Økumenikk

Pave Benedikts økumeniske budskap i USA for et par uker siden – der han understreka sannhetsspørsmålet så tydelig, og advarte mot relativismen – er nå oversatt til svensk, og kan leses HER med følgende innledning:

Har de kristna övergivit tanken på att det finns en absolut sanning som man måste vara enig om, och istället låter toleransen och relativismen vara ledstjärnor i ekumeniken? Påven Benedikts tal i USA vid en ekumenisk bönegudstjänst var skarpt när det gäller denna fråga: «Även inom den ekumeniska rörelsen kan kristna vara ovilliga att betona lärans betydelse av fruktan för att det bara skall förvärra i stället för att hela splittringens sår.»

Vi måste istället ge «ett otvetydigt vittnesbörd om evangeliets sanning och dess moraliska undervisning. Detta är det budskap som världen väntar på att få höra från oss. Precis som de första kristna har vi ansvar för att ge ett klart vittnesbörd om ”skälen för vårt hopp”, säger påven i talet.

Les selve teksten i svensk oversettelse (pdf): …

Pavens økumeniske budskap i USALes mer »

I år ettermiddag var en stor gruppe representanter fra mange kirkesamfunn samlet i St Joseph kirke i New York City sammen med pave Benedikt. Her holdt han en interessant tale (hele teksten kan leses her), som flere allerede har kommentert, bl.a. skriver bloggen Rorate cæli slik:

An impressive ecumenical breakthrough. Reject false «prophetic actions». Hold fast to sound teaching.

…»Too often those who are not Christians, as they observe the splintering of Christian communities, are understandably confused about the Gospel message itself. Fundamental Christian beliefs and practices are sometimes changed within communities by so-called «prophetic actions» …

Spennende tale om økumenikk i New York i gårLes mer »

Jeg leste nylig om Allen Hunt, en tidligere metodist-pastor, som ble opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap i januar i år. Det hadde da gått over 15 år siden han for først ble virkelig kjent med katolikker og Den katolske kirke. Det var flere ting som til slutt førte ham inn i Kirken, men han nevner spesielt Kristi virkelige tilstedeværelse i eukaristien:

It was 1991 in Connecticut at Yale University that he befriended a Dominican priest, Father Steven Boguslawski. Both were working on doctorates in New Testament history.

Seeds, in the form of seemingly random meetings with Catholics, took root. As a Protestant, Hunt was intrigued by a visit with Father Steven to a convent of cloistered nuns for Lenten reflections. He was one of few non-ordained men to meet with the women who spend their days in prayer away from society. … A class tour of Rome along with Father Steven showed Hunt the picture of the global Catholic Church. …

En tidligere metodist-pastor er blitt katolikkLes mer »

Pave Benedikt vil til høsten rehabilitere Martin Luther. (!) Ja, dette kan vi i dag faktisk lese i The Times, men vi bør ikke tro noe på det. Realitetene bak oppslaget ser ut til å være at Ratzingers tidligere studenter, som møtes til et uformelt seminar hvert år i september, har tenkt å ta Martin Luther opp til dikusjon i år, og at kardinal Kasper nylig må ha sagt noe positivt om Luther – men så langt vet jeg ikke hva det er. Slik leser vi i Timesonline:

Pope Benedict XVI is to rehabilitate Martin Luther, arguing that he did not intend to split Christianity but only to purge the Church of corrupt practices.

The move to re-evaluate Luther is part of a drive to soften Pope Benedict’s image as an arch conservative hardliner as he approaches the third anniversary of his election next month.

På den svenske, katolske Bengts Blogg leste jeg i dag et interessant innlegg, om en ny blog, Aletheia, som vil prøve å bremse protestanter som blir tiltrukket av Den katolske kirke. Slik skriver Bengt:

Bloggosfären har berikats med en blogg, Aletheia, som försöker fånga upp denna strömning och leda motståndet mot ekumeniken och mot Katolska kyrkan. En dogm som tycks stå skriven i sten hos denna nya inriktning är att Katolska kyrkan är ett antikristligt system. Flera katoliker har försökt bemöta flera av de värsta fördomarna, men det är som om man inte vill lyssna, man har sin föreställning klar, här finns ingen mottaglighet för fakta och intellektuell argumentation. Om logiken inte räcker till för att bemöta katolikerna, så beskylls man för att vara en «katolik light», och så plockar man fram flerhundra år gamla citat ryckt ur sina sammanhang från någon påve eller annat katolskt dokument som bevisar att vi katoliker har fått om bakfoten vad vår kyrka egentligen står för.

Grundarna av Aletheia har upptäckt hur den ekumeniska processen gjort framsteg inom kristenheten under senare år, och nu vill man hindra att denna process fortskrider och vill nå ut till alla pastorer med ett uppror och att sätta stopp för som man säger «tåget till Rom».

Les mer i Bengts Blogg om dette og besøk Aletheia.

Dominikaneren Aidan Nichols har nylig utgitt en bok der han ber om full innsats fra katolikker for at England kan vende om til den katolske tro. Jeg ble tipset om dette fra en som leser denne bloggen, men jeg leste om boka allerede for noen få dager siden. Jeg har også sett diskusjoner om hvordan man best skal forstå Nichols. Han ønsker ikke å fokusere på en kamp mot andre kirkelige forsamlinger, men mer direkte på at mennesker må vende om til kristen (og katolsk) tro.

Nichols har også skrevet lignende ting før – se her. Og slik kan vi i dag lese videre i The Catholic Herald:

Convert England to Catholicism, says papal ally

He admits that the conversion of England is “an absolutely colossal agenda”, …

England må vende om til Den katolske troLes mer »

«Ved slutten av bønneuken for kristen enhet er vi enda mer klar over at arbeidet for å gjenopprette enheten (selv om det krever hele vår energi og innsats) er langt utenfor våre egne muligheter. Enhet med Gud og med våre brødre og søstre er en gave som kommer ovenfra. Det er ikke opp til oss å bestemme når denne enheten fullt ut skal bli realisert, for det er noe bare Gud kan gjøre.» Dette sa pave Benedikt under den økumeniske bønnegudstjenesten i St. Paulus utenfor muren i Roma sist fredag, og ha la til ast alle måtte be om en slik enhet «uten opphold».

Her er et grundigere referat:

The search for Christian unity must involve «all of our energy and efforts», and the followers of Jesus have joined in this for some time, but this is too great a work for men to achieve on their own; it must be a «gift of God». This is the conviction that lead to the appeal to all Christians to pray, and which this year, which recalls the two thousandth anniversary of the Apostle Paul’s birth, is made concrete in the choice of the phrase «pray without ceasing» as the theme for the Week of Prayer for Christian Unity, which this year is in its hundredth edition. …

Bønn – det viktigste middelet for å oppnå kristen enhetLes mer »

I dag var jeg på et interessant økumenisk samtalemøte her i Stavanger, der generalsekretær Ørnulf Steen i Norges Kristne Råd innleda til samtale om hvordan vi her i Stavanger best kan fortsette det økumenisk samarbeidet.

Ved presentasjonen sa jeg at jeg hadde vært katolsk prest i åtte år – og så huska jeg etterpå at det var like lenge som jeg var luthersk prest. Jeg var luthersk prest fra min ordinasjon tidlig juni 1986, til midten av juni 1994, og katolsk prest fra 8. januar 2000 til i dag. Fra nå av vil jeg altså få meir erfaring som katolsk prest enn som luthersk – imteressant å tenke på.

(Men jeg har stadig vært lutheraner mye lenger enn jeg har vært katolikk. Jeg var 39 år da jeg ble tatt opp i den katolske kirke, for litt over 13 år siden. Det spørs om jeg lever til jeg blir 78 år, slik at dette også utjevnes – om det skulle være viktig, da.)

I gårsdagens audiens tok pave Benedikt (selvsagt) opp temaet om kristen enhet – siden dette temaet alltid står i sentrum denne uka i januer. Paven snakka om de 100 års historie denna markeringa har, om Den katolske kirkes plass i dette, og en hel del om Vatikankonsilets dokument om kristen enhet. (Noen lesere av denne bloggen er fryktelig negative til økumenikk, og de bør lese det paven her skriver grundig.)

Nedenfor følger hele pavens tale i engelsk oversettelse:

Dear Brothers and Sisters,
We are celebrating the Week of Prayer for Christian Unity, which comes to an end Friday, Jan. 25. This day marks the conversion of St. Paul the Apostle. Christians from various churches and ecclesiastical communities come together at this time in unanimous prayer to ask the Lord Jesus for the re-establishment of unity among his disciples.

It is a unanimous plea made with one soul and one heart in response to the Redeemer’s own desire, who turned to our Father at the Last Supper and said, «I pray not only for them, but also for those who will believe in me through their word, so that they may all be one, as you, Father, are in me and I in you, …

Kristne må be sammen – sier pavenLes mer »

I Vårt Land i dag skriver Martin Eikeland at biskopene i landets elleve lutherske bispedømmer åpnet bispemøtet på kne ved nattverdbordet i Kristiansand domkirke i går. Her skriver han:

– Vi møtes som kristne mennesker til et kristent fellesskap. Derfor er det helt naturlig å begynne bispemøtet med en gudstjeneste med nattverd, sier biskop Olav Skjevesland i Agder og Telemark.

Etter salmen «Vår lovsang skal lyde» knelte bispekollegiet ved nattverdbordet, der de fikk vin og brød.

Denne avslutningssetningen var ekstra uheldig, for i Den norske kirke deles jo nattverden ut med ordene. «Dette er Jesu Kristi legeme/blod». Men likevel viser bildet og beskrivelsen hvor stor forskjell det er mellom katolsk og luthersk nattverdsyn og -forståelse.

Under dagens Angelus-bønn brukte pave Benedikt det meste av tida til å snakke om Bønneuken for kristen enhet, som i år feirer 100 år:

Benedict XVI recalled that «today the spiritual sons and daughters of Father Wattson, the Brothers and Sisters of the Atonement, are present in Saint Peter’s Square». This is the religious community that began the tradition of the Week of Prayer for Christian Unity.

The pope then invited everyone to participate in the solemn Vespers that he will lead on January 25 at the basilica of Saint Paul’s Outside the Walls, «to invoke from God the precious gift of reconciliation among all the baptised».

Les mer her.

I morgen, fredag 18. januar begynner den økumeniske bønneuka for kristen enhet (i Norge markeres den fra søndag 20. til søndag 27. januar), og pave Benedikt nevnte uka på denne måten i gårsdagens audiens.

The day after tomorrow, January 18, begins the usual Week of Prayer for Christian Unity, which has a singular value this year because it has been 100 years since it was first celebrated.

May the inexhaustible power of the Holy Spirit stimulate us to a sincere commitment towards this unity, so that we may all profess together that Jesus is the only Savior of the world.

Jeg leste et interessant intervju i The Independent med en engelsk prest, som bl.a. kjente Blair-familien svært godt i årevis før Tony Blair nylig ble katolikk, og har hjulpet også svært mange andre mennesker til å bli katolikker. Han er samtidig økumenisk rådgiver i Westminster (katolske) bispedømme i London; en litt vanskelig kombinasjon, kanskje – som vi kan grunne litt på nå som den økumeniske bønneuken snart starter.

… doesn’t Father Seed’s extracurricular work with converts make an already difficult job a great deal tougher? It must be hard, after all, to build ecumenical bridges with other churches when they suspect you are only interested in poaching their members.

Has receiving so many high-profile people into the Catholic Church damaged his personal credibility as an advocate of ecumenism? «There was a time, » he recalls, «when the cardinal [Hume] had an open evening for Anglican clergy thinking of Catholicism. I set out 60 chairs in the Throne Room upstairs. In the end, 300 came. We had informed George – George Carey, the Archbishop of Canterbury – what we were doing, but it did cause tension.»

Den økumeniske bønneuken for kristen enhet nærmer seg (18.-25. januar de fleste steder) og vi blir utfordra til å ha bl.a. bønnegudstjenester sammen med andre kristne – slik pave Benedikt skal 25/1 i Roma, i kirken St. Paulus utenfor murene.

Enkelte forslag til ting man kan gjøre sammen er ikke like gode; som f.eks. å avlyse alle søndagsgudstjenestene og heller gjøre en innsats for lokalsamfunnet den dagen. Katolikker forstår hvorfor dette er et helt sprøtt forslag, og hvis andre kristne ikke forstår det, viser de at de står langt borte fra oss – skriver F. Richard Neuhaus i First Things:

Faith in Action is a program sponsored by three leading evangelical organizations, World Vision, Outreach, and Zondervan publishers. It proposes that churches cancel their services on what it calls “outreach Sunday” and urge their members to use the time to engage in some form of community service instead. “A church that puts its faith into action focuses not on themselves but on Christ’s teaching and his divine example of compassion,” says Zondervan’s director of church engagement. “Our hope is that churches across the country will unite and show their community a true servant’s heart.” …

Økumenisk forslag: La oss droppe søndagsgudstjenesten og gjøre noe annet sammenLes mer »

Den samme biskopen i North Carolina som er svært åpen for at den tradisjonelle latinske messen kan feires i bispedømmet, er også svært åpen for økumenikk. Rent konkret hadde hadde i starten av desember et møte med lutherske biskoper, der de undertegnet en samarbeidsavtale. I en pressemelding fra bispedømmet kan vi lese:

Bishop Jugis had met with both bishops over the past few years to discuss their call to unity and looked forward to the signing. “I have been bishop for four years now and have been waiting for this day since my ordination,” he said.

These objectives include praying for each other; praying together in joint services on the diocesan/ synodical and local levels; observing together such occasions as the Week of Prayer for Christian Unity (Jan. 18-25), which will celebrate its 100th anniversary in 2008; the World Day of Prayer; and Lenten devotions.

Les mer om dette her (pdf-fil).

Kardinal Kaspers foredrag for alle Kirkens kardinaler fredag 23/11 om økumenikk er blitt trykt på italiensk i L’Osservatore Romano, og oversatt til engelsk av www.chiesa – les det her. Han tok i foredraget opp forholdene til fem ulike kirkefamilier:

– with the pre-Chalcedonian Eastern Churches;
– with the Orthodox Churches of the Byzantine, Syrian, and Slavic traditions;
– with the ecclesial Communities born of the Protestant Reformation;
– with the «evangelical» Communities;
– with the Charismatic and Pentecostal Communities.

Med kirkesamfunn som springer ut fra reformasjonen nevnte han både det positive som har skjedd, men også den nye uenigheten som har kommer i etiske spørsmål – implisitt tar han her opp det nye vedtaket om samlevende homofile personer i Den norske kirke.

We now move on to relations with the ecclesial Communities born from the Reformation. Encouraging signs have also appeared in this area. All the ecclesial Communities have expressed their interest in dialogue, and the Catholic Church is in dialogue with almost all of the ecclesial Communities. A certain agreement has been reached in the realm of the truths of faith, above all regarding the fundamental questions of the doctrine of justification. In many places, there is fruitful collaboration in the social and humanitarian sphere. There has been the gradual spread of an attitude of mutual trust and friendship, characterized by a profound desire for unity, which endures even though there are, from time to time, some harsh exchanges and bitter disappointments. In fact, the solid network of both personal and institutional relationships that has been developed is capable of withstanding the occasional tensions. …

Kardinal Kaspers foredrag om økumenikk – sier også litt om situasjonen i Den norske kirkeLes mer »

På en post som handler om noe annet (det er ofte slik), om utmelding fra Den norske kirke, har det utvikla seg en samtale om gifte prester og deres stilling, bl.a. om deres ordinasjon er annerledes enn de ugifte prstenes. Siden jeg selv er en gift prest, interesserer dette meg en del.

En person skrev her i sin kommentar: “Gifte ortodokse prester må utvilsomt forholde seg anderledes til eucharistien, noe Vatikanet også ofte nevner.” Jeg svarte denne personen slik: «Som gift prest må jeg si at jeg ikke forstår hva du mener; hvordan ekteskapet påvirker forholdet til eukaristien for ortodokse eller katolske prester?»

Personen som hadde skrevet det første sitatet her, visste ikke noe mer om dette, men i dag kom det en ny kommentar om dette temaet: «Jeg vet ikke hvordan det er i alle ortodokse kirker, men i den greske ortodoksien er det ikke “ok” å være gift prest. Det er riktig at dersom en mann er gift, eller klarer å finne seg en kone før de teologiske studier er over, kan han bli gift “prest”, og ja, det er riktig at han ikke kan gifte seg etter ordinasjonen. Når jeg setter “prest” i anførsel er det fordi den gifte presten ikke kan ha sogneansvar, dvs. kan ikke bli sogneprest, og dermed selvsagt ikke biskop, eller bekle andre kirkelige embeter i den greske ortodoksien. Men han kalles “papa” som de andre. Så, en gresk mann som har kall til å bli fullt ut prest, han lever sølibatært hele livet som våre prester. En ugift gresk mann som vil tre inn i kirken, men ikke vil ta skrittet fullt ut, kan dermed gifte seg i studietiden, og får et begrenset ansvarsområde. En gift, gresk mann som vil tre inn i kirken, kan bare gjøre det som gift gresk mann, dvs. får et begrenset ansvarsområde. I den katolske verden blir slike menn som oftest diakoner. I tillegg kan Kirken gi dispensasjoner til konverterte, tidligere prester fra andre kirkefelleskap. I likhet med de greske, gifte prestene, har de begrenset ansvarsområde. Jeg har forstått det slik at den vielsen en gresk gift mann får, tilsvarer vielsen av permanente diakoner. Men jeg vet ikke om de greske gifte prestene kan konsekrere eller ikke.»

For meg ser det ut til å være et par feil i dette avsnittet. Så vidt jeg vet kan gifte ortodokse prester ha sogneansvar, men ikke bli biskoper. Så vidt jeg også vet er det bare ett presteembede, og alle som prestevies har tidligere vært diakonviet – dette er likt i de ortodokse kirkene og Den katolske kirke. I Den katolske kirke er sølibatet en kirkelig disiplin som Kirken ønsker, men det er ingen teologisk forskjell mellom en gift eller en ugift prest. Hvis andre kjenner mer til dette spørsmålet, må de gjerne informere oss.