Økumenikk

Vårt Land har nå sist lørdag en større artikkel om biskop Lønnings innlegg på bispesynoden i Vatikanet. På forsiden står det at han «Taler paven midt imot». Han «Ba paven åpne nattverdbordet» og sier at han egentlig var ganske snill i sitt innlegg. Artikkelen i Vårt Land kan leses her. (Oppdatering: Denne lenken fins ikke lenger.)

Jeg har selv skrevet et leserinnlegg til Vårt Land, siden jeg ikke vær særlig enig med Lønning. Der sier jeg at:

Det er jo faktisk to svært sentrale spørsmål Kirken må avklare før den eventuelt kan åpne nattverdbordet for protestanter. 1) For å åpne Den katolske kirkes nattverdbord må man kunne slå fast at man er tilstrekkelig enige i viktige trosspørsmål, inklusive selve sakramentforståelsen. 2) For å tillate katolikker å delta i protestantiske nattverdhandliner må man kunne slå fast at den protestantiske bispe- og presteordinasjonen er fullt ut gyldig, slik at nattverden som feires der er den samme som den katolske nattverden.

Til nummer 2 av disse spørsmålene gjenstår det ganske mye før man kan komme til enighet, til spørsmål 1 litt mindre, men heller ikke der er man kommet i mål. Det mest konstruktive etter min mening er å komme med konkrete innspill som kan løse disse gjenstående problemene.

HELE LESERINNLEGGET KAN LESES HER

Til min overraskelse har biskop Per Lønning vært invitert med i bispesynoden i Roma, som pågår i disse dager. Tirsdag ettermiddag fikk han ordet og snakket (mest) om skuffelsen over mangelen på nattverdsfelleskap mellom katolikker og lutheranere/protestanter.

Jeg syns vel ikke hans innlegg var så veldig interessant eller nytenkende (ut fra det utdraget jeg selv har lest av det), kanskje virket det mer som en repetisjon av gamle synspunkter. Felleskommunion er selvsagt et mål for kristne, men den siste utviklingen i de anglikanske og lutherske kirker har vel ikke gjort det lettere å få dette til. Etter mitt syn vil det være mer fruktbart å finne ut hva som må til for at man kan ha felles nattverdbord.

Deler av hans innlegg kan leses her

I USA er det nettopp kommet ut en bok med tittelen: «Is The Reformation Over?: An Evangelical Assessment Of Contemporary Roman Catholicism.» Selv om bokens innhold ikke er like dramatiask som tittelen, viser likevel forfatterne, Mark Noll og Carolyn Nystrom, at forholdet mellom evangelikale og katolikker er blitt mye bedre de siste årene.

LES ET INTERVJU MED MARK NOLL HER

I dag leste jeg en nyhetsmelding fra www.zenit.org om et nært forestående dokument fra den lutherske – romersk-katolske enhetskommisjonen om hva det betyr at kirken er katolsk. Jeg må innrømme at jeg ikke var klar over at noen arbeidet på et slikt dokument – og det blir veldig interessant å se hva det kan inneholde av enighet. Meldingen lød slik:

BARI, Italy, SEPT. 26, 2005 (Zenit.org).- The Holy See and the Lutheran World Federation are in the final stages of the writing of a joint document «on the Church’s apostolicity and apostolic succession.»

The work is being done at a meeting of members of the Lutheran-Roman Catholic Commission on Unity. The Pontifical Council for Promoting Christian Unity is the host of the meeting, which ends Thursday.

The commission members are discussing a comprehensive draft report, with the aim of making the document ready for publication in 2006.

The dialogue, which began in 1967, is held by the Lutheran-Roman Catholic Commission on Unity under the auspices of the Lutheran World Federation and the pontifical council on Christian unity.

This is the last meeting in the present phase of the dialogue. Published reports of the international Lutheran-Roman Catholic dialogue include «The Eucharist» (1978); «Ways to Community» (1980); «The Ministry in the Church» (1981); and «Facing Unity» (1984).

In 1999 a joint document was published on the doctrine of justification, which resolved the principal disagreement with Martin Luther and to which the Methodists hope to adhere «next year,» said Cardinal Walter Kasper, president of the pontifical council on Christian unity.

I Vårt land for 21/9 ble det omtalt en undersøkelse foretatt av Paul Leer-Salvesen, om presters syn på samboerskap, homofili og fortapelsen. De 19 prestene som var intervjuet ville f.eks. alle la være å kalle samboerskap for synd. Leer-Salvesen konkluderer med følgende råd til DNKirke: «Kirken bør offentlig gi uttrykk for at den aksepterer forpliktende samboerskap som forenlig med kristen etikk. Kirken bør ta et offentlig oppgjør med synet på fortapelse som evig fysisk pine i helvete. Kirken bør åpne for homofile partnere i alle stillinger.»

Det var litt sjokkerende at en så stor del av prestene helt har forlatt disse kristne moralnormene. Utnevnelsen av ny biskop i Fredrikstad viser også denne holdningen ganske tydelig, gjennom at så mange har godtatt den nye biskopens syn på homofili.

Det kan virke som de fleste protestantiske kirker er ut av stand til å holde fast på en bibelsk etikk; det er visst nesten bare katolikkene man kan stole på nå for tiden. (!) Denne mangelen på styring og autoritet i den lutherske kirke var forøvrig en av mine egen første grunner til å bevege meg i retning av Den katolske kirke for 12-13 år siden.

VÅRT LANDS ARTIKKEL KAN LESES HER

Her legger jeg ut hele oppropet mot en kjønnsnøytral ekteskapslov, som jeg for noen uker siden undertegnet. Det begynner slik:
«Åpent brev fra kristne ledere om kjønnsnøytral ekteskapslov
Landsmøtene for Ap, RV, SV og Venstre har i vår programfestet at Norge bør innføre en såkalt kjønnsnøytral ekteskapslov. En slik lov vil ikke lenger definere ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, men være «nøytral» i forhold til kjønn.»

LES HELE OPPROPET HER

Nettstedet www.chiesa, som jeg ofte leser, trykket 1/9 alle økumeniske taler og kommentarer pave Benedikt fremføre under sitt opphold i Tyskland i august. ARTIKKELEN KAN LESES HER

Avisen Dagen har også lest samme artikkel og skriver om den på lederplass mandag 5/9. De legger vekt på at pave Benedikt «finner det bedre å fokusere på Guds ord enn på institusjonsbasert økumenisk dialog».

Les hele lederartikkelen her

Sist uke «dristet» jeg meg til å skrive under på et opprop mot den kjønnsnøytral ekteskapsloven som er foreslått innført i Norge. Jeg sier «dristet», siden jeg vel i stor grad ble stående sammen med kirkeledere som på mange områder står langt borte fra Den katolsk kirke.

Innholdsmessig er det ikke tvil om at vår kirke aldri kan akseptere slike ekteskap. 5. september i fjor uttalte bl.a. vår biskop seg slik i avisen Dagen:

Den katolske biskopen, med sete i Oslo, Gerhard Schwenzer, håper alle norske kirkeledere vil avvise forslaget:
Å vie personer av samme kjønn, strider helt klart imot Skaperens mening med ekteskapet. Han skapte mennesket i sitt bilde, som mann og kvinne. Han gav dem i oppdrag å være fruktbare og befolke jorden, understreker den katolske biskopen. Han viser dessuten til at Jesus uttrykkelig henviste til denne skapelsesberetningen, da han understreket at mann og kvinne skulle leve i et livsvarig og trofast fellesskap. Dette innebærer at Den katolske kirke ikke kan anse et forhold mellom to personer av samme kjønn som et ekteskap eller en familie, konkluderer biskop Schwenzer.

Avisen Dagen skriver om oppropet: «En rekke kristenledere i Bergen advarer nå i et opprop mot en kjønnsnøytral ekteskapslov. Det understrekes at viktige samfunnsverdier og bibelske prinsipper står på spill.»

Her kan man lese artikkelen i Dagen

Før pave Bendikt reiser til Tyskland til Verdensungdomsdagene denne uken spekuleres det litt om hvordan hans forhold til den lutherske kirke er og vil bli. John Allen skriver om dette i siste utgave av Word from Rome, og nevner bl.a. fra fullførelsen av rettferdiggjørelses-dokumentet (noen sier at Ratzinger var den som skapte problemene, mens andre sier som her at det var han som berdet avtalen):

Later, Ratzinger played a key role in rescuing an agreement with the Lutheran World Federation on the doctrine of justification. It was announced to much fanfare in June 1998, then seemingly unraveled, and rolled out again in June 1999. The heart of the agreement was this sentence: «By grace alone, in faith in Christ’s saving work and not because of any merit on our part, we are accepted by God and receive the Holy Spirit, who renews our hearts while equipping us and calling us to good works.»

When the agreement seemed to founder, German media reported that Ratzinger had torpedoed it. On July 14, 1998, Ratzinger published a letter in the German newspaper Frankfurter Allgemeine calling those reports a smooth
lie.» He said that to scuttle the dialogue would be to «deny myself.» On November 3, 1998, a special ad hoc working group met at the home of Ratzinger’s brother Georg in Regensburg, Bavaria, to get the agreement back on track. Lutheran Bishop Johannes Hanselmann convened the group, which consisted of Hanselmann, Ratzinger, Catholic theologian Heinz Schuette and Lutheran theologian Joachim Track.

Les hele kommentaren her

Den kjente teologen Carl E. Braaten skriver om problemer den lutherske kirke i USA har, og som har ført til at mange kjente lutherske teologer og pastorer har gått over til den katolske eller ortodokse kirken. Hvorfor skjer dette, spør han.

bq. An Open Letter to Bishop Mark Hanson From Carl E. Braaten

bq. Dear Bishop Mark Hanson:

bq. Greetings! I am writing out of a concern I share with others about the theological state of affairs within the Evangelical Lutheran Church in America. The situation might be described as one of “brain drain.” Theologians who have served Lutheranism for many years in various capacities have recently left the ELCA and have entered the Roman Catholic Church or the Orthodox Church in America.

bq. Why?

bq. When Jaroslav Pelikan left the ELCA and became a member of the OCA, I felt it was not terribly surprising. …. A short time before that Robert Wilken, a leading patristics scholar teaching at the University of Virginia, left the ELCA to become a Roman Catholic. Then other Lutheran theological colleagues began to follow suit. …. Why? Leonard Klein, pastor of a large Lutheran parish in York, Pennsylvania, and former editor of Lutheran Forum and Forum Letter, last year left the ELCA to study for the Roman Catholic priesthood. Why? This year Bruce Marshall, who taught theology for about fifteen years at St. Olaf College and was a long-standing member of the International Lutheran-Orthodox Dialogue, has left the ELCA to enter the Roman Catholic Church. Why? David Fagerberg, formerly professor of religion at Concordia College, although coming from a strong Norwegian Lutheran family, left the ELCA for the Roman Catholic Church, and now teaches at the University of Notre Dame. Reinhard Huetter, a German Lutheran from Erlangen University, came to the Lutheran School of Theology at Chicago fifteen years ago to teach theology and ethics, now teaches at Duke Divinity School, and this year became a Roman Catholic. Why? Mickey Mattox, a theologian who recently served at the Lutheran Ecumenical Institute in Strasbourg and now teaches at Marquette University, has recently begun the process of becoming a Roman Catholic.

bq. In all these cases the transition involves spouses and children, making it incredibly more difficult. Why are they doing this? Is there a message in these decisions for those who have ears to hear?

LES HELE BREVET HER

Tidligere episkopal prest Alvin Kimel i Johnston, Pennsylvania, USA, skriver her om hvorfor han ble katolikk istden for ortodoks. Hovegrunnene var 1: I am troubled by Orthodoxy’s “Easternness.” og 2: I am troubled by the absence of a final court of appeal in controversies of faith and morals.
(Oppdatering: Denne lenken fins ikke lenger.)

Leonard Klein, sogneprest i Christ Lutheran Church, York, Pennsylvania, USA, ble katolikk for snart to år siden – jeg har lest hans begrunnelse på nytt i dag. I sitt brev til sin menighet skrev han i 2003:

bq. «I have come to believe that in the Reformers’ proper intention to fix genuine problems in the late medieval church, they made a number of serious mistakes that cannot now be corrected. We lost the ancient apostolic form of governance by bishops, a vibrant sense of a communion in prayer with the saints living and dead, and a full understanding of how God changes people through the Gospel and leads them to holiness. We lost continuity and we lost a clear understanding of the role of holy Tradition.»

«LES HELE HANS BEGRUNNELSE FOR Å BLI KATOLIKK»: http://aomoi.net//blog/fil/05mai_klein_convert.htm – et stykke ned på siden kan man også finne hans refleksjoner etter 1 1/2 år som katolikk.

Den episkopale presten Alvin Kimel i St. Mark’s Church i Johnston, Pennsylvania, USA, offentliggjorde for noen få dager siden at han vil gå ut av den episkopale kirke og bli katolikk, mest pga. den læremessige utglidningen.
«LES HANS BREV TIL MENIGHETEN HER»:http://pontifications.classicalanglican.net/?p=901 og «LITT MER AV BAKGRUNNEN HER»:http://pontifications.classicalanglican.net/?p=899

Jeg ble ganske skuffet da jeg leste Vårt Land i dag. Halvor Nordhaug forklarer at han i lengre tid har ment at homofile samboende har valgt den beste og mest stabile løsning, og derfor gjerne må motta nattverden. Om slike personer også kan ordineres til prestetjeneste overlater han til kirkemøtet å bestemme.
Det jeg syntes var mest urovekkende var likevel Nordhaugs argumentasjon: Utvilsomt er NT mot et aktivt seksualliv mellom homofile, men de kristne (også konservative) har allerede godtatt mange ting som Bibelen ikke åpner for, bl.a. gjengifte, derfor kan/må vi også godta homofil praksis. Når man argumenterer på denne måte, er det da noe som halst man ikke skal måtte godta?

Jeg har dristet meg til å skrive et par leserinnlegg til Vårt Land og Dagen. I Dagen er det en fortsettelse av mitt innlegg for et par uker siden (se min blog for 19. april) om de mest avgjørende skillelinjer blant kristne i vår tid. «LES MITT INNLEGG»: http://aomoi.net/odv/artikl/av0505dg.htm

I Vårt Land skrev jeg i går et innlegg som en kommentar til protesten fra protestanter når vi katolikker er forsiktige med å bruke ordet kirker om de protestantiske «kirkelige sammenslutninger». Jeg har ganske enkelt skrevet hva som er Kirkens offisielle syn på dette. «LES INNLEGGET HER»: http://aomoi.net/odv/artikl/av0505vl.htm

I L’Osservatore Romano fra 22/11, 29/11 og 6/12 2000 er det et langt intervju med kardinal Ratzinger som tar opp spesielt de protestantiske kirkesamfunns kritikk av dokumentet Dominus Iesus; at katolikker ikke vil kalle disse gruppene kirker i ordets fulle betydning.
«Intervjuet kan leses her»:http://www.ewtn.com/library/Theology/OBDOMIHS.HTM
Selve dokumentet Dominus Iesus KAN LESES HER.

I Vårt Land i går var det et spørsmål om hvordan de protestantiske kirkesamfunn og prostestantiske prester ble oppfattet av katolikker. Dette spørsmålet er ganske enkelt på papiret – de er akseptert et stykke på vei, men ikke fullt ut – det er ikke like enkelt å finne ut hva slags konsekvenser dette skal få i praksis i alle sammenhenger.
I Vatikanets dokument DOMINUS IESUS fra år 2000, står det bl.a. i artikkel 17: «… the ecclesial communities which have not preserved the valid Episcopate and the genuine and integral substance of the Eucharistic mystery, are not Churches in the proper sense.»

LES MER HER.

Mandag 25. april la pave Benedikt vekt på bl.a. andre kristnes deltakelse i både sorgen og gleden i den katolske kirke – og snakket fransk under denne delen av pressekonferansen.

«In greeting the delegates of the Orthodox Churches, the Eastern Orthodox Churches and the ecclesial communities of the West, he noted how «welcome» their presence was both yesterday in St. Peter’s and in the days of mourning for and the funeral of Pope John Paul II. He told them their tribute at that time «went well beyond a simple act of ecclesial courtesy. … Your participation in the mourning of the Catholic Church for his death showed how true and how great is the common passion for unity.»

«In greeting you, I would like to thank the Lord,» said the Pope, «Who has blessed us with His mercy and has infused in us a sincere disposition to make His prayer – ‘ut unum sint’ – our prayer.»

Speaking French, Benedict XVI called this morning’s meeting «significant as it permits the new bishop of Rome, pastor of the Catholic Church, to repeat to you, with simplicity, ‘Duc in altum’ (Put out into the deep).» He added that he wished to «reaffirm the irreversible commitment» undertaken at Vatican Council II, and since then, to stay «on the path towards full unity desired by Jesus for His disciples. … Your presence, dear brothers in Christ, beyond what divides us and throws shadows over our full and visible communion, is a sign of sharing and support for the bishop of Rome, who can count on your support to follow» this path.

Jeg har skrevet og fått antatt et leserinnlegg til avisen Dagen om forholdet mellom katolikker og protestanter, se min blog for 18/4. Her er innledningen:

Er ingenting forandret i forholdet mellom katolske og protestantiske kristne?

Avisen Dagen har hatt fire interessante lederartikler nylig i forb. med pave Johannes Paul II’s død. Spesielt de to første av disse var hyggelig lesning for en katolikk; Dagen skriver nå så positive ting om paven og Den katolske kirke at det i historisk lys er ganske ekstraordinært.

Men samtidig som Dagens lederartikler er svært positive til vår pave, syns jeg de er helt bombastiske på at reformasjonens hovedspørsmål er like fastlåste nå som den gang. Dette overrasker meg en hel del, siden reformasjonen i forholdsvis stor grad kom pga. misforståelser, som nå er blitt oppklart, misbruk i Den katolske kirke, som det for lenge siden er blitt ryddet opp i, personlige motsetninger, som vi nå ikke lenger har med oss, og flere læremessige forskjeller som gjennom økumeniske samtaler har vist seg å være litt mindre alvorlige enn man en gang mente.

F.eks. nevner Dagens leder … …

Les resten av innlegget mitt her.