Hunt was intrigued by a visit with Father Steven to a convent of cloistered nuns for Lenten reflections. He was one of few non-ordained men to meet with the women who spend their days in prayer away from society. … A class tour of Rome along with Father Steven showed Hunt the picture of the global Catholic Church.

Pave Benedikt vil til høsten rehabilitere Martin Luther!

Pave Benedikt vil til høsten rehabilitere Martin Luther. (!) Ja, dette kan vi i dag faktisk lese i The Times, men vi bør ikke tro noe på det. Realitetene bak oppslaget ser ut til å være at Ratzingers tidligere studenter, som møtes til et uformelt seminar hvert år i september, har tenkt å ta Martin Luther opp til dikusjon i år, og at kardinal Kasper nylig må ha sagt noe positivt om Luther – men så langt vet jeg ikke hva det er. Slik leser vi i Timesonline:

Pope Benedict XVI is to rehabilitate Martin Luther, arguing that he did not intend to split Christianity but only to purge the Church of corrupt practices.

Pope Benedict will issue his findings on Luther (1483-1546) in September after discussing him at his annual seminar of 40 fellow theologians — known as the Ratzinger Schülerkreis — at Castelgandolfo, the papal summer residence. According to Vatican insiders the Pope will argue that Luther, who was excommunicated and condemned for heresy, was not a heretic.

Cardinal Walter Kasper, the head of the pontifical Council for Promoting Christian Unity, said the move would help to promote ecumenical dialogue between Catholics and Protestants. It is also designed to counteract the impact of July’s papal statement describing the Protestant and Orthodox faiths as defective and “not proper Churches”.

The move to re-evaluate Luther is part of a drive to soften Pope Benedict’s image as an arch conservative hardliner as he approaches the third anniversary of his election next month.

En ny blog vil hindre protestanter å nærme seg Den katolske kirken

På den svenske, katolske Bengts Blogg leste jeg i dag et interessant innlegg, om en ny blog, Aletheia, som vil prøve å bremse protestanter som blir tiltrukket av Den katolske kirke. Slik skriver Bengt:

Bloggosfären har berikats med en blogg, Aletheia, som försöker fånga upp denna strömning och leda motståndet mot ekumeniken och mot Katolska kyrkan. En dogm som tycks stå skriven i sten hos denna nya inriktning är att Katolska kyrkan är ett antikristligt system. Flera katoliker har försökt bemöta flera av de värsta fördomarna, men det är som om man inte vill lyssna, man har sin föreställning klar, här finns ingen mottaglighet för fakta och intellektuell argumentation. Om logiken inte räcker till för att bemöta katolikerna, så beskylls man för att vara en «katolik light», och så plockar man fram flerhundra år gamla citat ryckt ur sina sammanhang från någon påve eller annat katolskt dokument som bevisar att vi katoliker har fått om bakfoten vad vår kyrka egentligen står för.

Grundarna av Aletheia har upptäckt hur den ekumeniska processen gjort framsteg inom kristenheten under senare år, och nu vill man hindra att denna process fortskrider och vill nå ut till alla pastorer med ett uppror och att sätta stopp för som man säger «tåget till Rom».

Les mer i Bengts Blogg om dette og besøk Aletheia.

Pave Benedikt: Den katolske kirke er “den ene sanne Kirke”

Jeg har tidligere lest mange kommenterer av John Allen (og nevnt ham ofte her på bloggen). I noen måneder nå har har skrevet færre daglige kommentarer – men hatt sin faste fredagskommentar, som jeg får pr epost – så derfor har jeg ikke så ofte besøkt hans nettsider.

Nå ser han ut til å skrive flere daglige kommentarer igjen, og en leser nevnte for meg noe han skrev sist uke; om pave Benedikts møte med troskongregasjonen. De møttes sist uke for å snakke mest om bioetiske spørsmål, men i sin innledning sa pave tydelige ting om Den katolske kirke as the “one true church” and the necessity of seeking converts to the faith …

In late June, the congregation issued a document on the famous phrase from the Second Vatican Council (1962-65) that the one church of Christ “subsists in” the Catholic church. In essence, the congregation asserted that the phrase means the Catholic church alone possesses the fullness of what it means to be a church.

During the council, some analysts interpreted the phrase “subsists in” as a departure from the traditional claim that the Catholic church is the lone “true” church. When the doctrinal congregation issued its clarification, some leaders of other Christian denominations warned of negative ecumenical fallout.

It’s a critique which Benedict obviously does not accept, insisting that the clarification is actually “necessary for the correct development of ecumenical dialogue.”

England må vende om til Den katolske tro

Dominikaneren Aidan Nichols har nylig utgitt en bok der han ber om full innsats fra katolikker for at England kan vende om til den katolske tro. Jeg ble tipset om dette fra en som leser denne bloggen, men jeg leste om boka allerede for noen få dager siden. Jeg har også sett diskusjoner om hvordan man best skal forstå Nichols. Han ønsker ikke å fokusere på en kamp mot andre kirkelige forsamlinger, men mer direkte på at mennesker må vende om til kristen (og katolsk) tro.

Nichols har også skrevet lignende ting før – se her. Og slik kan vi i dag lese videre i The Catholic Herald:

Convert England to Catholicism, says papal ally

One of Britain’s leading theologians has broken ranks with the ecumenical establishment by calling for Catholics to convert non-Catholics.

Fr Aidan Nichols, the English theologian most closely associated with the thinking of Benedict XVI, has appealed for England to be “re-made” as a Catholic country.

He set out his radical and comprehensive programme for Catholic renewal in a new book entitled The Realm: An Unfashionable Essay on the Conversion of England, published by Family Publications.

In his preface he says that Catholic Christianity should be put forward “not as an occupation for individuals in their solitude but as a form for the public life of society in its overall integrity”.

He admits that the conversion of England is “an absolutely colossal agenda”,

Møtte endelig paven etter 70 års ventetid

Den gresk-katolske kirken i Ukraina kom i fullt fellesskap med paven i 1595, men det var nå pga. politiske problemer 70 år siden biskopene i denne kirken hadde møtt paven, men sist uke skjedde det altså:

For the first time in 70 years, the bishops of the Greek-Catholic Church of Ukraine were able to pay a visit to the tomb of St. Peter and to meet with his successor, Pope Benedict XVI.

“You are welcome, dear brothers, in this house in which intense and incessant prayers have always been said for the beloved Greek-Catholic Church of Ukraine,» the Pope told the bishops.

The ‘ad limina’ visit comes after years of limited freedom for the Greek-Catholic Church.

«Now that your Churches have rediscovered their complete freedom», the Pope said, «you are here to represent your communities, reborn and vibrant in the faith, which have never ceased to feel their full communion with Peter’s Successor.”

Les mer om dette her.

Bønn – det viktigste middelet for å oppnå kristen enhet

«Ved slutten av bønneuken for kristen enhet er vi enda mer klar over at arbeidet for å gjenopprette enheten (selv om det krever hele vår energi og innsats) er langt utenfor våre egne muligheter. Enhet med Gud og med våre brødre og søstre er en gave som kommer ovenfra. Det er ikke opp til oss å bestemme når denne enheten fullt ut skal bli realisert, for det er noe bare Gud kan gjøre.» Dette sa pave Benedikt under den økumeniske bønnegudstjenesten i St. Paulus utenfor muren i Roma sist fredag, og ha la til ast alle måtte be om en slik enhet «uten opphold».

Her er et grundigere referat:

The search for Christian unity must involve «all of our energy and efforts», and the followers of Jesus have joined in this for some time, but this is too great a work for men to achieve on their own; it must be a «gift of God». This is the conviction that lead to the appeal to all Christians to pray, and which this year, which recalls the two thousandth anniversary of the Apostle Paul’s birth, is made concrete in the choice of the phrase «pray without ceasing» as the theme for the Week of Prayer for Christian Unity, which this year is in its hundredth edition.

Like lenge katolsk prest som luthersk prest

I dag var jeg på et interessant økumenisk samtalemøte her i Stavanger, der generalsekretær Ørnulf Steen i Norges Kristne Råd innleda til samtale om hvordan vi her i Stavanger best kan fortsette det økumenisk samarbeidet.

Ved presentasjonen sa jeg at jeg hadde vært katolsk prest i åtte år – og så huska jeg etterpå at det var like lenge som jeg var luthersk prest. Jeg var luthersk prest fra min ordinasjon tidlig juni 1986, til midten av juni 1994, og katolsk prest fra 8. januar 2000 til i dag. Fra nå av vil jeg altså få meir erfaring som katolsk prest enn som luthersk – imteressant å tenke på.

(Men jeg har stadig vært lutheraner mye lenger enn jeg har vært katolikk. Jeg var 39 år da jeg ble tatt opp i den katolske kirke, for litt over 13 år siden. Det spørs om jeg lever til jeg blir 78 år, slik at dette også utjevnes – om det skulle være viktig, da.)

Mer om Den katolske kirke i Dagen/Magazinet

Jeg skrev tidligere om biskop Eidsvigs initiativ overfor familieministeren om forslaget til kjønnsnøytral ekteskapslov. Nå blir jeg tipset fra en leser om at man kan lese artikler i Dagen/Magazinet på Magazinets nettsider (Dagen selv har nesten ingen lenker til artikler). De skriver her videre om biskopens initiativ:

Man kan mene mye om den katolske kirke. Men det er i alle fall et faktum at romerkirken i dag er et av de trossamfunnene som taler klarest og mest entydig til forsvar for de tradisjonelle kristne familieverdiene. I katolsk teologi er ekteskapet faktisk regnet som et sakrament, et Guds nådemiddel, på linje med dåp og nattverd.

… vi har betydelig sans for at den katolske biskopen i Oslo ikke bare sitter stille og ser på at et av hans sognebarn påfører de kristne verdiene i det norske samfunnet en så alvorlig svekkelse som det en kjønnsnøytral ekteskapslov vil innebære. Vi håper han i samtalen kommer til å berøre hvilket ansvar hun påtar seg ved å ved å gå imot kirkens lære på en så dramatisk vis som hun er i ferd med å gjøre.

I så måte kan Bernt Eidsvig tjene som et forbilde for sine bispekolleger i den norske kirke og for kristne forkynnere i alminnelighet. Vi noterer oss at Kirkerådets leder Nils-Tore Andersen mener man har tilstrekkelig med kontakt med myndighetene for å få fremført kirkens syn. Men forskjellen i denne saken er at Eidsvig ber om en samtale med utgangspunkt i at Ramin-Osmundsen er et kirkemedlem.

Kristne må be sammen – sier paven

I gårsdagens audiens tok pave Benedikt (selvsagt) opp temaet om kristen enhet – siden dette temaet alltid står i sentrum denne uka i januer. Paven snakka om de 100 års historie denna markeringa har, om Den katolske kirkes plass i dette, og en hel del om Vatikankonsilets dokument om kristen enhet. (Noen lesere av denne bloggen er fryktelig negative til økumenikk, og de bør lese det paven her skriver grundig.)

Nedenfor følger hele pavens tale i engelsk oversettelse:

Dear Brothers and Sisters,
We are celebrating the Week of Prayer for Christian Unity, which comes to an end Friday, Jan. 25. This day marks the conversion of St. Paul the Apostle. Christians from various churches and ecclesiastical communities come together at this time in unanimous prayer to ask the Lord Jesus for the re-establishment of unity among his disciples.

It is a unanimous plea made with one soul and one heart in response to the Redeemer’s own desire, who turned to our Father at the Last Supper and said, «I pray not only for them, but also for those who will believe in me through their word, so that they may all be one, as you, Father, are in me and I in you,

Luthersk bispenattverd

I Vårt Land i dag skriver Martin Eikeland at biskopene i landets elleve lutherske bispedømmer åpnet bispemøtet på kne ved nattverdbordet i Kristiansand domkirke i går. Her skriver han:

– Vi møtes som kristne mennesker til et kristent fellesskap. Derfor er det helt naturlig å begynne bispemøtet med en gudstjeneste med nattverd, sier biskop Olav Skjevesland i Agder og Telemark.

For første gang har biskopene valgt å flytte møtestedet ut av Oslo. Bispemøtets preses, Olav Skjevesland, er derfor vertskap for et historisk bispemøte.

– Vi har bestemt at et av møtene skal være et annet sted enn i Oslo. Fortsatt skal vi samles to ganger der, men vi ønsker også å komme rundt til hverandre. … ….

Etter salmen «Vår lovsang skal lyde» knelte bispekollegiet ved nattverdbordet, der de fikk vin og brød.

Denne avslutningssetningen var ekstra uheldig, for i Den norske kirke deles jo nattverden ut med ordene. «Dette er Jesu Kristi legeme/blod». Men likevel viser bildet og beskrivelsen hvor stor forskjell det er mellom katolsk og luthersk nattverdsyn og -forståelse.

Pave Benedikt om den økumeniske bønneuken

Under dagens Angelus-bønn brukte pave Benedikt det meste av tida til å snakke om Bønneuken for kristen enhet, som i år feirer 100 år:

Benedict XVI recalled that «today the spiritual sons and daughters of Father Wattson, the Brothers and Sisters of the Atonement, are present in Saint Peter’s Square». This is the religious community that began the tradition of the Week of Prayer for Christian Unity.

He then commented briefly on the theme chosen for the Week this year, «Pray without ceasing» (1 Thess. 5:17). «With this appeal, [Saint Paul] . . . wants to make it known that the new life in Christ and in the Holy Spirit brings the ability to rise above every form of egoism, to live together in peace and fraternal union, to bear each other’s burdens and sufferings willingly. We must never grow weary of praying for Christian unity!».

The pope then invited everyone to participate in the solemn Vespers that he will lead on January 25 at the basilica of Saint Paul’s Outside the Walls, «to invoke from God the precious gift of reconciliation among all the baptised».

Les mer her.

Pave Benedikt om den økumeniske bønneuken

I morgen, fredag 18. januar begynner den økumeniske bønneuka for kristen enhet (i Norge markeres den fra søndag 20. til søndag 27. januar), og pave Benedikt nevnte uka på denne måten i gårsdagens audiens.

The day after tomorrow, January 18, begins the usual Week of Prayer for Christian Unity, which has a singular value this year because it has been 100 years since it was first celebrated.

The theme is St. Paul’s invitation to the Thessalonians: «Pray without ceasing» (Thes 5,17) – an invitation which I gladly make my own and address to the whole church.

Yes, it is necessary to pray without let-up, asking God insistently for the great gift of unity among all the disciples of the Lord.

May the inexhaustible power of the Holy Spirit stimulate us to a sincere commitment towards this unity, so that we may all profess together that Jesus is the only Savior of the world.

En økumenisk talsperson, kjent for sine svært mange konvertitter

Jeg leste et interessant intervju i The Independent med en engelsk prest, som bl.a. kjente Blair-familien svært godt i årevis før Tony Blair nylig ble katolikk, og har hjulpet også svært mange andre mennesker til å bli katolikker. Han er samtidig økumenisk rådgiver i Westminster (katolske) bispedømme i London; en litt vanskelig kombinasjon, kanskje – som vi kan grunne litt på nå som den økumeniske bønneuken snart starter.

… doesn’t Father Seed’s extracurricular work with converts make an already difficult job a great deal tougher? It must be hard, after all, to build ecumenical bridges with other churches when they suspect you are only interested in poaching their members.

To his credit, he doesn’t even blink at the suggestion. «It is,» he agrees, «a paradox. Yes, I accept it is a total and absolute paradox. And I have never been comfortable with it.» But, he offers by way of defence, he took on his official post as ecumenical adviser just at a time when the Church of England was moving finally towards ordaining women, and that meant he found himself in the front line when disgruntled Anglicans started coming over to Catholicism – which bans women’s ordination – in droves. «It is certainly eccentric, though,» he concedes.

The paradox, as he describes it, puts me briefly in mind of a double agent, but then I look at Father Seed and know it can’t be true. He is one of those highly intelligent but essentially childlike men. Clever, open but naive.

Has receiving so many high-profile people into the Catholic Church damaged his personal credibility as an advocate of ecumenism? «There was a time, » he recalls, «when the cardinal [Hume] had an open evening for Anglican clergy thinking of Catholicism. I set out 60 chairs in the Throne Room upstairs. In the end, 300 came. We had informed George – George Carey, the Archbishop of Canterbury – what we were doing, but it did cause tension.»

Skroll til toppen